Prince of Persia

Prince of Persia anmeldelse
Ubisoft ber deg med på en reise til et fjernt land, der magi og onde guder råder.

Historien begynner i ørkenen der vår prins leter etter eselet sitt. Men han finner alt annet en et esel. Ganske raskt finner prinsen nemlig en magisk prinsesse, voldelige vakter og en sinna ond konge. Kjapt får man vite at prinsessa heter Elika, og at den mannevonde kongen er faren hennes som nettopp har sluppet løs en ond gud. Dermed blir prisen noe motvillig med på å hjelpe Elika med å fange den onde guden igjen. Dette gjøres ved og helbrede forskjellige "fruktbare" plasser, som har blitt tatt av korrupsjonen. Disse med må du låse opp ved å samle lysfrø som befinner seg på tidligere helbredede plasser. Dermed blir de to hovedoppdragene i spillet og helbrede plasser, og samle lysfrø. Det er dog litt kjedelig og bli tvunget til å samle lysfrø for å komme seg videre i spillet.

Kontrollsystemet har blitt tydelig forandret fra tidligere spill. Prinsen er fortsatt spretten som fy, men nå er det også et helt eget kampsystem. Dette med to forskjellige kontrollsystem åpner for mange muligheter for Ubisoft, og Ubisoft utnytter det for det meste.
Det første systemet vil mange kjenne igjen, du kan hoppe, gripe, løpe bortover vegger O.S.V... Nytt er dog at du kan bruke Elikas krefter til å dobbelhoppe, Elika vil også alltid redde deg hvis du detter, eller hvis du faller i korrupsjonen. Elika vil også låse opp nye evner senere i spillet, som å kunne fly fra en kraftplate til en annen. Elika kan også når som helst sende av gårde en ledene magistråle som viser deg hvor du skal. Alt i alt er dette systemet ganske lett å lære, men vanskelig å mestre. Det minner mye om de gamle Prince of Persia spillene, bare litt oppusset.

Kampkontrollene er dog mye forandret fra tidligere spill. Du møter sjelden fiender bortsett fra bossene, og aldri mer enn en fiende om gangen. Det er fire basiske angrep, sverd, magi, akrobatiske angrep, eller du kan kaste fienden din opp i luften for dramatiske luftangrep. Du kan linke sammen disse for å få noen fantastiske komboer. Du kan selvfølgelig også blokkere motstanderen sine angrep ved et enkelt knappetrykk.
Det hender ofte at en fiende overmanner deg, da må du panisk trykke på angrepsknappen, eller andre ganger på riktig knapp til riktig tid. Dette kunne hvert gøy, men det skjer alt for ofte at du bare sitter og trykker inn angrepsknappen for å vinne en dum duell.
Jeg likte heller ikke at Ubisoft har valgt og fjerne helsemålere og sånn. Faktisk kan du ikke dø i det hele tatt. Dette gjør at kampene ikke blir noe særlig spennende, selv om de ser flotte ut og det er gøy å treffe stor komboer. Ta alt dette og rør det sammen med alt for like fiender, og kampdelen blir mer eller mindre dårlig.

Grafikken er veldig annerledes fra andre Prince Of Persia spill. Ubisoft har valgt å bruke cell-shading, dette er ikke en dårlig ting, men jeg fikk ikke helt den Prince Of Persia følelsen.
Til gjengjeld er historien engasjerende, og interessang. Du kan også når som helst snakke med Elika ved et enkelt knappetrykk. I motsetning til mange andre spill føles denne dialogen ekte og troverdig. Samtalene er ikke bare fakta om spillet heller, det kan være alt fra info om guder, til Prinsen som spør om Elika`s tidligere kjærester. Det er utrolig mye dialog spilt inn, og det vil ta veldig lang tid før noe blir gjentatt.
Animasjonene i spillet er også veldig fine og det hele flyter bra. Animasjonene føles litt mindre stivt enn i tidligere spill og det kler spillet bra.

Stemmeskuespillet i Prince Of Persia må nevnes. Prinsen spilles ikke av samme mann som "Den gamle prinsen", men av Nathan Drake. Nathan gjør en flott jobb som prinsen, for all del. Men jeg savner fortsatt den gamle prinsen sin stemme. Nå høres prinsen mer ut som en tyv eller uteligger enn en ekte prins. Elika blir spilt meget bra og skuespillet er lest med innlevelse.
Musikken høres veldig Persisk ut, og var noe av det beste med hele spillet for min del.

Til spillverdi da. Prince Of Persia varer i ca. 11 timer. Dette er ikke spesielt lenge, men heller ikke så kort. Jeg tror nokk jeg vil vende tilbake til Persa, men ikke på en stund. Du blir liksom litt mett etter å ha spilt gjennom spillet og det akkurat nå firster det ikke med en gjennomspilling. For samlere derimot er det mye å ta tak i. Jeg sa tidligere at det var kjedelig å bli tvunget til å samle lysfrø for å komme videre. Men for samlere vil nokk lysfrøjakten framstå som et artig tidsfordriv.
Det er også mange achivments som er vanskelige å få tak i. Flere av disse låser opp nye drakter, som for eksempel Assisans Creed drakta. Jeg kjenner selv at jeg vil ha et par drakter til før jeg legger fra meg spillet.

DOM
+ Bra animasjoner, morsomt å se forandringene etter du har healet et sted, ekte dialog, kule slåssemoves, bra historie, drakter.

- Ikke så bra kampdel, Elika redder deg litt vel mye, lav spenningskurve, føles ikke som Prince Of Persia

Beste øyeblikk: Når du glir nedover en brukket vegg, kaster deg over på en påle for så å hoppe over til en plattform.
Verste øyeblikk: Når du føler at Elika er barnepasseren din, istedenfor at du hjelper henne.

Karakter:7/10