Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Gran Turismo 5

Alle har vi noe vi virkelig brenner for, og de fleste av oss har en felles interesse for spill. Blant alle sjangerene man finner i spilluniverset, så er bilspill og motorsport en sjanger som er mitt hjerte nær. Jeg spiller de forskjellige bilspillene for hva de er, og bytter ofte mellom titlene helt avhengig av humøret og hva jeg ønsker. Jeg bestilte "signature" utgaven av Gran Turismo 5 som den selvutnevnte samleren jeg er, og gjennom anmeldelsen så vil jeg trekke frem mine meninger om denne utgaven. La oss se hvordan dette gikk.

Drukner
Jeg har litt vanskelig for å velge akkurat hva jeg skal begynne å skrive om, men jeg synes det er greit å begynne på bunnen. Polyphony digital med Kazunori Yamauchi i spissen har en forkjærlighet for biler, og gjennom tidligere Gran Turismo spill så har de fått vist det. I Gran Turismo 5 fortsetter de trenden, og leverer et informasjonsbibliotek av dimensjoner. For å forklare dette nærmere så nevner jeg en demonstrasjonsdel som hver enkelt bil har. Ved å trykke på denne via garasjemenyen i spillet så får du ikke bare se den ønskede bilen i aksjon, men du får masse informasjon om bilen rullende nederst på skjermen. Det er ikke bare meningsløs informasjon, men faktaopplysninger, tekniske spesifikasjoner og insideinformasjon om bilutviklere og mer eller mindre kjente sjåfører. Til hver enkelt bil!

I tillegg er det også en egen Gran Turismo TV kanal hvor du kan se og oppleve billøp, kjente kommentatorer, sjåfører og Kazunori Yamauchi selv. Dette krever selvsagt at man har en viss kjærlighet for motorsport, ellers er det bare masse tomprat og banekjøring. For meg er dette noe av det mest inkluderende ved et bilspill jeg har erfart, og jeg føler at jeg har funnet min plass i Gran Tursimo samfunnet før jeg har fått tilpasset Gran Turismo krypinnet mitt! Jeg rett og slett drukner i bilinformasjon, og jeg boltrer meg med videoer i Gran Turismo TV.

Det latterlige alvor
Jeg har lyst å ta opp temaet om fysikk og kjøreteknikker, for Gran Turismo har alltid vært spillet som ønsker å trekke disse tingene frem i lyset og gjøre spilleren bevisst på at det er noe mer, enn bare å fise rundt på en bane og kjøre forbi andre biler. For i Gran Turismo 5 er fysikken i bilene nærmest perfeksjonert! Forholdet mellom de 4 kontaktflatene bilen har mot underlaget er virkelig gjennomarbeidet, og spilleren vil hele tiden vite og føle hvor bilens grenser er, og når de nærmer seg. Uten å bli for teknisk så vil jeg nevne vektforskyvning avhengig av motorplassering i rammen, forhjulstrekk, bakhjulstrekk og firehjulstrekk. Alle disse tingene er det helt basiske for hvordan en bil oppfører seg på banen, og i Gran Turismo 5 blir spilleren utfordret til og selv kjenne forskjellen på de ulike bilene. Og det er virkelig forskjell! Jeg har aldri kunnet forestilt meg at det skulle være mulig å gi en så spesifikk følelse av å ha en midtstilt, langsgående motor rett bak ryggen mens man prøver å manøvrere seg gjennom samme sving som man tidligere tok perfekt, bare da med en frontstilt rekkesekser i en helt annen bil. Forskjellene mellom bilene er så varierende at det grenser til å bli latterlig!

Øyesnadder
All denne hærlige fysikken er pakket inn i karosserier som ene og alene inneholder like mange polygoner og teksturer som et gjennomsnittlig playstation 2 spill. De bilene man har til rådighet er delt inn i 2 klasser, der 800 av i overkant av 1000 biler er det som kalles standardbiler, og de resterende er premiumbiler. Det som skiller premium fra standardbilene er mengden arbeid som er lagt ned i hver enkelt bil. Det vil si at standardbilene ikke er like gjennomførte som premiumutgavene. Eksempler på dette kommer best frem når man bruker bildemodusen i spillet, og man tar nærbilder av bilene. Standardbilene har heller ikke en dasbordsynsvinkel og de kan ikke bytte mellom fjern og nærlys slik som premiumversjonene. Jeg ble kjent med standardbilene gjennom bruktsalgavdelingen i spillet, for i den avdelingen selges det kun standardbiler. Jeg hadde kjøpt opp noen gamle klassikere jeg ønsket å prøve ut, og jeg tenkte ikke over at det kunne være standardbiler før jeg leste meg fram til det. Og siden jeg kjører med støtfangersynsvinkel, så la jeg ikke noe merke til den reduserte grafikken og mangelen av dashbordsynsvinkel i første omgang. Men når man ser etter så merker man at det er store forskjeller mellom premium og standard. På litt avstand så blir det fort litt vanskeligere å skille standard fra premiumbilene. Fysikken i standardbilene er ikke noe jeg kan si er forskjellig fra premiumutgavene i alle fall.

