Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Assassin's Creed: Brotherhood

Da jeg først hørte at Brotherhood kom var jeg ganske usikker på om jeg skulle kjøpe det eller ikke. Jeg følte meg rett og slett ikke klar for et nytt Assasins Creed spill så tidlig etter toeren. Faktisk bestemte jeg meg ikke for å kjøpe spillet før dagen det kom ut på ren impuls. Og det er vel fort det beste impulskjøpet jeg har gjort!

For selv om Brotherhood på utsiden ser veldig likt ut som Assassins Creed 2, er det utrolig mye små detaljer som er nye hvis du bare dykker litt inn i det.

Selvfølgelig har du de helt åpenbare endringene, Assassin rekruttering, Multiplayer (kommer tilbake til den), nye våpen etc. men hvis du bare dykker mer inn i spillets verden finner du fort andre små ting som får spillet til å bli mye mer helhetlig komplett.

For det første legger jeg fort merke til at selve historien i spillet er litt mer utviklet. Selv om oppdragene fort blir noe repettative blir det ikke kjedelig takket være en godt fortalt historie.

Og apropos historien er det vel på tide med litt fortelling. Historien starter der den sluttet i toeren. Desmond Miles, som ble kidnappet av abstergo, reddet av assassinene og mannen hvis forfedre vi tar en dypere titt på, er på flukt fra Abstergo som er ute etter hans minner for å finne et Piece of Eden. Et objekt som i feil hender kan være katastrofalt. De planlegger å ta over verden, det liker ikke våre helter!

Noe av svakhetene i de to foregående spillene var at det var altfor lite som skjedde når man var Desmond. Det ble til en uønsket og kjedelig pause fra moroa i Animusen. I Brotherhood er dette derimot endret og scenene med Desmond er mye friere og spennende. Etter å ha gjemt seg godt i nåtidens Monteregioni setter desmond seg i Animusen igjen og vi får et etterlengtet besøk av Ezio Auditore da Firenze igjen.

Ezio og hans onkel Mario vender triumferende hjem etter å ha funnet "The Apple" (ikke byen) eller en av en gruppe magiske gjenstander kalt Pieces of Eden. Men gleden varer ikke lenge. For assassinenes erkefiende, tempelridderene ledet av Cesare Borgia invaderer Monterregioni snart etter Ezios ankomst. Uten å røpe for mye. Onkel Mario er ikke med oss lenger da Ezio bestemmer seg for å følge Borgia tilbake til Roma.

Og det er nå spillet virkelig begynner. Roma er en falleferdig by, butikker er stengt, bygninger er forfalt og folket blir undertrykt av byvaktene under kontroll av Borgiaenevia tårn strødd rundt i byen. Og når det kommer til Roma har virkelig utviklerene overgått seg selv. Byen gjengis i nydelig detalj og selv om det kun er en by mot de andre spillene sine 3, er det aldri grunn til å uroe seg over å få for lite plass å leke seg på, for Roma er enorm. Og selv om den er falleferdig når du kommer dit er den sannsynligvis renovert i sin fulle prakt når du nærmer deg spillets slutt og har renovert alt som er.

Resten av historien går ut på å redde byen fra Borgiaenes undertrykkelse og samtidig utdanne et Assassin forbund med flere snikmordere enn kun deg.

Karakteroppbygningen er også mer i sentrum her. For det første er det mye mer tid som blir brukt som Desmond Miles. I de forrige spillene var disse scenene kjedelige, men denne gangen er det mye mer fartsfylt moro også når du er i fremtiden, og man føler at man lærer Desmond og de tre andre på laget mye bedre å kjenne.

Også Ezio røper litt på sin personlighet. Spesielt forholdet med søsteren. I tillegg får vi flere korte flashbacks til tiden før dette spillet og en titt på Ezios forhold til hans elskede Christina, men dette er en av de få gangene vi får se den følsomme siden av Ezio i dette spillet. For mens han i forrige spill viste sterke følelser og sinne og utviklet seg stadig til å bli en ekte snikmorder, er han i dette spillet en kald fisk fra start til slutt.

