Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Monster Hunter Tri

Wii har fått en god del godbiter i år og Monster Hunter Tri var et av de mest hypet opp spillene. Lever det opp til forventningene eller blir det en eneste oppgulpet monster lunsj? Svaret får du i denne monsterlignende anmeldelsen.

Stive kontroller, kjedelige fiender og dårlig repeterende gameplayet. Dette var det jeg tenkte etter jeg hadde spilt min første time med Monster Hunter Tri. Spillet føltes skuffende, men det tok seg snart opp igjen. For de par første timene med Monster Hunter Tri går for det meste utpå å lære seg alt av mekanikker spillet har å by på og teste det ut på noen små dinosaurlignende vesener kalt Jaggi's. Men etter du har overlevd denne kjedelige begynnelsen begynner den virkelige moroen. Man blir vant til den stive kontrollen, man møter større og kulere fiender og man får endelig noe som kan kalles et skikkelig våpen og god rustning.

Konseptet bak Monster Hunter Tri fungerer slik at man går ut på et oppdrag enten for å fange eller drepe et monster eller samle resurser. Dette kan gjøres alene via enkeltspiller historien eller flere andre via onlinen. Du gjør så oppdraget, returner til byen og bruker de resursene du har fått på oppdraget til å lage våpen som bowgun, sword and shield, longsword osv og rustninger som mail, helmet osv. Disse resursene får man som sagt ved å samle de med for eksempel mining eller ta det fra liket til et monster.

Et enkelt, men avhengighets skapende konsept ettersom man alltid har lyst på den nye rustningen eller det nye våpenet. Dette sikrer spillet en utrolig holdbarhet ettersom monstrene i spillet tar lang tid å beseire og ofte må beseires opptil flere ganger for å få det man vil ha. Dette høres kanskje ganske repeterende ut og det er det for så vidt også, men hver kamp er så intens og underholdene at det ikke gjør noe. Spesielt ikke om du går online og spiller sammen med noen du kjenner.

Dette bringer meg videre på online delen og vanskelighetsgraden. For dette er nemlig noe av det essensielle med spillet. Greit nok at å kjempe alene i historien også kan være gøy, men det kommer ikke i nærheten av samarbeids og godhetsfølelsen man får når man selv og noen venner beseirer et gedigent monster etter 40 minutters intens kjemping. For intens kjemping er det uten tvil, spesielt etter man har kommet seg et stykke ut i spillet. Samarbeidet må være på topp og hvert minste feilgrep kan føre til døden og muligens tap for deg og dine allierte. Det er kanskje nådeløst, men det er også det som er med på å gi den mestringsfølelsen når man beseirer et monster. For da vet man at man har overkommet utfordringen og utmanurert fienden.

For monstrene i Monster Hunter Tri er slett ikke dumme. De har alle sine egne angrepsmønstre og unike oppførsel. Noe som man bør studere om man skal ha håp om å dra seieren i land. Et godt eksempel er Barioth. Den kan slå med halen om man prøver å komme på siden, den angriper mye raskere når øynene blir røde, den legger først den ene poten fram når den skal ta et dobbelt byks mot deg og den stopper litt opp etter det angrepet. Dette bør man alltid ha i tankene når man kjemper for å avgjøre når man bør angriper og når man bør holde seg unna. Man kan også studere atferden til monsteret for å vite hvordan monsterets tilstand er. Blant annet halter som oftest monstre når de er svekket og prøver å flykte. De flykter også som oftest enten til en matkilde som planteetere eller til "redet" sitt for å hvile seg opp i storform igjen.

Ikke bare har dette noe å si for selve gameplayet, men også for atmosfæren i spillet. Monstrene blir rett og slett mye mer troverdige når de har slik avansert oppførsel og man kan lett tenke at monstrene virkelig er ekte i fantasi verden. Den flotte detaljerte grafikken hjelper også på stemningen sammen med de gode lydeffektene. Fossen som brøler i bakgrunnen, vulkanen som spruter opp med boblende lava og vinden som uler i tundraen gjør virkelig at man setter seg mer inn i verden man befinner seg i. Animasjonene er i tillegg svært godt utført noe som gjør at monstrene virker mer levende.

Det er ikke mye å trekke Monster Hunter Tri på utenom de par første timene. Grafikken er flott å se på, lydene skaper god stemning og spillmekanikken sitter som støpt. Onlinen bruker heller ikke friende codes som så mange klager på. De første timene er kjedelige, men etter det kan du nyte de hundre neste.

+ Et magisk univers med mye å gjøre i.

- Begynnelsen er kjedelig.

Gameplay: 8/10

Holdbarhet: 10/10

Grafikk: 8/10

Lyd: 7/10

Sammenlagt: 9/10

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10