Crysis Warhead

Jeg har vært en gigantisk Crysis fan helt siden jeg ble ferdig med originalen. Jeg har runnet Crysis rundt 39 ganger og spilt flere titalls timer med flerspillerdelen som var med. Jeg elsker grafikken, jeg elsker nanosuiten, jeg elsker alt med Crysis.

Oppfølgeren, Crysis Warhead, kom ut på markedet for en god stund siden. Jeg vet ikke hvorfor jeg enda ikke hadde kjøpt meg Crysis Warhead, men da Steam hadde julesalg i år måtte jeg bare kjøpe spillet. Men levde Crysis Warhead opp til mine skyhøye forventninger? Det får du lese nå!

En konteiner

Crysis Warhead er på en måte oppfølgeren til Crysis som kom ut i 2007. Denne gangen spiller du ikke som Nomad som du gjorde i Crysis, men du treer nå inn i rollen som soldaten Michael "Psycho" Sykes som er medlem av USAs Raptor lag, et lag bestående av tre soldater med nanosuit, Psycho, Nomad og lederen Prophet.

Denne gangen foregår alt på den andre siden av sydhavsøya. Historien fokuserer på en konteiner som innholder et levende eksemplar av Alienene man kjemper mot i spillet. Men denne konteineren vil general Ri-Chan Kyong ha, lederen av den koreanske styrken KPA i spillet. Og Psycho er den eneste soldaten på øya som kan forhindre Kyong i å frakte konteineren med Alienen til Korea for undersøkelse. Mer vil jeg ikke røpe.

Historien er utrolig spennende og jo lengre man kommer inn i spillet, mer spennende blir det. Det som skuffet meg, er at enspillerdelen er ganske så kort. Om man spiller på Normal så vil man bruke rundt 6-7 timer på historien, inkludert utforsking og nytelsen av hvor vakkert det er. Heldigvis betalte jeg bare 20 kroner pga. den digitale spillbutikken Steam hadde julesalg.

Morsomt

Selv om Warhead foregår kun på en halvdel av sydhavsøya Lingshan Island som man også spiller på i Crysis er spillet vanvittig variert. Du vil få servert både tropiske palmer, vakre strender, snø og is. Ja du hørte riktig. Øyen vil gå fra hetebølger med varme til snødekte landskap og frossent vann på veldig kort tid. Men hvordan? Det vil jeg ikke fortelle.

Det er ikke kun været som har mye variasjon, men også omgivelsene. Jeg kan kjapt fortelle deg at du vil være innom både stengte, mørke gruver. Store flyplasser, småbyer der koreanerne bor, Alien infiserte plasser og mange andre. Du vil nærmere bestemt aldri ha det ensformig gjennom enspillerdelen.

Crysis Warhead er i tillegg utrolig morsomt når man kan tenke seg alt man kan gjøre. Man kan ødelegge 80% av omgivelsene. Om du vil ødelegge et helt hus bare fordi du har lyst så går det an, eller om du vil ødelegge en hel landsby okkupert av koreanere går det også an.

Man har veldig mye frihet. Selv om Crysis Warhead ikke er laget i åpen verden stil så kan man bevege seg veldig mye rundt, noe som også legger opp til flere muligheter til å gjøre de forskjellige oppdragene.

Det er ikke bare koreanere som er fienden på øya, men også Aliens, men hva de gjør der eller hvordan de kom seg til planeten vår vil jeg ikke røpe.

Det er rett og slett utrolig fornøyelig å bare gå "Rambo" på en liten plass med et par koreanerne og masseødelegge alt du kan få øynene på. Det er et stort element som trekker Warhead sin "jeg vil spille mer" karakter høyt opp til himmelen.

Når det kommer til grafikken i Warhead er den helt lik Crysis, noe som da betyr at den er utrolig lekker, noe den er.

Lyden kan jeg med en gang fortelle er helt fantastisk. Selv om våpenlydene kommer direkte fra Crysis er stemmeskuespillet en del forbedret og karakterene er blitt enda mer livlige enn før.

