Call of Duty 2

Enda bedre enn det første Call of Duty.

Historie: Dette er et WW2 spill for svarte, du spiller det nok ikke på grunn av historien.

Teknisk: Når det ble sluppet var det et av det peneste spillene på Xbox 360, og det var det aller største i omfang. Alle kanter er skarpe, og fargene er perfekte. Noen av banene er virkelig svære, og allikevel banene logisk bygd opp: du vet alltid hvor du skal gå. Dessverre er ikke den kunstige innteligensen særlig smart, og fiendene dine løper ofte rett inn i siktet ditt.

Lyd: Stemmeskuespillet er ikke dårlig, intensiteten fantastisk og vært nivå slutter med en passende musikk. Noen av våpnene har helt feil lyd og tyskerne du skyter på har en tendens til å si de samme setningene om og om igjen, men det lir aldri plagsomt.
Med et skikkelig lydsystem kan en føle vært skudd og vær mine, tro du meg.

Gameplay: Kontrollen sitter som støpt, og er logisk lagt opp, men kan til tider være litt for unøyaktig. Vanskelighetsgraden stiger jevnt gjennom hele spillet, og det skjer ikke så ofte at du sitter helt fast.

Holdbarhet: Spillet har fire velbalanserte vanskelighetsgrader og en meget god multiplayerdel, noe som er grunnen til at jeg spiller det ennå. De fleste av flerspillerbanene er ganske så morsomme å spille på, og jeg har aldri mått på en spiller som er overlegent bedre (eller dårligere) enn meg, så rankingsystemet virker ganske så bra.

Historie: -
Teknisk: 9
Lyd: 8
Gameplay: 9
Holdbarhet: 10.