Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Assassin's Creed II

Jeg, Ezio Auditore Da Firenze, løper over hustakene i Venezia. Solen steiker og jeg stikker de skjulte knivene mine inn i enhver vakt som jeg kommer over oppe på taket. Jeg har alle i min hule hånd og enhver faller, alle som en. Nå er jeg kommet til et svært palazzo der enda en av de maktsyke overhodene av tempelridderordenen befinner seg. Han legger ikke merke til meg før jeg brutalt behandler han som en nålepute. Han faller, og i sine siste ord forteller han hva han mener han har gjort riktig. Deretter legger jeg han ned på bakken og sier rolig; Requiescat in pace. Nå har jeg et tjuetalls vakter etter meg. Når jeg kommer til et rett punkt stuper jeg ned i en av kanalene i denne enorme byen og forsvinner for vaktene som deretter klør seg dypt ned i hodebunnen. Hevnen er søt.

Slik utspiller mange av oppdragene i Assassin's Creed II seg, og utrolig mange flere oppdrag gikk ut på det samme i det første spillet i serien. Dette fikk ros for å ha enorme byområder man kunne bevege seg fritt rundt på, men også kritikk for å ha for lite variasjon og et slapt kampsystem. Har Ubisoft tatt til seg kritikken? Svaret er ja. Nå har Ubisoft klart å skape et utrolig underholdende spill som ikke er så alt for langt unna perfeksjon.

Historien fortsetter

I Assassin's Creed II får vi et gjensyn med Desmond Miles. Denne mannen ble kidnappet av den grusomme og konspiratoriske organisasjonen Abstergo i det første spillet i serien. Forfedrene til Desmond var snikmordere, og Abstergo tok han for at han skulle kunne lokalisere the pieces of eden ved å se i minnene til forfaderen sin Altaïr ved hjelp av en maskin kalt Animus. The pieces of eden er objekter som assassinerordenen og tempelridderordenen har kjempet om i skjul i flere hundre år, og Abstergo er som noen etterkommere av tempelridderordenen.

I dette spillet rømmer Desmond og en annen snikmorder: Lucy Stillman, fra Abstergo. Når de er ferdige med flukten, går de opp til et skjulested i et varehus der to andre snikmordere befinner seg. Den ene har laget en forbedret versjon av Animus, som hun selv kaller Animus 2.0. For å kunne ta opp kampen mot de moderne tempelridderne må Desmond nok en gang sette seg i Animus for å lære seg ferdighetene han kommer til å trenge. Når Desmond setter seg i Animus 2.0, begynner det virkelige eventyret som foregår i renessansens Italia for 500 år siden.

Her spiller du som Ezio Auditore Da Firenze. Han er en rik adelsgutt som lever et normalt liv med familien, og er helt uvitende om at han er født inn i en snikmorderfamilie. Men når faren og brødrene blir dømt for forræderi og blir hengt offentlig, får han vite om familiens hemmeligheter. Faren ga Ezio et oppdrag rett før henrettelsen om å finne og ta på seg snikmorderkappen og utstyret som ligger gjemt i familiens villa. Og nå starter Ezios hevn mot konspiratørene som forrådte familien hans. Historien er ikke bare om Ezios hevn. Ezio får bare vite mer og mer om snikmorderenes kamp og historie, og alt er mye mer omfattende enn han noen gang hadde trodd. Dette gjør denne historien meget spennende og gjennomtenkt. Den er full av små detaljer som gjelder både konspirasjonsteorier og en skremmende sidehistorie. Dette gjør at du mest sannsynlig må spille gjennom historien en gang til for å få med deg alt, og dette gir spillet en høy gjenspillingsverdi.

Ras gjennom historien, eller deng en utro ektemann!

Som jeg sa tidligere, fikk Assassin's Creed kritikk for å ha alt for lite variasjon i oppdragene. Assassin's Creed II har mer variasjon, men ganske mange oppdrag går fortsatt ut på å snikmyrde tempelriddere på gamlemåten. Hvis du går litt lei snikmyrdinga kan du heldigvis ta noen sideoppdrag før du fortsetter. Du kan denge en utro ektemann, levere et brev før tiden er ute eller løpe et kappløp mot tyver. Et par ganger i spillet kan du til og med ta en tidkrevende utfordring i en tempelridderbase eller en enorm bygning hvor en snikmordergrav ligger gjemt. Ubisoft har gjort en god jobb med å skape mer variasjon med disse oppdragene, når historieoppdragene fortsatt kan bli litt ensformige. Likevel er historieoppdragene mer varierte enn i det første spillet. Du får f.eks prøve ut en flygemaskin din gode venn Leonardo Da Vinci har laget til deg...

