Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Splinter Cell: Conviction

Jeg har hatt dette spillet i omtrent en måned nå, og jeg føler inderlig at tiden er inne for å senke dommen.

Sam Fisher er altså tilbake, og denne gangen sintere og eldre enn noensinne. Datteren hans er død, og han vil ha hevn på morderen. Lenge har han trodd på at datteren ble drept i en bilulykke, overkjørt av en full idiot. Men en dag på en restaurant i utlandet blir han kontaktet av hans gamle oppdragsbriefer, Anna Grimsdottir. Hun forteller ham om datterens virkelige skjebne, og hjelper ham på veien til hevn. Nå er det en stund siden jeg spilte spille sist, så tilgi meg hvis jeg fortalte noe i feil rekkefølge. Det var i hvert fall noe sånt som skjedde.

Grafikken i Splinter Cell Conviction er virkelig noe eget. De smarte lys/skygge - effektene er noe av det mest imponerende og oppfinnsomme jeg har sett i et spill på lenge, og fortjener absolutt en egen anerkjennelse. Spillet forteller også en ganske rask og mørk fortelling, som gjør at grafikken også går perfekt i et med de historien. Aldri har det sett like stilfullt ut å hoppe ut fra skyggene som Sam Fisher, slå terroristene ned i bakken, og brekke nakken deres. Grafikken har tatt et stort sprang fra den helt greie grafikken vi fikk se i Double Agent. Realistiske, raske animasjoner gjør seg også godt i denne grafikksterke perlen av et spill.

Når det kommer til gameplayet er det mye som kan sies. For det første kan man si at det har blitt raskere og lettere enn noen sinne. Jeg var aldri helt fan av gameplaymekanismen i de tidligere Splinter Cell spillene. Vanskelig, innviklet og tregt er bare stikkord. Men i dette spillet er alt som det skal. Med rask animasjon kommer rask kontroll. Sam beveger seg altså fortere og mer elegant gjennom skyggene i spillet. Den enkle og forståelsesbare mekanismen er ikke bare det beste jeg noensinne har opplevd i et Splinter Cell spill, det er beste jeg noensinne har opplevd hele mitt lange gamingliv! Et mesterverk uten like!

Musikken i spillet er også forandret og nøye gjennomtenkt. De har erstattet den litt James Bond aktige elektriske musikken med litt mer tradisjonell klassisk musikk. Når du er inkognito og gjemt, vil det være minimalt med musikk, med mindre det må være lyd for å sette det hele i et mer dramatisk perspektiv. Men når du kommer i lyset for terroristene forandrer musikken seg til en fortslående, nervepirrende låt, som virkelig får deg til å handle raskt for ikke å bli tatt. Lydene i spillet er realistiske nok til at du får en god opplevelse uansett våpen, angrep, eller replikk.

Spillet gir også muligheten til å spille flere samlet, gjennom spillets co-op funksjon. Da kan to spillere spille sammen gjennom en egen samarbeidshistorie. Dette er også et sterkt ledd som gjør opplevelsen og holdbarheten større. To spillere kan i tillegg også velge mellom fire multiplayer modes. Hunter; spillerne skal samarbeide om å drepe alle terroristene i området. Face Off; to agenter mot hverandre, som konkurrerer om å drepe flest terrorister. De kan også drepe hverandre. Last Stand; man skal beskytte en maskin fra terroristene. Infiltration; man er nødt til å enten kjøpe den eller vinne den via uPlay. Den går ut på at man skal drepe alle i området, og hvis man blir oppdaget er det Game Over. Disse modusene gjør at spillet får en lang holdbarhet og mange verdier. Et skikkelig smart trekk fra utviklerne.

Konklusjon

Splinter Cell er et av de desidert beste spillene jeg har spilt. God og smart grafikk, varierende musikk, og raskt og enkelt gameplay er alt som former spillet. I tillegg til en engasjerende historie og en flott co-op, som er der for å forsikre seg om at du skal tilbringe mye tid foran tv'n, med et smil i ansiktet. Fantastisk!

Medlemsanmeldelser7
Samlet karakter: 7.7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10