Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Naruto: Ultimate Ninja Storm

Skrevet av: Soraki   2010-12-15

Høsten 2010 fikk jeg plutselig lyst til å se på Naruto igjen, en serie som jeg så vidt hadde pirket borti. Denne plutselige trangen var en direkte følge av utgivelsen av Naruto Shippuden: Ultimate Ninja Storm 2 og en demo som presenterte serien og spesielt spillene på en veldig god måte. Det endte opp med at jeg så serien og spilte det første spillet i serien parallelt, noe som ga meg en veldig hyggelig tid sammen med Naruto og resten av ninjaene.

Naruto er opprinnelig en tegneserie som stammer fra Japan. Fortellingen finner sted i et univers, som ligner mye på vårt eget, men som samtidig er veldig annerledes. Store deler av dette universets befolkning er ninjaer og vi følger blant annet Naruto, en ung gutt som sammen med sine venner og rivaler vokser opp til å bli en ninja. Det som er virkelig appellerende med serien er dets rike persongalleri og humor. Naruto: Ultimate Ninja Storm er bare et av mange spill basert på den meget populære serien, men jeg kan trygt si at dette er det beste, kun slått av sin oppfølger. Her får man sjansen til å spille historien i de 135 første episodene og i tillegg har spillet et kampsystem som er både meget lett å fange opp, men samtidig vanskelig å mestre.

Så fort spillet starter opp blir man introdusert for det som er spillets aller beste kvalitet, nemlig en helt fantastisk grafikk som faktisk overgår animasjonene i tegneserien. Spillet benytter seg av såkalt cel-shading og stilen minner derfor svært om opphavsmaterialet. Et vidt spekter av farger og lys/skygge effekter bidrar til at hver eneste figur ser betydelig unik ut og bakgrunnen under kampene er flotte å se på, om enn litt ensformige i lengden. Hver karakter har forskjellige angrep og superangrep som skaper heftige effekter som lyser opp hele området rundt deg og dette er noe av det mest imponerende lysbruken jeg har sett i et slikt spill. Den deilige illusjonen opprettholdes også på grunn av det levende kameraet som svever rundt mens man slåss, alt foregår i tre dimensjoner og man kan fritt bevege seg innenfor "arenaen" man befinner seg i. Kameravinklene følger veldig godt med og man har alltid et godt overblikk. Alt i alt ser spillet fantastisk ut, og jeg finner rett og slett ingenting å nedsette på dette feltet.

I historiedelen kan man bevege seg rundt i byen som fungerer som et sted hvor man får oppdrag, samler hemmeligheter og kjøper nye angrep til figurene sine. Sideoppdrag spiller en viktig rolle for spillets progresjon. Om man vil åpne opp nye historieoppdrag må man først ha nok poeng, og disse poengene får man kun ved å fullføre sideoppdrag. Dette systemet høres ikke så ille ut i utgangspunktet og det er heller ikke det i begynnelsen av spillet. Man finner etter hvert ut at det kun finnes fire forskjellige aktiviteter (slåssing, gjemsel, klatring og hopping fra tre til tre). Da mister det noe av sjarmen, spesielt med tanke på at de to sistnevnte ikke er spesielt underholdende i utgangspunktet.

Slåssing derimot er utrolig morsomt i dette spillet, kort oppsummert har man kun en knapp til å slå, en til distanseangrep og en til å lade opp chakra (kan best beskrives som energien som trengs for å utføre superangrep). I tillegg er det selvfølgelig muligheter for å bevege seg fortere og blokke. Men den funksjonen jeg la aller mest merke til, som jeg ikke hadde sett noe sted var support character systemet. Før hver kamp kan man velge ut to figurer som man kan rope på underveis i kampen og som kan støtte en med spesielle angrep og komboer. Her kan man fritt mikse sammen hvem man vil fra spillets liste på 25 personer og dette legger til en ekstra strategisk dybde i kampene. Som sagt tidligere (og som også er tilfellet med Othello), du vil lære deg det grunnleggende ganske fort, men skal du bli god kreves mye trening. En liten sidenote er at hver eneste figur har et super-superangrep som er en spektakulær og ofte overdrevent stilig animasjon hvor man må trykke på visse knapper i en bestemt rekkefølge for å treffe. Ikke bare ser disse angrepene sinnssvakt stilige ut, men dette er også noen av de mest intense øyeblikkene i kampene, spesielt når man spiller mot en venn i sofaen.

