Bioshock

"Bioshock" kom ut med et jafs. Spillet direkte fortærte de andre konkurrentene for tittelen ''Game of the year''. Spillet skulle være revolusjonerende og skulle ha en helt unik atmosfære. Har de klart det? Jeg har tatt meg mye tid til å spille 2Ks ''Bioshock!''

Mange hadde feilet grovt, hvor geniet Andrew Ryan lykkes. Han klarte å skape den fantastiske byen "Rapture", midt på 1900-tallet! Det var det eksotiske miljøet som gjorde byen så kjent, han klarte nemlig å lage den under vannet. Poenget med selve byen var å forske direkte fritt, langt fra regjeringens rekkevidde. Ryan fikk transportert flere titalls forskere ned til Rapture. Forskningen blomstret til de grader, etter at de fikk forske som de ville. Den største oppfinnelsen var uten tvil "ADAM". Stamceller genmodifisert med ulike typer alger skapt på bunnen av bøljan blå! Dette stoffet hadde en svært sjelden effekt, den kunne endre menneskelig DNA og regenerer menneskelig vev. Ryan fant også ut at å putte ADAM inn i magen på småjenter, ''Little Sisters''. Og så sende dem ut for å samle inn stoffet på lik, sammen med en mann med massive rustning, formet som en dykker. Disse kalles Store Pappaer, eller Big Daddys og de er der for å beskytte innankingen av ADAM.

Med dette stoffet fant Ryan og forskerne ut at de skulle omdanne og lage "plasmids", et sammenserum som skulle brukes til å gi mennesker superkrefter ut av de forskjellige elementene. ADAM endte opp med å bli avhengighetsdannende og innbyggerne ble altfor avhengige. Etter at det ble annonsert krig mellom middelklassen og høyklassen måtte ADAM produksjonen kutte fullstendig ut. Det endte med at innbyggerne som hadde gått på ADAM ble helt sprø av lyst. De forandret seg til "splicer", febrilske mutanter.

Året er 1960. Du spiller som en marinesoldat på et fly og helt plutselig styrter det. Du finner et fyrtårn og en liten radar; det er en mann med australsk aksent. Denne mannen heter Atlas og han var lederen for middelklassen da krigen brøt ut. Han prøvde aldri ADAM og han er derfor helt normal. Han vil igjennom spillet snakke til deg og gi deg de forskjellige oppdragene. Du fortsetter ned til byen og slik starter marerittet. Eneste måten å overleve er å tilpasse seg, så du må begynne på ADAM selv og kjøre på med "plasmids". Historien er så velskrevet som den kunne ha blitt. Den er virkelig helt perfekt.

Grafikken er temmelig imponerende. Jeg kan nok si at den har vært revolusjonerende i sin stil, når den angriper alt som heter frykt. Mørke og våte ganger, vannet drypper og ikke minst designet på de diverse "splicerne". Alt er skapt til å dra fram en frykt i deg. Eneste som kan være ulempen med dette er at de har så mye fokus på detaljer at de glemmer teksturer og ulike animasjoner som ser ofte stygge ut.

Designet på våpnene og din venstre arm er helt realistiske og man skulle nesten tro man var marinesoldaten, spesielt ved tanke på at spillet er førstepersons skytespill. Jeg kan ikke beskrive hvordan jeg føler meg når jeg styrer soldaten igjennom trange ganger, vann drypper og plutselig hører jeg ulike lyder som kommer fra en korridor enten langt unna eller ekstremt nærme. Hele spillet tester frykten din. Hvis du ser ut vinduet og ut i havet, kan du virkelig se alle detaljene som har blitt lagt til. Det ruinerte paradis ser fantastisk ut, og alle de diverse glassgangene er godt terpet av grafikkteamet. Nok en gang er detaljene svært populære og de skuffer ei her heller!

Gameplayet er svært unikt. Du styrer deg som et vanlig førstepersons skytespill og har all kontroll, det er virkelig til å elske. Du har den venstre hånden som du kontrollerer med de venstre spakene, og den høyre med de høyre spakene. Utrolig lett å bli vant til - og elske. Det er ikke bare kontrollene som er vellykket, men også hvordan man skal hacke de uendelige robotene, som Ryan har bygd. Da man hacker de forskjellige maskinene skal man leke sjeik. Dette vil si at man skal fra et punkt til et annet lede "olje" inn til det andre punktet, ved bruk av rør. Man skal derimot passe seg for urovekkende hindringer som enten sprenger og forårsaker store skader, eller som setter på alarmen og får deg til å få en hel bataljon rett i fleisen. Det er dette som gjør at det blir spennende, men nokså ensporet når den har en slik sentral rolle i spillet. Den er i tillegg ekstremt kjedelig når du begynner å komme langt i spillet!