Alt i alt er Campaignen fantastisk. Den er spennende fra start til slutt, og når du i tillegg kan spille alle favorittoppdragene dine på nytt så mange ganger det vil er Campaignen om ikke sterkere, ihvertfall like sterk som den noensinne har vært.

Grafikkmessig er det ikke så mye nytt, Roma ser fantastisk ut, men det er ikke så stor forskjell på Roma sine gater og for eksempel de trange gatene i Firenze. Lyden er litt det samme. Fortsatt ganske lavmåls stemmeskuespill, men til gjengjeld er musikken enda bedre en i forgjengeren.

Så er jeg endelig kommet til den mest spennende delen av spillet. For jeg hadde aldri trodd at Assassins Creed skulle bli et spill med multiplayer. Tenkte med en gang at dette kom til å floppe, men når jeg nå har spilt det en stund kan jeg ikke skjønne hvorfor i alle dager de ikke har gjort dette før. For dette er den beste og mest revolusjonerende multiplayeren jeg kan huske siden Halo definerte flerspiller på konsoll.

Det finnes forskjellige spillmoduser, den vanligste er Wanted hvor du er en av 6-8 spillere som kjemper om å være den beste Abstergo Rekrutten, for historien bak multiplayeren er nemlig at Abstergo bruker minnene til assasins fra fortiden for å trene opp en ny gruppe med soldater som kan kjempe mot assasinene. Uansett, i Wanted spiller du alene i et område av en by. For eksempel landsbyen i Moterregioni eller gatene i Roma. Over alt rundt deg er det NPC er, men gjemt blandt disse er det andre assassins. Akkurat som deg er de på jakt etter poeng. Disse får du ved å snikmyrde et kontrakt mål som du får utdelt. Du får et bilde oppe i høyre hjørne av skjermen og et kompass som viser i hvilken retning han er og hvor nærme dere er.

Men det er ikke så lett å finne målet ditt som det kan høres ut da det i tillegg til målet ditt er strødd mange NPC'er med akkurat samme modell. Det kan derfor fort skje at du løper inn i en klynge med fire modeller som ligner på den du skal drepe, men kun en av dem er den ekte. I tillegg er det også veldig varierende hvor mye poeng du får for et vellykket drap. Jo bedre utført mordet er jo høyere blir poengsummen. så et drap du bruker lang tid på å snike deg innpå målet ditt for så å stupe ut av en høystakk og gjøre ende på livet til det uheldige målet ditt. I tillegg er det også opptil fire personer som er ute etter deg, så du kan aldri slappe helt av. Ble plutselig mer komplisert nå?

Heldigvis får man også flere gadgets og evner etterhvert som man får experience fra poengene man sanker inn. Men nå må ikke nye spillere uroe seg for at det skal bli for vanskelig å starte når alle andre enn deg har mange abilities. Man går fort opp i rank og det er også en nedkjølingstimer på alle evner og utstyr du har slik at du ikke kan bruke det hele tiden.

Man kan også velge mellom flere forskjellige snikmordere i multiplayeren som man også kan endre utseende på etterhvert som man låser opp nye fargekombinasjoner og utstyr. Disse snikmorderene er alt fra en barberer til en kurtisane eller en byvakt.

I wanted er det begrenset til en person per snikmorder versjon. men det finnes også team baserte spillmoduser. Blandt disse er Alliance hovr tre lag på to spillere spiller mot hverandre i to runder. og en annen modus hvor det er to fire-manss lag som bytter på å myrde og gjemme seg. Enkelt og greit en ganske brutal versjon av gjemsel.

Alt i alt er Multiplayeren fantastisk avhengighets og nyskapende. En multiplayer av den typen man ikke blir lei av og som man ikke vil slutte å spille selv om alt går rett i dass.

Så for å konkludere.

Positivt:
Fantastisk multiplayer. Fine gameplay endringer. Bedre karakter oppbyggelse og musikk.

Negativt:
Samme grafikken. Dårlig stemmeskuespill. Multiplayeren er for avhengighetsskapende..

Grafikk:8
Lyd:8
Gameplay:9
Holdbarhet:10

Medlemsanmeldelser12
Samlet karakter: 7.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10