Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Portal 2

Portal 2 fører Valves revolusjonerende spillprosjekt Portal videre, og gjør toeren i serien til et selvstendig spill. Klarer Portal 2 å spille videre på det intellektuelle gameplayet, den vittige humoren og den upåklagelige sjarmen?

Portal tok oss alle på sengen. Det kom som et slag i fjeset, for i prosessen hvor man lager mer og mer avanserte spill, flere typer gåter og mange nye måter å tvinge spilleren til å tenke på, glemte vi helt at det enkle ofte er det beste. Man trenger ikke mange statuer som kan snus og annet dilldall for å lage et utfordrende spill, bare drøssevis med hvite overflater, et portalvåpen og en dose kløkt.

Det var mange ting som gjorde Portal til et godt spill. Brettoppsettene var meget godt gjennomført, den onde roboten GLaDOS stod for humor og god atmosfære og de varierte brettene førte til at man stadig måtte tenke nytt for å komme seg videre. Det viktigste var derimot enkelheten og elegansen, og naturligvis vanskelighetsgraden. Med logisk tankegang ble man utfordret, men spillet var aldri urettferdig vanskelig. Man måtte bare bruke hodet. Det var bare en selv som satte en stopper for fremgangen.

Portal 2 følger i samme spor, og gjør alt større og bedre. Gåtene er, om mulig, enda mer intrikate og varierte, historien er enda sprøere, og robotene er enda morsommere. Det viktigste Valve gjør er å ikke holde spilleren i hånden og gi tips og løsninger over lav sko. Det er nemlig der andre spill med puzzleelementer ofte faller - de gjør det for lett. Portal 2 er det motsatte, det belønner nysgjerrighet og logisk tankegang, ikke utålmodighet og dårskap.

Man spiller fortsatt som den stumme kvinnen. Som testperson har du avlagt flere testresultater enn noen andre, men rekken av testrom virker uendelig. Man møter raskt den naive og morsomme roboten Wheatley som følger deg gjennom en rekke testrom, men det tar ikke lang tid før historien tar en vending. Deretter får man utforske mange ulike deler av Aperture Science-fasilitetene, og får dypere innsikt i firmaet og hvordan det har utviklet seg i alle disse årene.

De eggehvite kulissene fra det første Portal har blitt byttet mot mer varierte testrom i denne utgaven. I tillegg til at mange rom er ulike, har kvaliteten på testrommene blitt nedgradert med tanke på utseende og funksjonalitet. Mye er ødelagt og defekt, og dette spriter opp spillet litt ved å bryte paradigmer. Man er aldri i stand til å se mønstre før spillet hopper over i et annet spor, og spillet fornyer seg stadig. Litt ut i spillet kommer man dog til et område i Aperture Science som ikke er så interessant, nemlig helt i bunnen av fabrikken. De enorme områdene ser kanskje spennende ut, men når du bruker mer tid på å finne ut hvor du kan plassere portalene enn på å pønske ut hvordan du skal komme deg videre mister det litt av sjarmen. Heldigvis er det ikke slik så altfor lenge, og de fleste brettene er utfordrende på riktig måte.

Atmosfæren er også en viktig faktor for spillets suksess. Stemningen er enestående, mye takket være fantastisk dialog. Å høre GLaDOS fornærme deg på stadig nye måter er alltid morsomt, og Wheatleys usikkerhet og dumme fremtoning har fått mange spillere til å trekke på smilebåndene. Humoren i spillet er med på å forme stemningen, og selv på det mest frustrerende og vanskeligste er det vanskelig å ikke smile når GLaDOS kommer med en småfrekk bemerkning, eller når Wheatley tror han kan hjelpe deg, men ikke gjør noe nytt for seg i det hele tatt.

Logisk tankegang spiller, som tidligere nevnt, en stor rolle i spillet. Gåtene dreier seg ofte om fysikk og evnen til å observere. Blant annet får man smertelig erfare at farten inn i en portal bestemmer farten ut av den andre. Man har fått mange nye verktøy i dette spillet - blant annet en gele som får en til å hoppe mye høyere når man hopper på den, en gele som får en til å løpe fort når en løper på den, broer og mye, mye mer. Ofte kombineres dem - først må man bruke portaler for å få hoppegeleen til ett sted, for så å få en bro litt over som man kan hoppe på. Å kunne benytte seg av de ulike verktøyene er særdeles viktig, og i flere brett må man kombinere dem, og det kan være ganske krevende. Det kan være ganske hektisk til tider, men mestringsfølelsen blir ekstra god hvis man har slitt litt først.