Atmosfæren er det viktigste, sammen med historien, i spillet. Du har de våte gangene hvor du går sakte, men sikkert for å unngå at noen som helst hører deg. Helt plutselig kan en splicer dukke opp, så man må være på jakt tjuefiresju! I tillegg kan du høre runging i gangene. Da er det en Big Daddy i nærheten, som gjør at det blir mye mer ubehagelig og definitivt mye mer skummelt!

Plasmidene er eksepsjonelle. De er så håndterlige og det er en drøm å styre de forskjellige elementene ved å trykke kun på en knapp. Det som er også genialt er at; ild smelter is som ligger på bakken eller som blokkerer veier. Elektrisitet deaktiverer roboter, som gjør at man kan leke sjeik med dem og så gjøre dem om til dine egne lakeier. Man får også et lett håndterlig kamera som man bruker til å ta bilder av alle motstandere slik at man kan forske på dem. Da får man vite hva slags kuler som er reelt å bruke mot dem og du får ulike skadebonuser på dem.

Lyden er en blandet følelse for meg. Du har de diverse 50-60-tallssangene som går i et sett. Dette hører til den ekle atmosfæren, og det faktumet at mange av de forskerne som ikke er gale har ofte helt normale og forståelige stemmer som jeg ikke har noen problem å høre hva de sier, og mange lydeffekter er så formelle at man merker ikke noe spesielt med dem. Det som er utrolig negativt, er hvordan historien er fortalt; Atlas har en helt uforståelig dialekt som er altfor vanskelig til å forstå på de mest stressende øyeblikkene i spillet. Det er et utrolig dårlig når historien er så velskrevet og ligger til rette for noe så godt. Under hele spillet vil tross alt historien være det mest sentrale.

Det er også utrolig slitsomt hvordan lydeffektene kan være. De lager enten ubehagelige lyder eller rett og slett slitsomme. Du har for eksempel hver gang man skal bruke plasmidene; da kommer lyden av det elementet, du har liggende klart, upassende inn. Du har også stemmene til splicerne som er utrolig irriterende. Alt fra gurglende mutantlyder eller at de skriker ut forskjellige gloser. Med andre ord; upassende og irriterende.

Det spillet har virkelig satser på er at spillet er unikt første gangen og at gjenspillingsverdien er på topp. 2K måtte satse på det, siden spillet er utrolig godt laget, men ingen onlinedel i det hele tatt. Dette gjør at mange glemmer spillet og aldri spiller det igjen etter å ha rundet historien. Da må man ha en unik gjenspillingsverdi. Dette har de både klart og ikke klart. Det er et faktum at atmosfæren er helt ut av denne verden, men de har ulike elementer som er definitivt ikke til å skryte av. Du har den småabsurde hackingen som kan være utrolig ensporet, noe den i hvert fall blir når man runder spillet for andre gang. Det kan også være temmelig kjedelig med det samme miljøet andre gang, utrolig døvt å fotografere alle splicerne på nytt. Det er kjedelig nok første gang, men det er helt på trynet andre gang. I tillegg er det såpass viktig å få den skadebonusen.

Du har også at spillet er relativt kort, som også får holdbarheten til å synke. Da er det gjenspillingsverdien som er viktig. Når den da er såpass middelmodig, så kan umulig holdbarheten være god. Det er jeg definitivt skuffet over. Jeg synes de burde kjørt litt mindre hacking eller at fotografering ikke var så utrolig kjedelig og ensporet. Det er slike ting som virkelig ødelegger spill. Men jeg kan ikke si at dette spillet blir ødelagt av det. Jeg er jo blitt helt forelsket i atmosfæren og resten av spillet. Dette vil trekke en god del ned på spillet.

Alt i alt må jeg si at Bioshock overrasket meg! Jeg trodde spillet skulle være en kjedelig førstepersons skytespill, men det ble det definitivt ikke. Jeg fikk servert krutt etter krutt med eksepsjonell grafikk som er til å smelte av. Jeg elsket designet på alt av de diverse ting og tang som er gjemt rundt i Rupture. Jeg ville anbefalt dette spillet, men ikke vær overrasket om du kommer bare til å runde det en gang.

Grafikk: 9/10 - Nesten perfeksjonisme, dessverre har den noe elementer som er litt på bærtur.

Lyd: 8/10 - Musikken er et stort pluss, men lydeffektene og Atlas trekker ned.

Historie: 9/10 - Velskrevet, men Atlas ødelegger på dette elementet også!

Gameplay: 9/10 - Noe for seg selv!

Holdbarhet: 5/10 - Den største skuffelsen jeg har opplevd på en god stund.

Bioshock - 8/10