Monster Hunter Tri

Har du noen gang lurt på hvordan det ville sett ut om alskens mytiske drager og dinosaurer ennå bodde på jorda? Og hvordan ville det vært om det nærmeste man kom strøm var fra strømførende dyr? Monster Hunter Tri er svaret på de spørsmålene, og det svaret er et omfattende et.

Jeg husker ennå første gang jeg satte meg ned med et Monster Hunter-spill. Det var ikke å finne i norske hyller, men en sommerferie utenlands og et skudd i blinde etter, satte jeg meg foran PS2'en med håp i hjertet. Og det tok ikke lang tid etterjeg hadde satt meg ned med det før det dannet et av mine beste spillminner fra 'barndommen'. Dermed var det med stor nostalgi og glede jeg slapp dette spillet inn i varmen da jeg så det i spillhylla på den nærmeste butikken, og spurtet hjem for å se hvordan MH-ånden var ivaretatt.

Og det var ikke dårlig. Åpningsscenen vekket instinktene, og jeg fikk gåsehud i takt med musikken. En kort file-name-character-creation senere, og jeg var inne. Man har to veier å gå når man velger karakteren sin: Village, som er kort forklart som offline, og City, altså online. Som en god onlinespiller valgte jeg Village for å forfriske minnene, kontrollen og rustningen, for ingen vil drepe et monster med en mann som kun går rundt i bokseren.

Offlinedelen starter med en kjapp visuell introduksjon til problemstillingen, og kaster deg deretter rett inn...i How to play-delen.
Dette er antageligvis et av spillene med mest omfattende forklaringer på hvordan man skal spille. For det tar deg nok en time å komme gjennom dette hvis ikke du spammer deg gjennom alt, som gjør at det tar to.

For du skjønner, kjære leser, det er ikke bare å lære hvordan man slår i dette spillet.Man må også vite hvordan man hakker, fanger, svømmer, griller... Listen er lang, men vet man ikke dette, er slaget allerede tapt. Noe annet er kontrollsystemet. Tenker du å spille med wimmote/nunchuk-komboen? Glem det. Det er helvete på jord, også kjent som innviklet. Det smarteste man kan gjøre med dette er å investere i en Classic Controller, og helst Pro. Det er enkelt og greit videreføringen av Gamecubekontrollen til Wii, og dumå da ha nytte av den når du først har en Wii.

Det er enkelt og greit noe man må holde ut. For det er etter denne perioden spillet starter offline. Da får man oppdrag.

Sånn har det alltid vært i MH-spillene. Progresjonen din regnes i oppdrag, ikke xp. Du snakker med jenta bak disken, får du opp en liste med diverse antall stjerner på, velger et innenfor en av stjernekategoriene, gjennomfører, få penger og gjenstander, tilbake til byen, gjenta. Jo flere stjerner, desto vanskeligere oppdrag. Gjør du nøkkeloppdragene i enstjernersdelen for du et hasteoppdrag, gjør du det kan du begynne på tostjernersoppdragene.

Sånn fortsetter det oppover, og jo flere stjerner, desto mer risikofylte oppdrag, hvorav man kan velge mellom fangeoppdrag, drepeoppdrag eller samleoppdrag. Men hvilke sjanser har vel bittelille du mot en 30 meter lang sjøslange som puster lyn når den er sinna (og det ikke er ofte 30 meter lange sjøslanger ikke er sinna)?

Det er her jeg synes spillet skinner gjennom - akkurat som det første MH-spillet. Rustninger og våpen. Høres simpelt ut? Hva hvis du kan oppgradere et våpen som en kjøkkenkniv til et sverd tilsynelatende dratt ut fra helvetes innerste sirkel? Nettop - oppgradering er et av spillets største framdrivere.

Hver gang du tar livet til et monster, kan du grave ut materiell fra det. Her er det prosenter på hva som kan droppe, og du får ikke alltid det du vil ha. Men når du drar tilbake og snakker med den lokale smeden, er leken i gang. Du bruker materialene til å lage rustninger i stil med monsteret du drepte, eller til å lage et nytt våpen. Eller, som nevnt tidligere, oppgradere det. For å gå rundt i bokser mot diverse 30 meter lange monstere er IKKE bra for helsa. Men tar du turen i en polfrakk kan du kanskje overleve et slag eller to, såframt du klarer å drepe udyret fort nok med ditt trofaste våpen.

'Våpen, hadde det ikke passet bedre med sverd,' tenker du sikkert nå. Men det er hakket mer en sverd med i dette spillet... Selv om det er mye av det også. Man starter med valget mellom et stort sverd med trege bevegelser men mye skade,og et lite sverd med skjold, som er kjapt men som ikke skader mye per slag. Men når man tar en titt på våpnene til smeden, skjønner man fort at det er mer enn sverd i dette spillet. Man har også:
Hammer, rimelig trege angrep, kan ikke blokkere, men lett å løpe rundt med og med utrolig mye skade.
Lanse, treg når den er framme, tar middels mye skade, men har et skjold med de beste blokkeringsmulighetene i spillet.
Longsword, kjapp og god skade med et sterkt avslutningsangrep når man har slått nok, men som også gjør deg lettere å treffe når du begynner å slå, ettersom du ikke kan blokkere.
Switchaxe, som fungerer som en krysning mellom long sword og great sword, med mye damage, to moduser, høy skade men en lang ladetid og ingen blokkeringsmuligheter.
Bowgun, med en helt egen rustningsklasse, som har mindre beskyttelse, koster skjorta for ammunisjon, ikke har noen ekstra bevegelsesmuligheter, men uslåelig lagstøtte og statuspåfører.

