Starcraft II: Wings of Liberty

Den 27. juli 2010 stoppet verden opp for en god del mennesker. Ikke engang den strengeste sjefen kunne stoppe disse menneskene. Ja, ikke en gang familien skulle stå i veien. For når noe kommer som man har ventet på i 12, lange år, da skal ikke dagliglivet sette en stopper for gleden. Den 27. juli kom nemlig oppfølgeren til det banebrytende strategispillet Starcraft, og plutselig er vi tilbake på 90-tallet, samtidig som vi har beina godt plantet i 2010.

Det første man legger merke til når man hopper inn i en ny runde med Starcraft 2 er at spillet ser strålende ut, selv med grafikken satt på lav. Bygninger, krigere, baner; ja alle er godt designet, samtidig som spillet ikke krever stort mer enn at de fleste, moderne PC-er kan kjøre det. - Vel, med mindre du kjøpte en lavbudsjett-PC fra Clas Ohlsen for en noen få år tilbake, vel å merke. Det andre man legger merke til er hvor gammeldags spillestilen faktisk er, med blant annet egne byggefolk for å hente materialer, og å bygge bygninger.

[Visste du at Starcraft 2 solgte 1 million kopier bare etter 24 timer, og etter to døgn var det oppi 1,5 millioner?]

Og selv om strategispillsjangeren ikke nødvendigvis ble revolusjonert den 27. juli 2010, så kan jeg love deg en ting! Utvikler Blizzard leverer et knallsolid spill, og det tar ikke lang tid inn i spillet før du skjønner hva de har brukt alle disse årene på. For sannheten er at selv om mye av spillmekanikken kunne vært datert 2001, så er systemet så velfungerende at du glemmer alle negative tanker.

Det første mange vil begi seg ut på er kampanjen, eller Single Playeren på godt norsk. Og jeg skal ikke holde det inne; dette er den beste kampanjen jeg har spilt i et strategispill, noen gang! De forskjellige oppdragene er så varierte at jeg fremdeles husker hver enkelt av dem, som er ganske fantastisk når jeg ikke har kjempegod hukommelse, i tillegg til at det er nesten 30 oppdrag. I tillegg ledes hele kampanjen av en forrykende historie, en historie på høyde med det beste fra rollespill- og action-sjangeren.

Historien starter greit nok med at du, i de litt slitte støvlene til Jimmy Raynor, kjemper mot et mildt sagt diktaturisk styre, men som senere får mange nye, interessante vinklinger! Uten å røpe for mye kan jeg si at du til tider kanskje må føre krig mot ikke en, ikke to, men tre fiendtlige sider, som tar deg med til glødende planeter, sprengte bosteder og øde slagmarker!

[Visste du at Starcraft 2 er delt i tre deler, og at Wing of Liberty er den største og første av de tre, med fokus på rasen Terran?]

Mellom hvert oppdrag senkes tempoet, og om bord på ditt elskede skip kan du hoppe mellom fire deler av skipet, som inkluderer å snakke med personer du snapper opp på din reise, spille arkadespill, kjøpe ny krigere, oppgradere eller bare følge med på den humoristiske nyhetsendingen. Alt sammen servert i strålende grafikk, stort sett meget godt stemmeskuespill, og engasjerende samtaler. Alt i alt vil Single Playeren gi deg rundt 15 timer med moro, og det bare første ganger du spiller. For med de utfordrene belønningene du får for å utføre forskjellige oppdrag, gir spillet, med god hjelp fra variasjonen, strålende muligheter for å spille flere oppdrag om og om igjen.

Tross denne episke kampanjen, som i seg selv hadde kunne vært et eget spill, er det virkelig i flerspillerdelen at spillet skinner som en varm, men behagelig sol en juni-formiddag. Og la det være helt klart, har du planer om å fullføre kampanjen på ikke altfor lang tid, burde du holde deg langt unna flerspillermulighetene, for det er meget vanskelig å komme tilbake etter at du har spilt en runde her!

[Visste du at Starcraft er så populært i Sør-Korea, at de beste spillerne blir hyllet som fotballstjerner, og kanaler viser kamper fra Starcraft døgnet rundt?]

De tre forskjellige rasene, Terran, Zerg og Protoss, er alle så forskjellige de kan bli, samtidig som det er så balansert at det er mer hjernen bak som bestemmer utfallet av en kamp, ikke en ubalansert-og-alt-for-god unit. Dog opplever jeg litt for ofte at
spamming av styrker og bygninger ofte er litt for velfungerende. Uansett, det føles rett og slett som om man trer inn i et nytt spill hver gang man prøver en ny rase, og både hvem du spiller med og mot gjør at hver kamp føles ulik den før.

Jeg må også hedre det fantastiske Battle.net-systemet, som i likhet mer Starcraft 2, holder mål på høyde med verdens høyeste bygning, Burj Bubai. Jeg savner ikke LAN-funsksjonen i det hele tatt, for det er enklere enn noen gang å spille og kommunisere med venner, og ikke minst at det å finne spillere over nettet tar maks noe få sekunder.

I tillegg til modusene nevnt over kan du også knipe tennene sammen, og prøve deg på et eget utfordrings-modus, eller spille en typisk flerspillerkamp, bare mot datastyrte fiender, enten alene eller med en venn eller to.

Zid Meyer bør virkelig være bekymret! Lenge har Civilization IV blitt sett på som tiårets beste strategispill, men som nå har fått en meget stor utfordring. Starcraft 2 er ikke en revolusjon, men det skulle det heller aldri være. Det skulle være et strålende, polert, balansert og ikke minst; et morsomt spill å spille, som vil bli spilt langt inn i fremtiden. Allikevel er ikke spillet perfekt. Til tider svakt, og litt for klisjéfullt stemmeskuespill, mangelen på å rotere kameraet, og at karakterbyggingen blir i det minste laget for oss ikke-Starcraft 1 veteraner er minus som fortjener å bli nevnt, uten at det trekker opplevelsen veldig ned. Så får vi se da, om ikke Starcraft 3 dukker opp i 2022...

PS. Spillet er ute nå på både PC og Mac. Spillet er testet på PC.

gameplay:------ 9
grafikk:-----------10
historie:----------9
holdbarhet:------10
brukervennlig:--10

Totalt:

96/100 - Nesten perfekt -