For det er når man kan spille med en venn at kampsystemet virkelig skinner, den kunstige intelligensen er sjelden annet enn plankekjøring. Men når det er opptil seks figurer (inkludert fire support characters) på skjermen samtidig og begge prøver å få inn en fulltreffer på den andre er det imponerende at spillet kjører så godt som det gjør. For selv om det er mye som foregår er det veldig sjelden at spillet lagger, noe som er en solid prestasjon i seg selv. Dessverre er det ikke inkludert noen som helst online muligheter i Ultimate Ninja Storm så hvis du vil banke dritten ut av en venn er dere nødt til å møtes (og spille på én konsoll, ikke slåss i virkeligheten). Når dere først har kommet i gang er det ingen garanti for at dere vil slutte med det første. Dette spillet er utrolig konkurransevennlig og jeg og en venn spilte opptil tre timer i strekk, og det endte i høylytte utbrudd når den ene til slutt vant den avgjørende kampen med en hårsbredd.

En ting som derimot skuffet i Ultimate Ninja Storm var bruken av historie. Gjennom spillet får man se maksimalt åtte cutscenes, resten av historien presenteres gjennom korte sammendrag før hvert oppdrag og dette yter virkelig ikke kildematerialet respekt. Særs få ting blir forklart og store deler av tiden blir man kastet inn i kamper med lite bakgrunnsinformasjon og dette er slik det er stort sett gjennom hele spillet. Det er nærmest ingen variasjon i kampene og det er en smule frustrerende å måtte spille gjennom kamper man overhodet ikke får noen bakgrunnshistorie for, gang på gang. Dette problemet viste seg kanskje enda tydeligere for meg, med tanke på at jeg så på tegneserien parallelt og dermed fikk se historien der og ikke i spillet. Utviklerne kunne virkelig brukt mer tid på denne delen av spillet og fått et mye bedre resultat. Å se glimt fra serien med spillets grafikk ville ha vært veldig mye mer imponerende enn å måtte lese gjennom en rekke dialogbokser som fordummer historien.

Naruto serien har et veldig godt soundtrack og det var derfor ganske overraskende for meg å oppdage at spillet bare hadde original musikk som var laget eksklusivt for spillet. En positiv overraskelse var det når jeg fikk høre et par av låtene og oppdaget at de var veldig godt lagd, både kunstnerisk og med tanke på stemningsoppbygging. Dette er den typen spillmusikk jeg kunne tenkt meg å søke etter på internett, bare for å høre på, et soundtrack som står like godt på egne ben som i selve spillet. Og det har definitivt sin egen stil, på samme måte som at det minner mye om sjangeren som brukes i serien. Angående andre lyder og stemmebruk er det lite å si. Som sagt blir det meste av historien forklart gjennom dialogbokser og korte sammendrag og det er dermed lite rom for stemmeskuespill. Dette er et klart minus, men der det brukes stemmer i kamper er det godt gjennomført. Man får i tillegg mulighet til å velge mellom japansk og engelsk tale, noe som er et veldig velkomment alternativ, i og med at den "engelske versjonen" av spillet høres heller forferdelig ut. Den japanske versjonen er derimot et klart positivt alternativ.
Diverse lydeffekter, som for eksempel spark, slag og lyden av chakra-lading er av ypperste kvalitet.

Jeg har personlig aldri vært noen stor fan av fighting sjangeren. Jeg spilte litt Tekken 4 i min barndom, men siden den gang har jeg kun spilt Street Fighter IV, et spill som var overdrevent komplisert, med dårlig kontrolloppsett og svakt gameplay generelt. Ultimate Ninja Storm derimot har enkle kontrollere, noe som styrker fokuset man retter mot taktisk tenking, istedenfor å bekymre seg for om man vil klare å utføre angrepene eller ei. Spillet har et godt utvalg av kjente personer fra universet, hele 25 forskjellige figurer med vidt forskjellig utseende og kampstil. Banene man spiller på ser godt ut, men svikter i lengden, da de er lite varierte. Dette spillet vil være svært underholdende for de aller fleste, enten man har tidligere erfaring med serien eller ikke. Man får uendelige timer med moro og et solid kampsystem, som det vil ta timer med øving for å mestre, men som også appellerer til nybegynnere.

Pluss:
En slående vakker grafikk, god og original musikk, et unikt og overraskende dypt kampsystem, support character systemet, mange figurer, noen av de beste lys/skyggeeffektene jeg har sett, muligheten til å velge språk, den ekstreme konkurransevennligheten, de mange timene med underholdning.

Minus:
Ingen online del, den svake historien, mangelen på stemmeskuespill og cutscenes, få baner, et halvveis monotont sideoppdragsystem.

Karakterer:
Underholdningsverdi: 9
Grafikk: 10
Lyd: 8
Gameplay: 9

Totalt: 9/10 - Fantastisk!

Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10