Sniper: Ghost Warrior

Jeg har alltid likt å være en snikskytter i krigsspill som «Call of Duty», «Medal of Honor» og «Battlefield». Snikskytter klassen har alltid vært den klassen jeg nesten alltid ha likt best. Å stå, knele eller å ligge et par hundre meter fra fiendene, snikskytte og ta hodeskudd har alltid vært herlig. Men i «Sniper: Ghost Warrior» (skriver kun Ghost Warrior her etter!) er det motsatt.

Historie?

Historien er kort og for simpel. Du er en snikskytter fra marinen som blir sendt til en fiktiv Sørafrikansk sydhavsøy for å myrde en general som driver med en form for narkotika.

Historien er gørr ensformig og hele tiden da det ser ut som at du skal til å treffe generalen så havner selve generalen opp i problemer som gjør at han rømmer. Slik er egentlig hele spillet. Spillet går i sirkel og selve historien kan utnyttes slik: Finn, drep, flykt, finn, drep, flykt og slik fortsettes spillet i rundt 7 timer uten noen spor av originalitet og spennende hendelser.

En snikskytter

De aller fleste har sikkert prøvd seg som snikskytter på spill som Battlefield og Call of Duty. I de spillene er en snikskytter rolig, ikke skyter så mange skudd og prøver alltid å være et par hundre meter fra fiendene sine. Noe som er helt motsatt i Sniper: Ghost Warrior. I Ghost Warrior er det denmlig ikke kun snikskyting som folk flest tror. Enkelte oppdrag, eller rettere sagt 40% av spillet handler faktisk om å forsvare seg selv med automatgevær.

Når man blir oppdaget i Ghost Warrior. Har man nesten alltid kun tre valg. Nummer en er å bruke snikskyteren og pepre ut de tre hundre skuddene man har til rådighet. Nummer to er å springe for livet (anbefales ikke). Nummer tre er å bruke den idiotiske skrappistolen eller å ta et automatgevær fra tidligere drepte fiender og skyte på de nåværende levende fiendene.

Jeg har veldig mange ganger. Eller utrolig mange ganger har jeg prøvd å knele stille i bushen og snikskytte fiendene. Men det hender alltid at jeg må plukke opp et maskingevær eller bruke min skrappistol for å overleve alle skuddene fiendene sender mot meg.

Spillet er i tillegg veldig ensformig. Det er for lite variasjon på brettene og man går kun i jungler, oljeinstallasjoner i jungelen og skyter fiender hele tiden. Noe som er kritisk for et spill basert på snikskyting.

Når det kommer til utstyr så får man som oftest en lyddempet snikskyter, en lyddempet pistol, et slags lite "anker" som man kan klatre med (man har bestemte punkter man får klatre. Så ingen full klatre frihet) og opptil fire kastekniver. Om man vil plukke opp fiendens automatgevær erstattes det med snikskyteren. Som betyr at man ikke får velge hvilke utstyr man vil erstatte med fiendens våpen.

Snikskyteren og intelligens

Noe som er litt morsomt polske City Interactive har gjort med snikskyteren er å implementere fart og vind. Når man ser gjennom kikkertsiktet får man opp et par fine opplysninger. Man får opp hvor kulen fra snikskyteren blir å treffe via en rød prikk på siktet. Man får opp hvor mye vind det er og hva fiendene eventuelt snakker om (noe som er litt rart. Man burde jo ikke kunne høre hva fiendene snakker om gjennom en snikskyter?). I tillegg blir fiendene markert med rød gjennomsiktig farge slik at det ikke er så vanskelig å se om det er en fiende eller en lagkamerat.

Når det kommer til intelligensen har jeg et ord: ELENDIG! Intelligensen er så dårlig og elendig at det er skummelt. Enten så kan man gå rett foran en fiende uten at de legger merke til meg eller så kan de få hodeskudd på meg mens jeg ligger knøtt liten bak en stor stein et par hundre meter fra dem. Hvordan dette overhodet egentlig er mulig er noe jeg alltid har lurt på. Andre ganger kan opptil fire fiender skyte på meg i åpen mark mens jeg ikke blir skutt.

Forferdelig teknisk

Når det kommer til grafikk og lyd velger jeg først å snakke om førstnevnte.

Grafikken er tidvis ok som skrevet i minus delen av spillet. Andre ganger er grafikken veldig dårlig. Jungelen er langt fra den jungelen man kan se i Crysis og det på Medium. Jungelen har veldig få detaljer og det føles ikke ut som man går i en jungel en gang. Nærmere en forfalsket jungel. Vann refleksjonene er motbydelige og skyggene er et av de verste skyggene jeg har sett.

Musikken og lyden derimot er nærmere dårligere. Da jeg spilte gjennom Ghost Warrior tror jeg at jeg kun hørte 2-3 sanger hele veien gjennom. Lyden er ikke bare dårlige men fantastisk dårlig. Lyddempede snikskytere høres ut som et par små lufttrykk som strømmer gjennom en ventil og det finnes i tillegg kun 1-2 automatgevær og begge har lik lyd.

Konklusjon

«Sniper: Ghost Warrior» er at av de aller dårligste spillene dette året. Selv om spillet har hovedprioritet som snikskyter er det nesten ingen form for snikskyting og fiendene oppdager spilleren for lett. «Sniper: Ghost Warrior» hadde potensial til å bli et meget flott spill for snikskyter fansen. Noe utviklerne hos City sikkert ikke tenkte på.

Karakteristikk:

Grafikk: 5/10.
Lyd: 2/10.
Gameplay: 3/10.
Holdbarhet: 2/10.

+ Tidvis ok grafikk; enkelte ganger kan det være morsomt å snikskytte.

- Elendig intelligens; elendig sniking; for det meste dårlig grafikk; kort.