Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Final Fantasy: The 4 Heroes of Light

De siste årene har Final Fantasy begynt å markere seg på Ds markedet med blant annet spill som Final Fantasy 3 og Tactics A2. Kritikken har vært heller positivt og nå er det altså The Four Heroes of Light som står for tur. Viderfører det suksessen eller er det ikke mer enn et skår i gleden? Jeg har begitt meg ut på et stort eventyr for å gi deg svaret.

Som med alle andre Final Fantasy spill per dags dato vinner ikke historien noen oskar og forventet du det er det bare til å snu i døren. For som vanlig spiller du som en liten gruppe unge mennesker som på et eller annet vis skal redde verden fra mørket og ondskap. Med tanke på hvor klisje og oppbrukt formelen er så har man all grunn til å være litt skeptisk, men jeg advarer likevel i mot å skue hunden på hårene.

For det spillet mangler i orginalitet tar det fint igjen på persongalleriet. I motsetning til en del andre Final Fantasy spill har personene en litt dypere personlighet. Det er ikke bare slik at de samler seg og redder verden av ren godhet helt med en gang. Det er istedenfor noe som utvikler seg over tid. Et godt eksempel på dette er prinsessen Aire som i begynnelsen ikke gjør noe mer enn å klage og syte på alt og alle, men som etter hvert som tiden går begynner å bry seg mer om andre.

Spillets kampsystem er også ulikt de fleste i serien. Blant annet har Square Enix byttet ut MP med AP. Noe som innebærer at man har fem kuler istedenfor et høyt antall MP å holde styr på. Det i seg selv er kanskje ikke en veldig stor forandring, men når man tar med i beregningen at man får opp en kule hver eneste runde er det klart at det ikke er helt det samme som før. For med dette trenger man nemlig ikke å pakke med seg en tonn med ether slik at man ikke går tom for MP før man skal inn i hver grotte. Det hjelper også på at man har muligheten for å bruke boost, noe som gjør at man får ekstra fort opp AP igjen.

I motsetning til en god del Final Fantasy spill som er kommet ut på markedet har spillet en ganske høy vanskelighetsgrad. Det holder simpelthen ikke med å grinde et par level med jevne mellomrom. Nei, man må også huske på å ha kjøpt spesialisert utstyr mot hver enkelt boss. Skal du for eksempel mot en boss av vann elementet bør du også ha klart iskjoldet og flamme våpenet. Hvis ikke er sjangsen stor for at du dør det øyeblikket kampen starter. For å kompansere dette har de lagt til muligheten å grinde hvor og når du vil. For du får nemlig erfarings poeng etter hvor høyt nivå du er i og ikke etter hvilke fiender du tar. Noe som gjør det enkelt å komme seg et par nivåer opp om det skulle være nødvendig. Pengemangel er heller ikke et stort problem i spillet.

Job systemet er nok en gang tilbake dog i litt ny form. Det er nemlig slik at man tar på seg en krone for å skifte klasse. Noe som er en artig vri på det hele. Det er også gjort sånn at det er mulig å skifte klasse når det skulle pass en, uten nevnverdige problemer. For det er ikke slik i Four Heroes of Light at man må trene seg opp med den klassen man velger. Nei, istedenfor har de gjort det slik at så lenge du har de nødvendige diamantene tilgjengelig kan du oppgradere kronen din når det skulle være ønskelig. En god forandring ettersom enkelte klasser egner seg bedre mot enkelte bosser enn andre.

Spillet er ikke av det lengste slaget, men historien tar gode tjue fem timer å runde og har du planer om å skaffe alle de ekstra klassene og spille litt sammen med venner kan det godt vare lenger.

Spillets grafiske stil er heller unik og er en slags blanding mellom realisme og tegneserie som danner et godt bakteppe for det hele. Områdene er visuelt unike og alt ifra skogriket Arbor til den kunstneriske byen Liberte har sin skjarm. Fasongen på karakterene er også ganske så forskjellige fra det som kan oppfattes som standar. Et kjennetegn er blant annet at hodet er i overkant stort. Noe som er med på å løfte stilen og atmosfæren et par hakk. Skal jeg absolutt være pirkete må det være at enkelte teksturer ser litt uklare ut og godt kunne vært litt skarpere.

Lydbildet er det også mye godt å si om. For Naoshi Mizuta har virkelig truffet spikeren på hodet når det kommer til musikken i spillet. Det setter egentlig stemmningen for hele spillet og gjør alt mer engasjerende enn det hadde vært uten. Skal man absolutt klage så må det være det faktum at enkelte toner er litt tamme. De mangler noe av den episke følelsen som serien er så kjent for. Dette gjelder da spesielt bosskampene som ikke blir like storslåtte som de kunne ha vært.

Final Fantasy: The Four Heroes Light skuffer ikke og har gjort nesten alt riktig som kan gjøres riktig. Dessverre mangler spillet det lille ekstra for å komme opp blant klassikerne. Men til tross for dette er Final Fantasy: The Four Heroes of Light et spill som alle rollespill elskere med respekt for seg selv bør legge til ønskelisten sin.

Grafikk: 9/10

Gameplay: 8/10

Lyd: 8/10

Holdbarhet: 8/10

Sammenlagt: 8/10

+ Historien, Grafikken, Kampsystemet. Det meste egentlig.

- Det lille ekstra.

Anmeldelsen kan også leses på: http://www.spillanmelder.net/index.html

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10