Det har aldri vært en hemmelighet at Wii har et ikke eksisterende FPS galleri. Dette prøvde High Voltage Software med The Conduit å gjøre noe med. Klarte High Voltage det eller er Wii dømt til et FPS fritt spill bibliotek? Jeg har avslørt konspirasjoner, vært i heftige skytedueller med aliens og spilt med folk verden over for å gi deg svaret.
Det hele begynner med et framblikk der du våkner med en stemme som skriker navnet ditt og spør om du klarer deg. Etter denne lille bråvåkning støter du på noen aliens som går under navnet drudge. Etter du har tatt livet av disse fortsetter du igjennom undergrunnen helt til du møter på en gigantisk portal. Du entrer og blir så sent tilbake til begynnelsen av historien der du som Agent Michael Ford skal ta deg av en terrorist med navnet Prometheus. Du merker fort at noe er galt og før du vet ordet av det er du dratt in i en eneste stor konspirasjon der du får den ene overraskelsen etter den andre. Spillet stopper aldri opp og takket være overaskelser rundt hvert hjørne holder historien deg fastspent fra start til slutt. For selv om det ikke er oscar materiale holder historien et godt nivå og du kommer definitivt ikke til å kjede deg underveis.
Det er også flere positive aspekter med enspiller delen. Blant disse er alt ekstra innholdet som hemmelige beskjeder, achivments, hemmelige cder og rom med spesial våpen. Dette kan bli funnet med hjelp av et nyttig verktøy kalt ASE og øker holdbarheten betraktlig. Til tross for lite taktisk innhold fungerer enspilleren godt med sin arkade følelse der man løper i trange korridor mens man skyter på alt som beveger seg.
Som jeg nevnte i forrige avsnitt kan man bruke ASEen eller the All Seeing Eye om du vil, til å finne hemmelige beskjeder osv. Men det er ikke alt. Det er også en viktig komponent i historien og kan brukes til å beseire enkelte usynlige fiender, hacke computere og disarmere farlige ghost miner. Det høres kanskje ikke all verden ut, men det er med på å gi det lille ekstra som skiller The Conduit fra standard skytespill.
Spillet leverer i tillegg til en solid enspiller del en flott online del som er med på å trekke holdbarheten opp til rundt tretti timer. Du kan blant annet spille med opptil tolv personer samt velge flere moduser, deriblant team reaper som er det samme som team deathmatch, free for all der alle er mot alle og objectiv der du har et bestemt oppdrag. Alt dette kjører som oftest laggfritt med noen få hederlige unntak. Dessverre sliter spillet med å finne spillere, så man må være forberedt på en god del venting før kampen starter. Venne systemet funker også veldig fint til tross for at man igjennom det brysomme friend code systemet. Man kan nemlig se hvilke av dine venner som er online og joine dem om de befinner seg i en kamp. Spiller støtter i tillegg Wii Speak, noe som kan gjøre kommunikasjonen litt enklere.
Spillet er dog ikke perfekt. For selv om det tekniske rundt grafikken er noe av det beste som finnes på Wii, er maskinen rett og slett ikke god nok til å gjøre realistisk grafikk til en vinner. Resultatet er derfor så som så til tross for gode grafiske effekter og animasjoner. Designet trekker heldighvis spillet opp ettersom mer eller mindre alle fiender, områder og våpen er unikt designet og ulikt noe jeg noen gang har sett før. Et godt eksempel på dette er våpenet Hive Cannon, som er en eneste stor klump festet til armen med eksplosive insekter som skudd.
Lydsporet er heller ikke verst og varierer fra orkester musikk til tekno. Men til tross for vel komponert musikk høres lydeffektene til tider platte ut og når dessverre ikke helt opp til nivået på resten av spillet.
Men til tross for sine feil og svakheter er The Conduit et vellaget spill som virkelig lever opp til forventningene og alle spillere med en forkjærlighet for enten Wii FPS eller begge deler burde dra til den lokale spillbutikken snarest. Dette er ikke et spill du vil gå glipp av.
+Inntresant enspiller og flott online del
-Platte lydeffekter og til dels skuffende grafikk
Gameplay: 8/10
Grafikk: 7/10
Lyd: 7/10
Holdbarhet: 8/10
Sammenlagt: 8/10