Kunnskap rett fra historiebøkene!

Assassin's Creed II foregår under renessansen, en tidsperiode der menneskets kulturelle utvikling virkelig hadde sitt høydepunkt takket være geniale kunstere og forfattere som Michelangelo, Leonardo Da Vinci og Niccholo Machiavelli. I dette spillet blir du god venn med både Leonardo Da Vinci og Niccholo Machiavelli, og jeg har aldri sett at historiske personer har blitt plassert inn i et fiksjonsverk innenfor spill på en så god måte. Og Da Vinci og Machiavelli er ikke de eneste. Erkefienden din Rodrigo Borgia var faktisk pave under den aktuelle tiden. Likevel er det ikke helt historisk korrekt. I motsetning til at Machiavelli og Rodrigo Borgia er bitre fiender i dette spillet, var de faktisk gode venner i virkeligheten. Flygemaskinen til Leonardo Da Vinci ble jo egentlig heller aldri bygget i virkeligheten, men at den blir bygget her gir jo egentlig bare spillet et løft.

Historiske personer er ikke det eneste ufiksjonære i dette spillet. I byene du besøker, befinner det seg også kjente landemerker som står i der den dag i dag. Bl.a Santa Maria Novella i Firenze og San Marco i Venezia befinner seg i dette spillet. Man ser også at arkitektur fra renessansen har innflytelse på de høydetaljerte bylandskapene.

Disse tingene gir ikke bare et løft for dette ene spillet, men det gir også et lite løft for spillverdenen. Det kan rett og slett ses på som en ny måte å lage spill på. At spill erstatter historiebøker i fremtiden tror jeg neppe, men at folk får et annet syn på spill enn de har idag. Jeg og sikkert mange andre, har fått nok av gamle forskere som bare dokumenterer om at dataspill i vår tid gjør ungdom voldelige osv.

It's me! Mario!

Etter at faren og brødrene ble henrettet, flykter Ezio, moren og søsteren hans ut av Firenze. På veien møter de onkelen til Ezio, Mario. Når Ezio møtte Mario, fikk jeg faktisk en god latter. Mario presenterer seg ved å si: "It's me! Mario!" på en måte som er skremmende lik måten den verdensberømte italienske rørleggeren ville sagt det. Uansett så flytter Ezio til villaen til Auditore-familien. Det er en liten by her også, hvor du kan plassere forskjellige butikker o.l og tjene penger på det. I butikkene, som også befinner seg på de vanlige stedene kan du kjøpe våpen, rustninger etc.

Til minne om den ene broren som samlet på fjær, kan du samle inn 100 fjær som er spredt utover verdenen. Disse fjærene kan du legge i en kiste som befinner seg I rommet til moren din i villaen deres. Hun har ikke sagt et ord etter at mannen og sønnene ble hengt, og har behov for å ha 100 fjær til minne om den ene sønnen. Andre ting du kan samle på er kodeksark, som befinner seg i små rom rundt i byene som er bevoktet av vakter.

Rundt om i verdenen er det i alt 20 merkelige ideogrammer. Disse låser opp en gåte som kan være vanskelig å løse. Etter hver gåte du løser, låser du opp en del av en video laget av Subject 16. Gjennom alle gåtene får du innblikk i Subject 16s mentale problemer. Denne mannen ble av samme grunn som Desmond holdt fanget av Abstergo og begikk selvmord etter for lang tid i Animus. Denne sidehistorien er spennende, men kan også oppfattes som skremmende og komplisert...

