Crysis 2

Crysis 1 var kjent som grafikkmonsteret. Spillet bare de tøffeste av de tøffe Pcene kunne kjøre. Dette alene var dog ikke nok til å gjøre Crytek fornøyd. Så nå med oppfølgeren var målet å nå ut til et bredere publikum samt levere en minnerik historie. Klarte Crytek å nå sine mål eller var de i overkant ambisiøse? Jeg har tatt på meg Nano drakten for å gi deg svaret.

For å ta det fra begynnelsen av. Historien starter med at du som marinesoldat Alcatraz sitter om bord i et undervannsfartøy sammen med dine felles soldater. Du har fått i oppdrag å hente ut en proffesor kalt Nathan Gould fra Manhatten som på det nåværende tidspunktet er infisert og under angrep av en alien lignende rase under navnet Ceph. Alt går dog ikke som planlagt. I det du gjør deg klar for utrykning blir skipet beskutt og evakuering blir gjort i all hast. I det du kommer ut av skipet og opp til overflaten kommer det dog et Ceph skip underfra og påfører deg store skader. Videre skimter du en ukjent person i nano drakt kommende til din unnsetning.

Du får ikke vite noe om hva som skjer, hvorfor du har fått det oppdraget du har fått eller noe som helst annen bakgrunns informasjon. Spillet forventer i så måte at man allrede har spilt forgjenger noe som definitivt skadet opplevelse for meg selv som ny Crysis spiller.

Historien er likevel ikke til å fnyse av. For selv om konklusjonen er forutsigbar og mangler litt bakgrunns informasjon for oss nye spillere leverer den en engasjerende opplevelse med flott persongalleri og interessant setting. Det er også en utmerket lekeplass å boltre seg i med ulike metoder å håndtere oppdrag på. Har du lyst til å være rambo kan du aktivere armor mode og storme frem som en galning eller skulle du føle deg i det litt roligere hjørnet kan du også snike deg rundt fiender eller ta dem ned en etter en ved bruk av stealth modusen.

Den tidligere nevnte uvennligheten mot nye spillere finnes dessverre ikke bare i historien, men også i flere aspekter ved spillet. Da spesielt med tanke på vanskelighetsgraden. Spillet er noe av det vanskeligste jeg har prøvd innen sjangeren noensinne. Her får man virkelig ikke sydd puter under armene. Av de fire vanskelighetsgradene man kan velge i enspiller delen valgte jeg soldier, altså sånn midt på treet og det gikk ikke lang tid før jeg fant meg selv dø om og om igjen mot horder av fiender som vet å organisere seg. Jeg måtte derfor raskt skru ned på letteste vanskelighetsgrad for i det hele tatt å få fullført historien.

Flerspilleren er heller ikke et unntak for denne regelen og når man kamp etter kamp sitter igjen med en 1/3 i kill death ratio snakker det for seg selv. Dette er både bra og dårlig på samme tid ettersom det gjør det vanskeligere for nye spillere å entre scenen sammtidig som det gjør spillet ekstra belønnende for de som allerede er godt kjent med både sjanger og serie.

Så var det grafikken. Muligens det området som var vanskeligst å infri forventningene til med tanke på prestasjonen til det orginale spillet. Med tanke på at spillet også ble ported til konsoll var det nok mange som var skeptiske til den grafiske standarden, men frykt ikke. Crysis 2 leverer slående grafikk og New York har aldri sett så fin ut. Å se solen steike oppe på takene og skyggen bevege seg i takt med trærne er ikke noe mindre enn fantastisk og minneverdig på en gang. Ikke helt optimal, men ikke langt unna heller.

Soundtracket skuffer heller ikke. Den passer godt inn i miljøet og øker stemningen samt innlevelsen i de ulike situasjonene med mer enn et par hakk. Den er også utrolig variert, med dyster, storslått og hektisk musikk for enhver hendelse.

Når det kommer til stykket er Crysis 2 en underholdende opplevelse så lenge det varer. Svært uvennelig, men sammtidig svært belønnende når man først kommer inn i det. Crysis 2 er et sikkert kjøp for alle erfarne FPS spillere som er på utsikt etter nye marker.

+ Vakkert og belønnende på samme tid

- Hardt og brutalt for de nye innen sjangeren

Gameplay: 8/10

Grafikk: 9/10

Lyd: 8/10

Holdbarhet: 8/10

Sammenlagt: 8/10