Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

L.A. Noire

Skrevet av: Soraki   2011-06-05

Allerede tilbake i 2004 ble ideen bak L.A. Noire skapt. Syv år i støpeskjeen og et samarbeid med et av spillbransjens største selskaper senere og resultatet av Team Bondis visjon har blitt en realitet.

L.A. Noire er et detektivspill, en sjanger som ikke akkurat florerer på markedet. Man følger historien til Cole Phelps, en dekorert krigsveteran som vender hjem til Los Angeles for å forfølge en karriere som politimann. Første gang vi møter Phelps er han en alminnelig politbetjent og dette fungerer som spillets opplæringsdel. Man blir kjent med de viktigste spillmekanikkene og får en innføring i detektivlivets ABC. Phelps viser kvikt at han har en nese for å løse kriminalsaker og forfremmelsene kommer på løpende bånd; Veien fra konstabel til detektiv er kort og det er her spillet virkelig begynner.

Med semskede sko, nystrøket dress og en fjong hatt tar Cole fatt på den ene kriminalsaken etter den andre og det er spillerens oppgave å løse de på best mulig måte. L.A. Noire består av i alt 21 saker, fordelt på fem avdelinger. I utgangspunktet kan sakene virke oppstykkede og individuelle, men etter hvert som man kommer lenger i historien nøster man gradvis opp trådene, og som et intrikat puslespill kommer spillets helhet til syne. Det er med slik fabelaktig og indirekte historieformidling at Team Bondi lurer oss inn i illusjonen av at dette er virkelige kriminalsaker, med virkelige personer, i det virkelige Los Angeles anno 1947.

Delaktig i illusjonen er den framifrå grafiske stilen og realismen man opplever stort sett hvert sekund. Under utvikling har referansemateriale fra helt tilbake til 40-tallet blitt brukt, og resultatet er en by som er gjengitt med en detaljrikhet man sjelden opplever i spill. Alt fra kjente landemerker til sprekkene i fortauet er fremstilt hundre prosent autentisk, og selv om byen til tider kan føles livløs og kjedelig er det uten tvil meget realistisk.

En annen teknologi utviklerne har tatt flittig i bruk er Motion Capture, en grafisk nyvinning som bare har blitt mer og mer populær de siste årene. Denne metoden gjør det mulig å fange en ekte skuespillers bevegelser og lage karakterene i spillet ut fra denne malen. Ved å kombinere dette med solid stemmeskuespill for hver karakter har utviklerne prestert å skape realisme man ikke kan unngå å tro på. Resultatet er upåklagelig, og jeg ble spesielt imponert da jeg ved første øyekast kjente igjen en rekke av skuespillerne fra annen populærkultur.

Denne realismen gjør seg gjeldende i et av spillets mest prominente elementer, når man skal intervjue vitner og mulige mistenkte. For å liste informasjon ut av intervjuobjektet må man stille en rekke spørsmål for deretter å avgjøre om svarene man får er direkte løgn, sannhet eller noe derimellom. Man må tolke ansiktstrekk, kroppsspråk og andre tegn vedkommende sender ut; Skjelvende stemme, grimaser eller generelt urolige bevegelser oppfattes alle med pinlig presisjon av Motion Capture-teknologien, og tyder alltid på ugler i mosen. Den faktoren som er mest røpende er dog øynene, til tider er det nesten irriterende åpenbart at personen lyver når han/hun plutselig føler for å sette ny verdensrekord i å flakke med blikket. Selv om denne delen av spillet er vellagd og meget underholdende kan man ikke unngå følelsen av at noen holder deg i hånden store deler av veien.

L.A. Noire spilles på en unik måte. Som lovens forlengede arm har man ikke tillatelse til å skyte sivile, kjøre som en gærning eller drive med generelt faenskap. Fremfor pistolen er Coles kjæreste våpen notatblokka og fremfor heftig action ligger L.A. Noires hjerte i historien, etterforskningen og ekte detektivarbeid. Dette er en stor overgang fra Rockstars tidligere storsatsninger; Red Dead Redemption og Grand Theft Auto, hvor massemord og rampestreker var nærmest hverdagskost. Og dette er faktisk en positiv overraskelse, da jeg personlig foretrekker en god historie fremfor tankeløs action når som helst.

Fremfor alt ligner L.A. Noire aller mest på Heavy Rain, fjorårets psykologiske thriller som tvang spilleren til å tenke over handlingene man utførte. Når jeg tidligere sa at man følger historien, var det bokstavelig talt det jeg mente, for på mange måter føles L.A. Noire som en interaktiv krimserie, hvor jeg har direkte kontroll, men egentlig bare ser handlingens gang fra utsiden. Og det er først når denne følelsen slår til for fullt at spillet virkelig viser hva det er godt for. De mange actionsekvensene er spennende i begynnelsen, men den ente gangen en mistenkt prøver å stikke av fra deg vil man egentlig bare komme seg videre i saken.

Hver sak er unik, men handlingsforløpet er omtrent det samme; man får beskjed om en ny sak på politistasjonen, og ivrig etter nye utfordringer setter man ut for å samle spor. Vel framme på åstedet undersøker man alt det er å undersøke, en prosess som iblant kan føre til frustrasjon når spillet flyter over av ting som ikke er relevant til etterforskningen. Deretter snakker man med dem man kan snakke med, for så å følge sporene videre. Før eller siden når saken sitt klimaks og en eller flere personer havner i buret, eller i verste fall en likpose.

Til tross for solide og interessante spillmekanikker er denne repetisjonen til stede gjennom hele eventyret, og det er sjelden man får lov til å utfolde seg utenfor grensene utviklerne har satt. L.A. Noire utgir seg for å være et sandkassespill, men mangler noe av friheten og mulighetene jeg føler er definerende for sjangeren. Alt i alt hadde det vært ønskelig med flere ting å gjøre når historien nærmer seg sin slutt etter rundt tjue timer, men utenom enkelte repeterende sideoppdrag og ting å samle på er det fint lite å ta seg til.

L.A. Noire stjeler enkeltelementer fra en rekke andre spill og mikser de sammen med sine egne ingredienser. Resultatet er en unik blanding som lykkes med mye, men samtidig skuffer på flere områder. Spillet gir et interessant og realistisk innblikk i livet som detektiv i Los Angeles på 40-tallet; med sin vektlegging på historieformidling og unike stil er L.A. Noire en sterk utfordrer til de etablerte spillseriene, og uten tvil en meget solid opplevelse.

Karakterer:
Underholdningsverdi: 8
Grafikk: 9
Lyd: 9
Gameplay: 8

Totalt: 8/10 - L.A. Noire bryter med mange konvensjoner og lykkes i stor grad takket være sin realisme, spennende historie og unike stil.

Medlemsanmeldelser9
Samlet karakter: 8.4/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10