Oppgradert våpenutvalg og kampsystem

Aitaïr var en mester med den skjulte kniven som var gjemt under ermet hans. Ezio mestrer også teknikken, men ikke nok med det! Leonardo Da Vinci har vært snill nok til å lage en til til ham! Den skjulte kniven er ikke det eneste dette spillet har å by på heller. Du har et sverd/mace, en dolk og du kan enkelt nok bare bruke henda. Røykbomber og kastekniver har også fått sin plass i dette spillet, og de kan bli svært nyttige. I tillegg til å ha laget en ekstra skjult kniv til deg, lager engasjerte Leonardo oppgraderinger til knivene, som f.eks gjør at de blir giftige. Etterhvert får du til og med en pistol av ham.

Utenfor villaen din, er det en ring hvor du kan øve på å slåss. Det er en trener her som du kan betale for at han skal lære deg kampferdigheter. Her lærer du f.eks motangrep. Med denne ferdigheten beskytter du først deg selv også slår du til med et smertefullt snikmorderangrep. Du kan også plukke opp fiendenes våpen. Man kan lære en ferdighet slik at når du plukker opp lange spyd o.l kan du sveive dem på fiendenes ben slik at man spenner bein på dem. Med andre ord har Ubisoft laget et mer underholdende kampsystem enn det var i eneren.

For at vaktene ikke skal gå løs på deg har du noen muligheter. Du kan gjemme deg i høy, brønner og små skur oppe på taket. Du kan også blande deg inn i folkemengden sånn at du ikke blir oppdaget. En annen mulighet er å leie protistuerte, tyver og få leiesoldater til å hjelpe deg i kamp. Men dette koster penger.

Enorme landskap

I Assassin's Creed II er det enorme områder som er utrolig fine og detaljerte. Det er 2 storbyer, og 3 mindre byer med store landskap rundt. Har du har lyst til å løpe rundt på kirketakene i Firenze, svømme i Venezias kanaler eller ri rundt på en hest i Toscanas åkre? Valget er ditt! Så klart har du ikke alt helt fra starten av, og du kan ikke utforske alt med en gang heller. Du kartlegger områder ved å klatre opp til utkikkspunkter som befinner seg på de høyeste stedene i området, som vanligvis er høye og smale tårn.

Gameplay er jo viktig

Assassin's Creed II er i et tredjepersonsperspektiv. I dette spillet kan du klatre på alt som er mulig å klatre på, med andre ord er Ezio en mester i free-running eller parkour. Noe som gjør det enda bedre er at spillet ikke er linært. Så hvis du er lei alt maset om oppdragene kan du bare ta en løpetur høyt og lavt i en av storbyene og eksperimentere med luftattentat osv. Noe som er utrolig gøy en gang i blant.

Kontrollene i Assassin's Creed II er det største minuset i dette spillet. Kontrollene i seg selv er helt greie, men når du styrer Ezio rundt er den analoge spaken alt for følsom. Når du f.eks jager en fyr kan Ezio plutselig begynne å klatre opp på bygninger selv om du egentlig bare vil løpe rundt nede på bakken. Det er egentlig verre oppe på taket, når Ezio plutselig hopper rett ned i døden uten at du egentlig vil det.

Høydetaljerte byer, stive ansikter og bra musikk

Grafikken i Assassin's Creed II er ganske bra. Det eneste minuset med den, er at ansiktene til personene kan føles litt stive. Men hvis du ser på de hødetaljerte bylandskapene, fargene og lyset er grafikken faktisk veldig bra. Når Ubisoft har laget hundrevis av vinduer og millioner av takstein på en elegant måte gjør det ikke så mye at anskiktene er litt stive synes nå jeg.

Musikken er rett og slett behagelig å høre på og får fram mye av stemningen. Enten du går gjennom Firenze en rolig aften, eller om du løper for livet fra noen vakter passer musikken veldig bra.

Stemmeskuespillet fungerer bra, men noen synes kanskje språket kan virke litt teit. I dialogene i dette spillet prater nemlig menneskene engelsk med italiensk aksent. Men når handlingen foregår i Italia samtidig som man skal forstå hva de sier er dette helt greit for min del. Hvis du har konsollen din innstillt på norsk vil alt stå på norsk. Dette synes jeg også er helt greit i og med at man også kan slå på norske undertekster.

Konklusjon

Assassin's Creed II er et eventyr verdt pengene. Dette er ikke noe du kommer til å bli skuffet over, og jeg anbefaler det til enhver som har mulighet til å kjøpe det!

Medlemsanmeldelser16
Samlet karakter: 8.4/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10