Premiumbilene er noe av det vakreste jeg har sett i et bilspill. Det er noen år siden jeg satt meg ned sist for å nyte "replay" funksjoner, men nå er det noe jeg har rullende i bakgrunn omtrent hele tiden så lenge min PS3 er på, men ikke i bruk. Dette er bilerotikk for de kresne! Detaljene på premiumbilene er så finpusset at jeg ikke helt kan se for meg hvordan noe bedre ville sett ut. Men jeg husker å ha sagt noe lignende da det første Gran Turismo kom ut, så jeg skal egentlig passe meg.

Designet av banene man kjører på er godt gjennomført. Jeg synes de har fått fram det essensielle som hører med til banene som går igjen i Gran turismo, og de nye banene som er lagt til. Publikum som er plassert ved sine steder rundt banene er statiske og litt kjedelige, men lyder og jubel har det blitt lagt til der hvor man passerer dem. Selv om jeg ikke får samme "Whoa" opplevelse som første gang jeg kjørte gjennom Trial Mountain, min favorittbane i Gran Turismo, så er den banen og de andre banene svært behagelig for øynene mine. Det er mange baner å velge av, hele 60 baner faktisk! Da regnet med grusbaner, Nascar baner, og spesialstrekninger.

Øreskylling
Musikken i Gran turismo 5 er slik at jeg kjenner meg igjen i spillet fra de tidligere gangene jeg har spilt Gran Turismo spill. Det er en rolig og behagelig stemningsmusikk gjennom menyene i spillet, og jeg finner roen mens jeg kaver for livet for å nå gjennom så mye som mulig. Jeg synes åpningen til Gran turismo 5 er spenstig, ikke bare med tanke på videoen, men også valget av pianospillet som er med på å fortelle hvordan en bil blir til. Det er en introduksjon jeg kunne analysert ihjel, men det står jeg over her!

Hvor mye annen musikk bør det være i en bilsimulator? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke husker noen av låtene i spillet. Det er akkurat som når jeg i mine yngre dager tok med damene for å kjøre fort og briske meg. "Jeg setter på denne CD'n!", "Jajaja, samma det, jeg har nok med å kjøre her" tenkte jeg. Slik fungerer musikken på standardinnstillinger! Den rusler og går i bakgrunn, men jeg legger ikke mye merke til den før jeg passerer målstreken. Ønsker man å digge mens man råner, så stiller man bare musikken opp på full guffe og annet støy litt ned. Spillelisten er uansett omfattende og inneholder 189 låter og melodier, hvor alt fra rock, electronic, alternativ til bossanova inngår.

Motorstøy og dekk som hviner hører med i etthvert bilspill! Og dette er helt perverst, jeg kan faktisk høre hvilke motorer som er i bilene. Det er markante forskjeller fra bil til bil, hvor jeg for eksempel nesten kan telle kompresjonene i de drøyeste V8'erne eller hvor jeg får ising ned ryggen når de 1,4 liters Wankelmotorene til Mazda overstiger 10.000 omdreininger. Når en bil står og bakker så er alle lydene fra tenning, vibrasjon i eksosanlegg til det som er igjen av varme og energi blåses ut bak i form av eksos presentert! Dette er uten tvil det råeste jeg har hørt, og etter et par dager alene hjemme med surroundanlegget på høyt volum så trenger jeg en øreskylling!

Jeg er sjefen
I karrieredelen kan man velge å spille selv gjennom å velge A-spec, der man selv kjører bilene. Eller man kan velge B-spec der man lager egne sjåfører som man lar kjøre for seg.