Selve oppdragene du får er veldig lik forgjengeren Crysis. Noe som da betyr at oppdragene er forferdelig variert. Som er rett. Warhead består nemlig av sju kapitler, hvert kapittel innholder et par hovedoppdrag og et par sekundær oppdrag. Hovedoppdragene er man nødt til å fullføre for å fortsette historien, sekundær oppdragene kan man ta om man vil, men om man vil ha mer informasjon angående selve historien og litt fra bakgrunnshistorien anbefaler jeg å ta de å. Alle oppdragene holder en jevnlig høy kvalitet gjennom hele spillet. Fra å snike seg inn på en ambassade eller flyplass, til å laste ned noen hemmelige dokumenter fra en koreansk PC eller sabotere noe. Det finnes mange forskjellige typer oppdrag og man vil aldri gå lei dem. Noe jeg aldri gikk. Enkelte oppdrag er såpass gøye at man vil fullføre dem flere ganger.

Supersuit

Elementet i Crysis Warhead som utviklerne hos CryTek har fokusert på aller mest er den enestående og praktfulle nanosuiten. Nanosuiten har fire forskjellige moduser. En for at soldaten man spiller skal tåle flere skudd som heter maksimum ammunisjon, en annen som heter maksimum fart som gjør at man kan springe fortere, en tredje som heter cloak som gjør at man blir usynlig for en viss tid for fienden. Den fjerde og nest siste modusen heter maksimum styrke som gjør at du kan knuse og slå sterkere i tillegg til å hoppe høyere. Den femte og siste er en modus som lar deg modifisere våpenet ditt med en rekke våpentilbehør du plukker gjennom spillet.

Hadde det ikke vært for at nanosuiten hadde vært i Warhead hadde man uten tvil blitt drept med en eneste gang. Det er veldig morsomt å bruke nanosuiten, men den gir deg også mange nye fordeler og muligheter for å gjøre oppdragene.

Man kan for eksempel bruke usynlighets modusen for å snike seg i en base og sabotere den. Om man vil gå mer Rambo kan man for eksempel bruke maksimum fart modusen for å springe rett inn i basen som et lyn slik at koreanerne ikke ser deg. Eller om man vil ødelegge litt kan man slå på maksimum styrke. Da kan man også leke litt supermann i tillegg.

Crysis Wars

Flerspillerdelen til Crysis var ikke så særlig bra. Den hadde ikke noe rankingssystem, ikke så mange brett og heller ikke mange spilltyper. Noe av dette har blitt forbedret i Warhead sin flerspillerdel som heter Crysis Wars.

I Wars har du tre spilltyper, to fra det originale Crysis og en ny i Warhead.

Den nye modusen heter Team Instant Action. Den har mye inspirasjon fra det klassiske Team Deathmatch, altså at du velger ditt lag (KPA eller US) deretter er det bare å drepe så mange fiendelige spillere som mulig helt til ditt lag vinner.

Power Struggle og Instant Action fra forgjengeren er også i Warhead uten endringer, så om du vil lese om de er det bare å ta en titt på min Crysis anmeldelse.

Denne gangen har det endelig kommet et rankingssystem, men som er kun i Power Struggle og Team Instant Action. Det er forskjellige ranker du går opp i ved å fange baser i Power Struggle og drepe fienden i Team Instant Action og Power Struggle. Du får ingen belønninger som man gjør i spill som Battlefield: Bad Company 2 og Call of Duty når man går opp i rank. Men for min del gjorde det ingenting. For takket være at Power Struggle fokuserer på samarbeid så er Crysis Wars veldig vanedannende.

I tillegg vil man få alle de samle gamle brettene fra Crysis i tillegg til et par nye.

Konklusjon

Crysis Warhead er en fantastisk oppfølger til 2007s Crysis. Begge har lekker grafikk, nanosuiten gir spilleren flotte muligheter, historien er spennende og variasjonen av både omgivelser og oppdrag er helt fantastisk. Selv om ikke alle kommer til å synes flerspillerdelen Crysis Wars er så bra og har få nyvinninger er for min del flerspillerdelen helt ok og veldig morsom. Jeg anbefaler Crysis Warhead på det sterkeste. Har du ikke fullført det første Crysis burde du gjøre det for å forstå historien. Men nå er det bare å vente på Crysis 2 som kommer i Mars.

Karakteristikk:

+ Skamlekker grafikk, flott stemmeskuespill, god lyd, spennende historie, Crysis Wars er bedre enn forgjengerens flerspillerdel, man kan ødelegge nesten alt, fantastisk bruk av nanosuiten, utrolig variert.

- For kort, en del bugs, Wars er ikke den beste flerspillerdelen, man trenger en kraftig PC.

Grafikk: 10/10.
Lyd: 9/10.
Hameplay: 10/10.
Holdbarhet: 9/10.