Guitar Hero II

Når jeg skriver denne anmeldelsen har jeg GH3 og kontrollene der friskt i minne, så karakteren blir som den blir utifra det.

Dette er det andre GH spillet. Det har spør du meg mange dårlige sanger i forhold til de bra. Dessuten er det mye vanskeligere å spille enn treeren. Ikke på grunn av at sangene er vanskelige (for det er de ikke), men man må være HEEEELT nøyaktig for å treffe notene. Det gjør at spillet føles mye tregere og mer utdatert enn treern.

Grafikken betyr null og niks i dette spillet, men synes alikevel den holder mål.
Spillet foregår ved at man bruker en gitar kontroller med fem knapper som forestiller strenger. Altså, det høres lett ut, men det skal mye trening til for å mestre det perfekt på xpert.

Lyden i spillet sier jo seg selv at skal være bra
med klassikere som sweet child o mine, hangar 18, free bird og MANGE fler. Ja jeg nevnte at det er mange svake, men det finnes jo også klassikere som nevnt.
Man går liksom aldri lei når man spiller coop med noen, som er drittartig!

Hodbarheten er nesten udiskutabel dersom du har noen jevngode å spille med (trenger ikke å være jevngode da). Da har du timevis med moro foran deg.

Hadde jeg anmeldt spillet da det kom ville karakteren blitt en 9/10, soleklart. Men etter 3ern kom føles dette rimelig utdatert og svakt av den simple grunnen at 3ern tolerer hundredels sekund fusk i spillingen din.
Dersom du har gått lei alle andre GH spill er dette en god mulighet for moro, men vær forberedt på å bli irritert over feilene.