Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Kane & Lynch 2: Dog Days

Det første spillet med Kane og Lynch har for det meste bare blitt liggende i hyllen min å samle støv. Det var noe med det spillet som fikk meg til å smile og humre til tider, men det var også ting som rett og slett resulterte at jeg ikke giddet mer når det var gjennomført. Når jeg anskaffet Kane and Lynch Dog Days så var det med minimale eller ingen forventninger.

På coveret står det Square Enix, IO interactive og Eidos, og alle disse er jo kjente for virkelige kremspill som Tomb Raider, Final Fantasy og Dragon Quest. Det burde jo være et kvalitetstempel alene, men man skal holde hodet kaldt likevel! Jeg liker actionspill, og jeg liker intens og voldsom action! Og Kane and Lynch Dog Days åpner med et smell. Her er det full fart fra første øyeblikk! Spillet foregår i tredjeperson og man har kontroll over Lynch i motsettning til det første spillet hvor man spilte som Kane. Av disse 2 hovedpersonene så er det absolutt Lynch som er den mest interessante. Han er mentalt ustabil og historien hans er ganske mørk, noe man blir servert i det første spillet.

Det aller første jeg legger merke til er det nye guerilladokumentar-stil kamera som brukes. Det kan skrus av i menyen om man ikke liker det eller blir uvel av å se på skjermen. Men jeg fant det svært så underholdende og det øker intensiteten og den helt surrealistiske stemningen som disse 2 bråkmakerne klarer å lage til. Spillet begynner med at Kane skal hjelpe Lynch med "bare en tjenste til" i Shanghai. Og om man kjenner Lynch fra det første spillet så skjønner man fort at det blir mer enn bare en tjeneste.

Omgivelsene i Shanghai er veldig detaljerte og fargepaletten har vært flittig brukt for å få alle de rette fargene på bakgrunn og karakterer for å gi den rette stemningen. Grafikken er ikke det aller beste jeg har sett. Det er sparsomt med ansiktsanimasjoner og animasjoner på fiender kunne det også vært mer av. Men den totale følelsen av shanghai og våre 2 forbrytere er absolutt tilstrekkelig og tilstede.

Noe jeg var missfornøyd med i det første spillet var lyden av våpnene. De var platte og kjedelige og manglet skikkelig "oomph"! I Dog Days har de løftet dette flere hakk, men jeg synes fortsatt at det mangler litt mer pang pang. Musikken er noe spesiell, men den er med på å bygge helhetsinntrykket i spillet på en bra måte. For det er noe eget ved Kane and Lynch, det er noe som flere andre spill mangler. Og det er vel denne udefinerbare X-faktoren, det lille ekstra som fenger.

Gjennom spillets gang så var opplevelsen ganske likt det første, jeg humret og lo flere ganger av de mest absurde påfunnene og tankene til Lynch. Jeg er ikke helt sikker på om utviklerne har satset på at dette skal være blodig alvor i en steinhard gangsterverden. For meg så fremstår det hele som virkelig tung svart humor, nydelig rørt ut i en harmoni av sarkasme og med en fantastisk spiss av desperasjon og vilje til å overleve. Historien gjennom spillet står ikke til noe Oscar, men det er underholdende og det er typisk Kane and Lynch.

Kontrollene kan virke noe klønete sammenlignet med andre skytespill i tredjeperson, men de er brukervennlige og grei å lære seg. Det betyr altså at det ikke er for mange innviklede knappekombinasjoner, eller for mange knapper som skal brukes samtidig. Det går mer på hvilke knapper som brukes, men dette kan justeres på i menyen. Jeg valgte standard oppsett, og det ble etterhvert en vanesak!

Dog Days har en veldig kort historie del, den er unnagjort på en dag om man bare vil. Men til gjengjeld så er den intens og morsom, det ble aldri kjedelig å spille gjennom historien og det var en bra ting. Det har blitt satset tungt på online delen med de forkjellige modusene fra det første spillet, pluss noen nye for Dog Days. Alle modusene går ut på å være røver eller politi. I modusen som heter fragile alliance så er samarbeid i fokus, men likevel kan man velge å dolke sine lagkamerater i ryggen for å prøve å få bedre poengscore og vinne runden på den måten. Det blir ført statistikk over hvordan man spiller, og man får slik en indikasjon for hvilke spillere man bør passe seg for. Det er en interessant modus å spille, men useriøse spillere og verter ødelegger lett for opplevelsen. Jeg opplevde ofte at verter brøt forbindelsen og stoppet spillet når de fikk uønsket motgang. Men jeg hadde også mange skikkelig gode og underholdende runder der jeg vireklig følte at det virket og timene bare seilte avgårde.

For å oppsumere litt negativt og positivt ved dette spillet vil jeg ta med:

Pluss for at det er morsomt, interessant online del og den helhetlige opplevelsen av historiedelen.

Minus for litt tamme våpenlyder, verter som kan avbryte rundene og kort historiedel

Med følgende karakterer

Grafikk - 7/10
Lyd - 7/10
Holdbarhet - 7/10
Spillbarhet 7/10

Samlet karakter: 5.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10