Ghostbusters

Mange har hørt om spøkelse fangerne fra New York som var uhyre populært på 80-tallet. Interessen sank kraftig ned gjennom årene. Men når det endelig kommer et spill som faktisk gir oss godfølelsen av å fange ånder og spøkelser, så kan dette faktisk øke omfanget av fans. Og endelig så får den yngre generasjonen ta på seg alt av utstyr og fange spøkelser med de heroiske heltene våre.

Who You Gonna Call?

Du er den nye rekrutten i gjengen, og du fremstår ikke som et midtpunkt blant de andre. Du sier faktisk ikke et eneste ord gjennom spillets historiedel. Det eneste du får vite om deg selv er at du kalles Rookie. Det er ikke et dumt trekk å gjøre spilleren så anonym, siden det er de andre medlemmene som styrer showet.
Spillets historie er skrevet av Dan Aykroyd og Harold Ramis, to av de originale medlemmene i filmene og serien. Mye av sjarmen kommer nemlig fra manuskriptet og historien.

Spillet oppfører seg som en ny film innen Ghostbusters universet. Mye på grunn av de gjennomførte filmsekvensene, og de identiske spøkelsene som du har møtt før i de to spillefilmene.
Du får et barmhjertelig møte med Stay Puft Marshmallow Man, en figur som er mistenkelig lik maskoten til bildekkfirmaet Michelin.
En annen bekjent kar er Slimer, en grønn, ekkel og likevel spennende figur. Ved å få sett disse figurene i spillform, så får jeg en god følelse inni meg.
Grafikken i spillet er nydelig. Og mye av æren går til kreativiteten og fargeleggingen som utviklerne Terminal Reality har jobbet godt med. Detaljene på figurene og byen er i sin egen klasse, noe som gjør opplevelsen et hakk høyere.

Hvem har vel ikke hørt temasangen til Ghostbusters? Bare denne sangen løfter smilet til enhver person. Lydeffektene og musikken i spillet er like imponerende som grafikken.
Leppesynkingen fungerer bra, men dessverre så pleier stemmene til karakterene å komme noen hundredelsekunder før leppene beveger seg. Dette er ikke stort å bry seg om, men utviklerne burde ha fikset dette før lansering.
Du får flere ganger servert små gullkorn på rekke og rad av skuespillerne, noe som gjør at spillet alltid føles friskt og morsomt. Det er en fryd å høre på de sarkastiske og morsomme uttalelsene fra Bill Murray og de andre medlemmene.

Ghostbusters: The Video Game er et action spill, noe som er et klokt valg. Når man har en så spesiell jobb som spøkelsesfanger, så må man selvfølgelig ha utstyr. Og det er noe man garantert får nok av. I starten blir man utstyrt med en normal Proton Pack, som bare har en funksjon. Men jo lengre man kommer inn i spillet, kan utstyr bli oppgradert ved hjelp av penger man samler opp.
Gameplayet er som forventet. Du jakter på spøkelser, fanger dem, finner flere spøkelser, og slik fortsetter det. Enkelt og greit. Du kommer til nye plasser, og møter nye mennesker og monstre.
Å fange et spøkelse varierer seg gjennom historiedelen, men grunnprinsippet er der alltid. Enten kan du fange et monster alene eller ved hjelp av vennene dine. Alle karakterene er utstyrt med en felle som man må dra spøkelsene ned i, noe som gjør at man ikke alltid må fange dem alene. Det eneste som trekker ned med disse kampene er at det ofte blir litt uoversiktlig.

Spøkelsene har også en helsemåler som viser hvor hardt skadet den er.
Man kan faktisk bli sliten av å fange spøkelser, fordi de er harde å fange, og det er lett å bli i overkant ivrig.
Ødelegging er en stor del av spillet. Man kan nærmest gjøre stedene til en slagmark ved hjelp av utstyret ditt. Jeg skjønner godt hvorfor det er noen personer som ikke vil ha besøk av spøkelsesjegerne i sin stue.
Kontrollene i spillet er helt greie. De kan virke litt trege i blant, men ellers er de godkjent.

+
Fin grafikk, herlig atmosfære, utstyrene, lyden; humoren.

-
Rotete kamper, rusk i leppesynkingen, en smule sløve kontrollere.

Konklusjon:

Utviklerne har endelig klart å få til et spill som omhandler Ghostbusters fantastiske univers. Spillet har en spesiell atmosfære som gir gjengivelse fra populariteten til spøkelsesfangerne på 80- tallet.
Alt i alt er dette et godt gjennomført spill med stor underholdning til gamle fans, og nye.

PS: spillet har også en onlinedel, men siden det aldri er noen som spillet, så har jeg valgt å ikke ta med den i anmeldelsen.

Testet på Playstation 3