Sonic Generations

Det blå pinnsvinet fyller år og hva er vel mer naturlig enn å feire jubileet med en gavepakke av et spill som elegant summerer de siste 20 årene?

Som en av de lengstlevende karakterene i spillbransjen har Sonic vært med på det meste, alt fra den spede starten med todimensjonale plattformsprett til eventyr i flere ulike sjangre som Pinball, sport, racing, og i de senere årene den mye omdiskuterte overgangen til 3D.

I Generations får man stifte nærmere bekjentskap med både den klassiske og den moderne Sonic; premisset for denne sammensmeltningen av for- og nåtid er at et slags monster sender Sonic med venner og fiender inn i en parallell dimensjon. På denne måten har utviklerne gitt seg selv et ideelt grunnlag for å bringe tilbake blant annet nivåer, gameplay-elementer og musikk fra en fordums tid.

Historien er dog kun et billig påskudd for å vise fram pinnsvinet fra sin beste side. Utviklerne bryr seg ikke nevneverdig med å forklare kvantefysikken eller paradoksene som ofte følger med slike plott. For eksempel det faktum at Sonic tilsynelatende ikke husker at han en gang møtte sitt framtidige jeg nevnes ikke med et eneste ord. Åpenbare plotthull til tross; historien prøver ikke å ta seg selv spesielt seriøst, og i de få filmsekvensene spillet utnytter er det et større fokus på å gjøre narr av tidligere feilgrep serien har begått enn å i det hele tatt forsøke å lage noe interessant og unikt.

Nei, fokuset i Generations hviler definitivt på gameplayet, og som vanlig handler det hele om å løpe så fort som mulig fra A til B gjennom nydelige omgivelser. Samtlige av disse er kraftig redesignede utgaver av konsepter fra franchisens tidligere spill og hele atten unike baner melder sin tilbakekomst, fordelt likt på de to forskjellige Sonic'ene.

Det er en barnlig og banal følelse av nostalgi som veller opp i en når man spiller et nivå inspirert av noe man vagt minnes fra en halvveis glemt æra. Noe av det beste med Generations er å se hvordan utviklerne har tolket klassiske baner på nytt, og ofte endret oppsettet fullstendig i samme slengen.

Allikevel er det noen grunnregler som gjelder: den klassiske Sonic forholder seg kun i to dimensjoner og fremstår som den simpleste utgaven av pinnsvinet. Hans moderne brorpart har på sin side en rekke triks ermet og leker seg i en fenomenal blanding av 2- og 3D. I sistnevnte halvdel av spillet er overgangene mellom dimensjonene sømløse, og dynamiske kameraføringer bidrar til å gjøre opplevelsen enda bedre.

På vei gjennom nivåene desintegrerer man fiender, forserer looper, samler ringer og generelt det man kan forvente seg av et Sonic-spill. Her har utviklerne fokusert på det karakteren mestrer og er kjent for; tåpelige gimmicker glimrer kun med sitt fravær og resultatet er upåklagelig.

For Sonic kalles ikke verdens raskeste pinnsvin for ingenting; han er pokker så rask og tidvis på grensen til det ukontrollerbare. Spesielt når man spiller som klassiske Sonic er dette et problem fordi alt foregår i to dimensjoner og man har ikke snøring på hva som ligger bortenfor TV-skjermen. Man vil komme til å løpe inn i vegger, fiender, pigger og avgrunner - desto større er mestringsfølelsen når man spiller banene om igjen og klarer å unngå disse hindringene.

Selvtilliten øker i takt med forbedrede poengsummer, og når man presterer et perfekt løp og får S-rangeringen er det ekstremt tilfredsstillende. Utenom enkelte overraskende dødsfall og instanser av frustrasjon tidlig i spillet er levedesignet formidabelt og mye avgjøres av hvor god personen bak spakene er. Samtlige baner har flere veier å velge mellom og man belønnes for kjappe reflekser og pur memorering. Resultatmessig blir det morsommere og morsommere å spille Sonic Generations og man glemmer raskt de første frustrerende forsøkene.

Visuelt er det heller ikke mye å klage på: designmessig er Generations bortimot perfekt, dog man bruker mesteparten av tiden sin på å fly gjennom de varierte miljøene og sånn sett får lite tid til å ta til seg inntrykkene. Det er også slik spillet ser best ut - når man stopper og studerer teksturene er de ikke fullt så lekre, men som sagt er det ikke slik spillet skal spilles. Attpåtil er Generations ekstremt fargerikt og visuelt meget tiltalende.

Presentasjonen generelt er i en klasse for seg selv. På lik linje med banene har også en bråte av seriens mest profilerte sanger fått en herlig makeover og høres bedre ut enn noensinne. I tillegg har utviklerne lagt inn over femti ekstra sanger som man, etter å ha låst de opp, kan spille på hvilket nivå man vil, når man vil. Her finner man klassikere som originalmusikken til Green Hill Zone og "Live And Learn", men også nyere låter som "Sonic Heroes" og "Endless Possibility".

Disse får man tak i ved å finne hemmeligheter rundt om på nivåene og ved å fullføre sideoppdrag. Hele nitti oppdrag er strødd rundt om i spillets intuitive menysystem, og selv om utviklerne kunne spart seg for enkelte av disse, byr flesteparten på gøyale, endog korte, utfordringer.

Det er liten tvil om at spillet spiller på nostalgiske strenger; fra start til slutt er Generations en gavepakke for tilhengere av serien og spesielt de distingverte lydene franchisen er så kjent for vender tilbake i full bravur. Det er ikke mer enn et kraftig og velkjent «BOING!» når man treffer en springfjær som skal til for å trykke på samtlige av mine nostalgiske knapper samtidig. Allikevel vil jeg ikke si at spillet er utelukkende for fans, også de som har mistet troen på, eller aldri hatt gleden av å spille, Sonic tidligere vil like Generations, om de kan akseptere det for det det er; et spill som fokuserer på å tilby timevis med herlig spillbarhet og underholdning.

Sonic Generations er en hyllest av tjue år med det blå pinnsvinet; tjue år som har inneholdt det meste, deriblant en flust med gode og mindre gode spill. Det viktigste nå er dog det at Sega har funnet ut hva som funker og at Sonic er i toppform som aldri før. Med Generations leverer han sitt beste spill noensinne og et eksempel til etterfølgelse.

Karakterer:
Underholdningsverdi: 9.5
Grafikk: 9
Lyd: 10
Gameplay: 9

Totalt: En solid 9/10 - Sonic Generations er ekstremt underholdende og blir bare bedre og bedre desto mer man spiller det - Sonic er i storform!