Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Limbo

Skrevet av: Noral   2010-07-23

Skogen er mørk, nærmest svart. Du får se ett par øyne som blunker og du gjenkjenner nå at dette er en gutt som har sovnet/slått til svime i skogen. Han har intet mer enn seg selv til hjelp i denne dype mørke skogen. Vil du hjelpe han?


Uten en stemme, uten noe tekst, uten introduksjon blir du kastet inn i dette mørke eventyret. Du vet ikke hvordan du kan hjelpe gutten, hvis du ikke tar til vanlig tankegang og flytter sticka til høyre. Men skjermen fader inn i svart og ut av mørket kommer sollyset og gir oss noe glimt av hva som foregår, men hva er det som egentlig skjer her? Vi ser en mørk dyster skog som slipper solen så vidt gjennom grenene på de triste trærne.

"Da visste jeg hva slags spill dette var, dette var ett spill jeg kom til å elske. Det vet hvor dum jeg er, ten vet hva jeg kommer til å drite meg ut på."

Jeg hadde lest overskrifter som sa at dette spillet var fantastisk. Jeg ville ikke gå inn å lese anmeldelsene før jeg fikk oppleve det selv, og jeg var dermed meget spent på hva slags spill dette skullle være. Jeg prøvde å analysere hvert eneste sekund i introduksjons-filmen, men det var ingen, ingenting, jeg ble sittende å stirre inn i denne mørke skogen. Etter 2-3 minutter begynte jeg å lure på om det skulle komme til å skje noe. Jeg kom borti "A" knappen på kontrolleren, og da blunket noen øyne til meg, jeg hadde vekket en liten hjelpesløs gutt som lå i gresset. Han sa ingenting, viste ingen tegn til høflighet og fikk staket seg opp på sine to små ben og stirret langt inn i skogen.

"Jeg datt ned i det aller første hullet man kan falle ned i."

Jeg forventet selvfølgelig masse av spillet, jeg hadde bygget opp denne illusjonen av at spillet skulle blow my mind. Men, nei, det gjorde det ikke, ikke i det heletatt, ikke foreløpig. Så jeg stod der, med guttens skjebne og håp om hjelp i hendene. Jeg gikk i strid med normal tankegang og gikk motsatt vei av hvor gutten stirret tomt inn i skogen og tråkket på en liten dråpe/egg/boble og det plinget opp en achievement på skjermen som sa "Wrong Way" - Da visste jeg hva slags spill dette var, dette var ett spill jeg kom til å elske. Det vet hvor dum jeg er, den vet hva jeg kommer til å drite meg ut på.

Jeg turte så å våge meg frem med ett skritt av gangen i riktig rettning og jeg løp ut på en stor stamme fra ett tre som hadde blitt felt. Jeg hoppet så av stammen og ned skrenten, hvor det i enden var ett hull. Som en mindre erfaren eventyrer går jeg frem og prøver å utforske alt jeg kommer over i den første halvtimen. Dette er flaut, for skal du gjette hva? Jeg datt ned i det aller første hullet man kan falle ned i. Jeg tenkte at siden dette er ett lite gåtespill, så kan man da hoppe ned i groper og klatre opp igjen, men nei, ikke i dette spillet, det leker med tankene dine og har skapt denne horrible stemningen som gjør at når du først faller ned i gropa, så kommer du aldri opp igjen. Siden jeg ikke hadde nok lysstyrke på skjermen, så var det helt forferdelig mørkt, (noe som gjorde min spillopplevelse meget skummel til jeg skrudde på litt mer sol) og jeg så ikke pinnene, stakene, spydene nede i hullet og gutten falt, han falt vondt, ett spyd traff brystet og spiddet han slik at blodet sprutet og han hang der med øynene i bakken.

Jeg kom meg så på beina igjen og dreit meg ikke ut denne gangen. Jeg kom til en gammel kran og jeg dro ut en boks som sto under for å klatre opp og fire meg ned tauet, ned i en grotte og der står det en båt.

Jeg vil ikke fortelle deg noe mer om spillet, annet enn hvordan det enkelt fortalt er og ser ut.
Men jeg kan si deg at jeg ikke ser frem til neste gang jeg må å hjem igjennom en skog på svarte natta.

Bilde
Det er mørkt, dystert og svart. Det er svart-hvitt med svart i forgrunnen, og solen, lyset i bakgrunnen.
Spillet er i 2-D og du løper fra høyre og løper videre og videre til du en gang kommer til enden.

Gameplay
Spillet leker med fysikk, alt du gjør er fysikk i dette spillet. Først blir du ikke særlig introdusert for hva du skal holde på med, men du skjønner fort at du må bruke guttens evner til å hoppe, klatre og gripe/dytte.
Spillet i seg selv starter på en god nybegynner level og jobber seg godt mot vanskelig. I enden av spillet må du sitte å tenke griselenge på hvordan du skal få tak i ting, hvordan du skal bruke omgivelsene, gjenstander og fysikkens regler.

Lyd
Spillet har minimalt med lyd. Ingen stemmer. Bare små lyder. Fra dine fiender og fra gjenstander som faller, ruller eller klirrer. Det kommer dog noe bakgrunnsmusikk for å bygge opp stemningen her og der.
Jeg kan si deg at jeg holdt på å drite på meg når jeg første gangen tråkket i en bjørnefelle, ut av intet, helt stille og *klaps* - Så mistet gutten hodet og blodet sprutet.

Historie
Overlev.


Er dette ett spill du anbefaler?
Soleklart! (lol) - Dette er en fantastisk, magisk, groteskt og ett fryktelig godt spill. Simpelt utgangspunkt som forbauser deg.


Dette er en "Hva synes jeg/liten anmeldelse" av spillet. Kall det en "anbefalingstekst"


Spoiler: Jeg elsket dette med at du ikke får vite noen ting. Hvem er gutten? Hvem er dine fiender? Hvem er skog-guttene? - Helt utrolig spill. Lek deg godt med fysikken og tenk deg godt igjennom!

Samlet karakter: 8.1/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10