Vanskelighetsgraden er langt unna umenneskelig, de fleste av oss er i stand til å komme seg gjennom spillet uten å måtte bruke guider eller lignende, men spillet er likevel såpass vanskelig at man ofte bare må sette spillet på pause, lukke øynene og hvile tenkeboksen før man går videre. Det kan være en smule slitsomt for det mentale jeg-et, men hvis man ikke ser løsningen kan det hjelpe med en kort pause. Uansett, de fleste av oss er dog i stand til å komme seg gjennom spillet uten å drepe håndkontrolleren, rive av oss håret og forbanne Valve på tre ulike språk.

Kontrolleren i spillet fungerer godt til konsoll. Man skyter portaler med skulderknappene, og knappeoppsettet er stort sett likt som det man finner i andre spill hvor man spiller i førsteperson. Det er ikke knotet eller vanskelig, og selv i hektiske situasjoner hvor mange portaler skal skytes på kort tid bør den kontrollervante spiller greie seg helt fint.

Det hersker ingen tvil om at Portal 2 fungerer godt når man spiller alene, men det blir hakket bedre når man opplever samarbeidsdelen. Sammen med en venn på delt skjerm eller over internett kan man spille som de to robotene P-Body og Atlas og bli ført fra brett til brett av GLaDOS. Den sarkastiske humoren er til stede i like stor grad, men historieaspektet er dog tatt bort. Det gjør ingenting, for sammen med en venn er det utfordringer og moro jeg er ute etter, ikke historieformidling og andre unødvendigheter.

Gåtene er faktisk hakket bedre utført i denne modusen. Med fire portaler til rådighet er brettene enda mer intrikate, og alle verktøyene fra enspillerdelen er med. Det er faktisk med et kraftfelt som sletter portalene til vedkommende som går gjennom det. Det betyr at man virkelig må tenke og planlegge før noen begir seg gjennom dem. Hvis én mister en portal, kan det bety døden for den andre! Gjennom om lag 40 nye brett kan to personer kose seg, og personlig gikk det flere timer før jeg og min medsammensvorne nådde den søte slutt i samarbeidsmodusen.

Rent grafisk er ikke spillet det helt store, uten at det betyr så veldig mye. Dette er ikke det peneste spillet fra 2011, men det betyr egentlig så lite når spillet byr på så mye annet. På lydsiden går det mye i dialog, for GLaDOS og Wheatley er snakkesalige som få. Med deres syrlige, ironiske og morsomme kommentarer mellom slagene trenger man ikke stort mer, og stemmeskuespillet er meget godt og troverdig. Når man har fullført spillet åpner man enda en fantastisk sang av Jonathan Coulton som avslutter dette eventyret på en god måte.

Gjenspillingsverdien i spillet er ikke uventet liten. Når man først har fullført et brett er det lite nytt å hente ved å spille det om igjen. Man vet stort sett hvor man skal plassere portaler for å få spesifikke utfall, og mye av magien ved å måtte pønske seg frem til noe er borte. Man kan godt kikke over trofélisten og finne litt moro ved å prøve å jakte på noen av dem, men det er begrenset hvor gøy dette er i lengden også. Det er et fantastisk spill så lenge det varer, men når man har fullført spillet lar man det ligge en stund før man finner det frem igjen.

Portal 2 tar konseptet fra Portal videre og legger mange nye, gode ideer på bordet. Valve har laget et spennende spillkonsept som sikkert vil bli prøvd ut i varierende grad av andre spillutviklere. Portal 2 er morsomt, utfordrende og godt. Oppgavene er varierte og krever at man tenker, karakterene man møter er underholdende å lytte på og spillbarheten og spillmekanikken er velfungerende. Enkelte områder i enspillerdelen er ikke så gode, og grafikken er det beste vi har sett, men målt opp mot resten av spillet er dette småplukk. Dette er et spill som anbefales til alle som vil ha noe utradisjonelt og annerledes, og som liker hjernetrim.

PLUSS
Belønnende og utfordrende konsept, godt stemmeskuespill, meget god samarbeidsdel, humoristisk

MINUS
Ikke så gode områder i spillet, ikke optimal grafikk

Grafikk 8
Gameplay 9
Lyd 9
Holdbarhet 7

8/10 - et utfordrende spill som har tilført spillverdenen mye!

Samlet karakter: 8.6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10