Ghostbusters

Ghostbusters- The videogame
Ghostbusters the videogame ( Eller bar ghostbusters) er et spill basert på de to populære filmene med samme navn. Det er 20 år siden den siste filmen kom ut og ghostbusters feberen for lengst har lagt seg. Men nå har det merkelig nok kommet et spill som fungerer som en slags oppfølger til filmene. Nokk et dårlig lisensspill? Eller en ghostbusters opplevelse laget fra hjertet?

Ghostbusters begynner med at det har kommet en fersking på laget, og denne ferskingen er selvfølgelig deg. Det går ikke an å lage sitt eget utsende på karakteren sin, dessverre. Uansett det første jeg legger merke til er hvor nøyaktig ghostbusters- utstyret og hovedkvarteret deres er gjennformet. Så legger jeg merke til ansiktene deres, det virker som om utvikleren har slitt med og forme troverdige ansikter til alle karakterene. De har prøvd seg med et slags skyggespill, men det ender med et unøyaktig ansikt skjult i en skygge. Med andre ord grafikken føles litt gammel, det er ikke designet det står på, både omgivelsene og spøkelsene er fantasifullt og spennende designet. Men grafikken henger litt etter, den er ikke stygg, den er bare ikke vakker.

Historien er egentlig ganske enkel og minner litt om filmene. Hele New York blir invadert av spøkelser og hvem ringer du da?
Først befinner du deg i hovedkvarteret der slimer og et par andre spøkelser har rømt.
Disse skal du fange, og det er en flott måte å komme inn i gameplayet på, samtidig som sekvensen passer inn i historien.
Uansett så begynner Egon å bable om hvordan protonpakken fungerer, han bruker masse tekniske utrykk som jeg ikke skjønner. Jeg kan ikke la være å smile, det er godt og være tilbake i Ghostbusters- universet.

Så følger jeg etter Peter ned en trapp inn til den mørke kjelleren, der er det et stort massivt spøkelse som svever sakte bortover.
Jeg trekker fram protonpakken og begynner å skyte. Man bruker den klassiske skyte knappen for å avfyre protonstrålen og det hele går mye glattere enn jeg hadde trodd.
Etter og ha skutt løs på spøkelse en stund kommer et ikon opp på siden av skjermen der det står "Slam". Samtidig roper Peter at jeg må fange den ved og bruke "Slam". Jeg trykker på den henviste knappen, og protonstrålen smeller spøkelse i bakken så det blir svimeslått.
Så er det tide for å bruke spøkelsefellen, det elementet jeg trodde ville bli dårligst i ghostbusters. Men det går bedre enn jeg trodde, med et knappetrykk kaster jeg ut en felle på gulvet, så bruker jeg protonstrålen til å føre spøkelset over fellen. Dermed åpner fellen seg og jeg må prøve og få spøkelset ned i fellen. Dette klarer jeg og en stillhet senker seg over rommet.
Peter begynner og juble, før han sier jeg må hente fellen.
Jeg går bort til fellen og trykker på "Recive".
Hele kampen hadde en flyt jeg ikke hadde våget å drømme om og jeg puster lettet ut. Gameplayet er strålende og akkurat innviklet nok til at det skiller seg ut fra andre skytespill. Det er i tillegg lagt til en annen funksjon, ved et lett trykk på en knapp kan du skyte en stor Proton- kule, som skader mer, men overoppheter protonpakken med en gang.
Protonpakken går nemlig ikke på ammo, men kan bli overopphetet, litt som pistolene i "Mass Effekt".
Jo lenger du kommer i spillet jo mer utstyr får du tilgang til.
Senere får du for eksempel en stråle som kan gjøre fiendene bevege seg sakte. Men denne strålen er bare starten, og det er utrolig variasjon i våpnene. Ofte må du kalkulere en situasjon i hode og finne ut hvilket våpen du skal bruke. Et godt eksempel på dette er et stort spøkelse du møter i biblioteket, der du først må bruke grønt slim for å fjerne det svarte slimet rund ansiktet, for så og skyte løs med protonstrålen.

Det finnes utrolig mange referanser til filmene i spillet. I hovedkvarteret er det den dansene brødristeren fra Ghostbusters 2, og bildet av Viggo ( Med Viggos sjel i seg). Det er også mye av spillet som utspiller seg på skjenete områder. Det første brettet er på hotell sedwick fra den første filmen. Så går ferden videre til biblioteket, som var det første stedet Ghostbusters fanget et spøkelse.
Men det er også kule nye steder, som en annen galakse der du må løse gåter, være rask, og selvfølgelig slåss.
Men om kampene, i ghostbusters er det to slags fiender:
Det er spøkelser, som man må bruke protonstrålen på før man fanger dem.
Det er små forbannede objekter, som levende edderkopp lysestaker, flygende bøker eller små stay puft monstre. Disse trengs ikke å fanges, dermed er det bare og plaffe løs på dem. Disse kampene er mer som vanlig skytespill kamper.
Det pleier i tillegg som oftest og være mange spøkelser på skjermen om gangen, siden et spøkelse er innviklet nok og fange. Dermed satser ghostbusters på få, sterke og vanskelige fiender, istedenfor mange svake som ofte brukes i andre skytespill.

Lyden er veldig bra, og stemmeskuespillet er hinsides. De har fått tak i nesten alle skuespillerne fra filmene låner bort stemmene sine. Dette er selvfølgelig med å få opp stemningen. Men det er ikke bare stemmeskuespillet som er på topp, alle spøkelsene kommer med ekle rare lyder som passer inn veldig bra.
Musikken er også bra, og det meste er hentet fra filmene, musikken tar nok en stor del av æren på å bygge opp stemningen.

Så var det til de dårlige sidene av spillet. For det første er hovedpersonen for anonym og har ingen personlighet. Pluss at spillet er litt kort og lett, ellers får du et fantastisk spill.

DOM
Ghostbusters er et herlig spill som alle ghostbusters-fan bør kjøpe. Alle som liker spøkelsespill, eller leter etter et originalt skytespill bør også ta en titt.

+ Bra stemning, bra lyd, flott gameplay, kule spøkelser og våpen
- Kort, hovedpersonen er for anonym,
8/10: Et fantastisk spill!