...Hm, ble kanskje litt spesifikt. Nåja, videre til historien!
Du er en jeger som har fått i oppdrag å hjelpe til i en jordskjelvrammet landsby, og beskytte dem mot eventuelle farer. Og det er mer eller mindre historiedelen i et nøtteskall. For selv om man får mer info og diverse overraskelser underveis, så har aldri MH-spillene fokusert sterkt på historie, fordi de ikke trenger det. Gameplayet driver deg fremover når du lærer det, og designet på rustningene og våpnene er såpass spektakulære at du er villig til å banke opp samme monster 30 ganger på rad for å få tak i neste oppgradering.

...Noe du må. For det beste i dette spillet, som kun er reservert for de mest utholdene spillerne, finner du bare etter det første store monsteret du dreper. Dette er ikke et spill for 'casual'-gjengen, men for de som stempler seg hardcore. For den manen du så desperat trengte og måtte drepe nok dinosaurer til å fjerne dem fra jordens overflate for å få tak i for det nye våpenet ditt, kommer du til å se hver gang du dreper nevnte utrydningstruede dinosaur igjen. Jepp, dette er en dr*ttsekk i spillform.

Men det er verdt det. For når du står der i ødemarka og beundrer våpenet du slet så hardt med å få tak i, kjenner du en god følelse svelle opp i deg. For ikke bare er det bra, men fyttikatta, så stilig det er! Jeg vet jeg har nevnt det tidligere, men nesten hver gang man får et nytt våpen er det kulere enn det forrige, og samme går for rustningene. De er mesterlig lagd i stil med monsteret de ble skapt av, akkurat som monstrene som er mesterlig skapt. Og ikke bare utseendet.

Animasjonene på monstrene sitter som støpt. Sjøslangen kunne ikke svømt mer realistisk om den så dukket opp i nordsjøen, skal jeg si deg! Og måten de har integrert alle monstrene med sine vaner er også veldig bra gjort. En erfaren jeger vet at nå som man har slitt ut Rathianen (et flygende monster) kommer den til å dra til område x for å spise en planteeter, og når den halter drar den til redet sitt i område y for å sove. Det er enkelt og greit så logisk og naturlig som man får det, også i forhold til områdene man jakter i.

For disse er perler. Ser man seg rundt når man kommer til et nytt område, Skulle man nærmest trodd det var tatt fra virkeligheten... Eller, mesteparten, ihvertfall. Hvert av områdene består av ca. 10 områder pluss startcampen, og atmosfæren er til å ta og føle på, og med dette mener jeg ikke bare hvordan stedet ser ut, men også miljølyden (kontentum for bevisste). Denne sitter som støpt i hvert område, og er perfekt gjennomført. Hvert område har også en melodi som spilles når man går inn, og i tillegg mer eller mindre sin egen kampmusikk, altså musikk som starter etter at et monster har brølt deg i trynet.

Å oppleve alt dette alene er vel og bra, men når man bytter fra village til city tar man opplevelsen et steg høyere. Glem historiedelen, dette er det Monster Hunter handler om. Velge en server, så en port, så en by med opptil fire spillere. Si hei til nevnte spillere, velge et oppdrag, utføre oppdrag med nevnte spillere. Ett eller annet gjør det 100% mer spillbart med fire, om det er lagarbeidet eller at noen andre enn du blir bitt etter vet jeg ikke, men bedre er det.

I forhold til Village-modusen har City noe kalt for Hunter Rank, som går opp sammen med antall oppdrag du gjør. Er du HR 7 og har gjort nøkkeloppdragene får du et hasteoppdrag, og når det er gjort blir du HR 8 og kan gjøre tostjernersoppdrag. Som offlinedelen, men med en vri. Ikke store forskjellen, men nok til å skape et noob-kompleks for spillere med høy rank.

For det er nærmest kjedelig å ta oppdrag sammen med en HR 2-jeger når man er HR 25. Ikke bare er det lett, men man må også ta hensyn til de stakkarslige lavHRspillernes uerfarenhet. For en god del av spillerne man møter på, går rundt i bokseren med en sløv smørkniv og forventer å få alt gjort av høyHRspillerene, som ofte gjør at en sier 'be right back' på starten av et oppdrag og kommer til utgravingen av monsteret når det dør. Det er ikke mange, men muligheten for å støte på slike er der.

Kort sagt er dette et spill fullt av muligheter. Er du villig til å legge litt tid inn i det vil du ende op som den tøffeste gutten i gata, men det er lett å kjøre seg fast når monstertåneglen du trenger for å få det episke våpenet du lengter etter ikke kommer. Er du ikke forberedt på å jakte burde du holde deg unna. Men i en Monster Hunter-fans øyne er dette en drøm i oppfyllelse.

Grafikk: 10/10
Gameplay: 8/10
Lyd: 10/10
Holdbarhet: 10/10

+: Atmosfæren sitter som støpt, fantastisk design, flotte oppgraderingsmuligheter
-: kronglete kontroller, lang opplæringsperiode