Heavy Rain

Quantic Dream har lenge jobbet med denne stortittelen, men når den først kommer ut, er dette et spill som blir oppslukt av mengder av spill som satser online? Eller har Quantic Dream laget et spill som er mesterlig utført, og som ikke vil bli spist levende?

Historien starter med at du står opp som arkitekten Ethan Mars, han bor i en stor villa, med kona og barna sine. Kona kommer hjem fra butikken. Sønnen til Ethan har 10 års bursdag, denne dagen, så forberedelsene er i for fullt i gang. Etter bursdagselskapet skal Ethan og familien på kjøpesenteret. Den andre sønnen, Shaun og kona, drar for å kjøpe sko. Ethan og Jason blir så værende. Jason spør så om å få en ballong, og får det, men når Ethan skal betale så stikker han av. Han skal så finne sønnen, der du kjemper deg igjennom en stor folkemengde. Dette resulterer at Jason løper ut av kjøpesenteret. Da Ethan kommer ut, så er han på vei til å bli påkjørt, så han hopper foran sønnen sin. Jason dør, men Ethan havner i koma.

Han våkner opp av koma etter 2 år, han lider nå depresjon, skrekk for store grupper og blackouts. Disse psykotiske sykdommene har en sentral rolle i spillet. Han bor nå i et elendig hus, er skilt fra kona, og lever med den sønnen som overlevde, Shaun. Da en morder kommer inn i bildet, ved navn The Origami Killer, starter dramaet! Det som kjennetegner morderen, er at han dekker offerets ansikt med gjørme, dreper 8-12 åringer, det er alltid ved en jernbane, det regner, det er alltid orkide pollen i luften, de har vært døde i minst 12 timer, ble drept ved å bli druknet og ikke minst de har en origami figur i hånden. Som sikkert er lett å forutse så blir Shaun kidnappet.

Så nå skal Ethan finne morderen før det er for sent. Dette gjør han ikke alene. Norman Jayden, en FBI-agent, Scott Shelby, som er rekruttert til å finne morderen av ofrenes mødre, og Madison Paige, en fotojournalist. Her kommer effekten, parallell handling inn i bildet. Hver enkel person har hver sin historie som knyttes sammen. Dette er et godt trekk av Quantic Dream, og er utført med presisjon.

Grafikken i dette spillet er definitivt dyster og mørk, noe som gjenspeiler den dramatiske historien. Dette spillet har en virkelig god grafikk, som er virkelig utrolig detaljert. Miljøforandringer er et stort tema, siden alt er lyst og fargerikt på de stundene som skal være glade, og de som er triste er mørke. Denne miljøforandringen er veldig sentral.
Grafikken er som sagt vel dyster, dette gjør de eksepsjonelt bra. De bringer det mørke og litt slitte ansiktet til Ethan til liv. Og dette gjør de vellykket. Det er sjeldent at spill klarer å bringe budskapet bare med bruk av grafikken.

Det som gjenspeiler tittelen er at det alltid regner på spillet, dette er symbolsk. Dette er også et virkemiddel, fordi når det regner er det enten er symbol på en dårlig eller dyster dag. Eller så er det fordi når det regner trekkes smilebåndet ned, og gir deg den triste følelsen.
Det som er litt synd med grafikken er at enkelte karakterer ser helt livløse ut eller rett og slett ser glade ut på triste stunder. Lauren, som tidlig i spillet kommer, har mange ganger veldig rare ansiktsutrykk som ikke samsvarer med det de triste scenene prøver på og dette for meg er litt dumt.

Musikken i spillet er meget godt redigert, brukt og spilt. Man har enten felespilling som skal være intenst på de ulike scenene som er enten spennende, men skal være intense. Dette er bra komponert, hardt felespill, som virkelig reflekterer de dramatiske og spennende vendepunktene. Dette er rett og slett en praktfull jobb.
Når Ethan memorer over den tiden han hadde med Shaun og Jason, er det trist musikk. Så de to "sangene" går i loop hele tiden, slik at du skal få den intense følelsen og den triste følelsen. Så musikken i dette spillet er veldig godt komponert, med blandinger av frykt, spenning og tristhet som danner et slags innflytelse som du kommer til å nyte hvis du spiller dette!