Hovedpoenget er å havne på førsteplass for å få mest mulig penger slik at man kan kjøpe nye biler. Det er også lagt inn et erfaringssystem som belønner spilleren etter hvor bra man gjør det. Slik jobber man seg opp fra de kjedelige søndagsbilene til de superraske og heftige fartsmonstrene man bare drømmer om. Det er da meget fornøyelig å bruke sjåfører til å kjøre for seg i B-spec modusen. Denne sjåføren opparbeider erfaringspoeng til seg selv, og ikke til deg som spiller. Man bruker helt enkle kommandoer for å veilede sjåførene, som for eksempel "øk tempoet" eller "kjør forbi" og jeg synes det fungerer veldig bra. Sjåførene er ikke perfekte, og presser du dem for langt så gjør de feil. De blir også bedre og bedre etter hvert som de tilegner seg mer erfaringspoeng fra løp de vinner for deg. Her er jeg sjefen!

Lykkepose
For en garvet motorsportentusiast så er det fint å kunne ha flere kategorier av motorsport på ett og samme medium. Her leverer Gran Turismo 5 alt fra kjøring på grusbaner, Nascar kjøring med bare venstresvinger, Go-cartkjøring til banekjøring og rene fartstester. Jeg føler at det mangeler bare motorsykler og monster trucker her! Men selv om mye er representert, så er det ikke en komplett følelse over for eksempel Nascar delen. Jeg kan ikke leve meg inn i Nascar delen på samme måte som et spill som innheolder en karriere og sesong for Nascar, men du godsinnede Gud for en deilig kjøreopplevelse. Jeg kan gå inn på teknisk prat om støtdempere og stabilisatorer i oppsett for Daytona banen, men det skal jeg også stå over i denne omgang. Når man ser bort fra det Gran Turismo handler om, altså banekjøring, så er dette spillet en skikkelig lykkepose som inneholder mange små og alvorlig flotte ting. Men det skulle vært så mange fler av de tingene!

Avhengig
Signatureutgaven er den mest komplette samleutgaven man får av Gran turismo 5. Den koster rundt om 1900 kroner og inneholder noen saftige gjenstander for samlere. Selve boksen er sort og jeg synes den kan minne om en slik skiboks man ser på biltakene i påsken. I denne boksen får man med 2 bøker, hvor den ene tar for seg flere av bilene i Gran turismo 5 i form av bilder og lite tekst. Den andre boken omhandler hva som er lagt i arbeidet med Gran turismo 5, og mye syn på hva som er viktig ved et bilspill. I tillegg så er den boken spekket med kjøretips, oppsett og teknikker som kan anvendes i spillet så vel som på din lokale racer-bane. Det følger også med en minnepenn med litt video ferdig lagret på, dette har jeg ikke rukket å se på ennå, en lommebok som jeg tok i bruk veldig fort, en nøkkelring og den eminente lekebilen. Den er godt detaljert, og jeg vil plassere den i klassen på de 1:43 skala bilene jeg samler på som koster omkring 300 - 400 kroner stykket.

Er boksen verdt prisen? Nei, ikke for den gjennomsnittlige spilleren som vil ha et bilspill å kose seg med. Men for oss som er avhengig av samlerutgaver og all ekstra informasjon så kan jeg strekke meg til å si at det er en fin julegave til seg selv!

Oppsummering
Jeg kan bare begynne med å si at dette er til nå den mest realistiske, gjennomførte og flotte bilopplevelsen jeg har hatt på en lang stund i form av et spill! Så var den store elefanten skubbet ut av rommet. Gran Turismo 5 gir meg en blanding som inneholder mye av det jeg liker, og alt med en realisme og kjærlighet til temaet slik at jeg havner helt i min egen lille motorsportverden.

Jeg vil raskt ta med ting som flerspillerdelen og muligheten for å lage egne baner. Dette er ikke spillet jeg velger først for å spille over nett, nettopp fordi jeg finner mer glede å konkurrere i typer bilspill som er mer rølpete og tilgivende når man gjør feil. Derfor har jeg ikke fått satt meg skikkelig inn i flerspillerdelen ennå.

Om man ønsker å lage egne baner så er det en modus som tillater dette. Her vil du bli tildelt en allerede eksisterende bane, avhengig om du ønsker grus, snø, Go-kart eller asfalt, og så kan du forandre på flere av seksjonene på den banen. Mulighetene er mange, og kreasjonene kan bli veldig bra. Du kan lett ende opp med å ikke kjenne igjen banen som ble brukt som utgangspunkt!

Karakterer

Grafikk - 9/10
Lyd - 10/10
Holdbarhet - 10/10
Spillbarhet - 9/10

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10