Silent Hill: Shattered Memories

Silent hill shattered memories. Du kjøper spillet og forventer nesten hele Silent Hill 1 fortalt på nytt med den samme fantastiske historien, men mye bedre grafikk. Du begynner som Harry Mason som kræsjer bilen sin og så begynner å lete etter sin forsvunne datter Cheryl. Og etter du har spilt i 10-15 minutter skjønner du at dette ikke var så likt Silent Hill 1 som du hadde trodd! Karakterene og historien er helt ny og har du spilt Silent Hill 1 vil skuffelse, overraskelse og nysgjerrighet slåss om plass i hodet ditt.
Vil begynne med de negative tingene, og spare det beste til slutt.

Negative ting:
Har du spilt Silent Hill 1 og 3, trenger jeg vel egentlig ikke å si at dette ødelegger mye av historiene i begge spilla. Alt er nytt. Derfor kunne dette egentlig vært en orginal tittel fra Climax Group, bare de hadde endret navn på karakterene og endra et par småting. Det hadde vært genialt som en ny spillserie.
Grafikken er ikke så veldig mye å skryte av, med tanke på hvor langt vi har kommet nå, og i forhold til tidligere spill i serien er den latterlig.
Gameplayet er litt klønete med WII kontrollene men følte at dette også forsterket tilstedeværelsen i spillet, du er like klønete og uviten som Harry.

Positive ting:
Jeg skrev at gameplayet er klønete, men det kan bli litt positivt for folk som liker å bli skremt, for når du løper gjennom den Nightmare versjonen av verden med monstre rett bak deg og du kløner litt, så er dette genialt! Men skummelt, selv måtte jeg sette spillet på pause av og til fordi jeg syns det var skummelt.
Jeg liker at man kan utforske spillet på så veldig mange måter, flere sluttscener og alt endres underveis etter hva du svarer hos en psykolog, (kommer tilbake til han)
Jeg liker også den geniale ideen deres om knappen som du kan se bak deg mens du løper fra monstrene, det var sykt ekkelt å se og øker følelsen av paranoia. Også syns jeg den mobiltelefon ideen deres var genial, at man kan ta bilder med telefonen og ringe til andre og få meldinger og sånt! Det skal de ha ros for!

Så tilbake til psykologen. Det var vel det mest geniale med hele spillet! Prate med han og svare på spørsmålene hans og gjøre små oppgaver, som for eksempel fargelegge en tegning. Veldig kreativt av Climax Group! Han spør deg om ganske personlige ting og noen provoserende ting. Syns det var hysterisk festlig!

Det er som de skriver i spillet:
This game plays you, as much as you play it.
Med tanke på hvor anderledes dette er fra orginalen så blir man vel like forvirra som Harry som løper rundt der og ikke skjønner noe!
OG jeg vil rose Climax Group for en genial slutt også! Den kom veldig overraskende, og jeg vil ikke avsløre den for dere ;)