Stemmeskuespillet er derimot middelmodig. Det er enkelte karakterer som har kjedelige dialoger og har absolutt kjedelige stemmer. Dette er litt synd for ellers ville musikk og lyd vært helt perfekt. Ellers er stemmeskuespillet greit nok, det er enkelte med stemme som passer helt perfekt og noen som virkelig burde ha blitt byttet ut.

Gameplayet er nokså annerledes enn andre spill. Man kan si at den er veldig unik. Man må holde inne R2 for å gå, greit nok, men det kan være stressende når man skal gå en lang strekning. Også når man går den lange strekningen må man holde R2 inne hele tiden. Dette er egentlig veldig negativt. Når det kommer til kjapp action, da er kontrollende brukbare.
Den kan ødelegge mye, når for eksempel skjermen ikke er informativ nok. Da mener jeg at det er irriterende å se forskjell på når man skal holde inn X, eller når man skal trykke på den flere ganger. Dette er faktisk skjebnesvangert i et slikt spill. Du ville komme over et par ganger der frustrasjon tar overhånd. Dette fordi man spiller et spill der man må være kjapp, og når kontrollene blir smålig ødelagte når skjermen signaliserer noe du skal gjøre, så klarer man det ikke fordi det er for lite signalisering.

Det som også kan være veldig slitsomt er når man skal dra den høyre analogen til diverse sider, som for eksempel først til høyre så skal den gå buet nedover. Dette kan være litt slitsomt og irriterende. Også er det enkelte ganger da sensitiviteten din spiller deg et puss. Dette er da man skal dra analogen veldig forsiktig til den lokalisasjonen du har blitt beordret til, men du kan ikke gjøre det får sakte, får da går det litt vel tregt for systemet. Disse elementene på gameplayet er veldig slitsomt, men det er også veldig nyskapende og kreativt.

Spillet er omtalt som en interaktiv film, dette fordi det alltid er muligheter for å dø. Dette er veldig nyskapende og de å gjøre det på en genuin måte, som får mange til å ha lyst til å spille igjen. For spillet er virkelig genialt. Holdbarheten er eksepsjonelt bra til å bare vare 10 timer. Fordi alle valgene vil gå utover noe. Dette er et positivt virkemiddel som får mange til å spille dette på nytt.
Jeg spilte to ganger, og elsket det begge gangene. Litt synd at det er samme morderen når spillet går mot slutten, men det var umulig å gjøre forskjellig. Når en person dør i dette spillet, vil avsluttingen være helt annerledes, og du vil ikke oppleve alle stundene med denn personen. Første gang for meg døde 2 av hovedpersonene, men på andre gang, døde 3! Så det er et tegn på at spillet har en god gjenspillingsverdi. Det er ikke mange spill som man har så mange valg på og ikke så mange muligheter heller!

Min konklusjon:

Wow, Heavy Rain er alt jeg hadde håpet på. Ikke bare er det en fantastisk historie, men spennende bruk av musikk og gameplay. Dessverre er det ikke alt som klaffer for dette spillet. Jeg savner litt mer variert og mer informativ signalisering av gameplayet. Jeg ville heller likt at gå knappen var X eller en av piltastene. Eller rett og slett bare en analog. Dette hadde vært smart. Men de klarer nesten alt perfekt. Heavy Rain, er et vakkert spill!

Grafikk: 9/10 - Enkelte tabber som minker karakteren, som Lauren. Men ellers helt praktfullt bruk av grafikk.

Lyd: 9/10 - Et av de viktigste elementene i spillet, de har virkelig god bruk av musikk og lydeffekter. Litt synd med stemmeskuespillet!

Historie: 10/10 - Kommer aldri til å glemmes!

Gameplay: 7/10 - Helt fryktelig i starten, lettere etter hvert inn i spillet. Men pluss for å være kreativ og nyskapende.

Holdbarhet: 10/10 - Eneste som er synd, er at det er samme morderen uansett. Dette trekker jeg ikke ned, fordi dette spillet har virkelig god gjenspillingsverdi!

Pluss: God historie som vil aldri glemmes, grafikk som opptrer som en gudegave, lyden, holdbarheten!

Minus: Gameplayet og stemmeskuespillet.

Beste øyeblikk: Når du finner ut hvem morderen er.

Verste øyeblikk: Når Jason dør.

Hvor langt er du villig til å gå, for å redde noen du elsker?