God of War: Ascension

God of War spillene har og kommer alltid til å være et av mine favorittspill gjennom tidene, i alle fall hos Playstation maskinene. Spillene har nesten vært mot perfeksjonisme når det kommer til gameplay, og det er det virkelig ikke mange spill som har klart, noensinne. Men dette har Sony Santa Monica klart, på en eller annen magisk måte. Nå er det neste spillet i serien om Kratos og hans kamp mot gudene i Hellas kommet i God of War: Ascension. Men er Ascension like gode som de andre spille i serien? Det får du vite i denne anmeldelsen!

Det motsatte av en oppfølger

Gof of War: Ascension er det siste spillet i serien til nå, her følger vi fremdeles historien til sinnataggen Kratos som skal skape enda mer blod og gørr. På en måte er Ascension en oppfølger, altså oppfølgeren til God of War 3 som kom for noen år siden, det er tross alt det nyeste spillet i serien. Men historisk sett, når det gjelder histrorien i spillet, er God of War: Ascension en såkalt prequel på amerikansk språk.

Ascension følger historien før alt som skjedde i det første God of War skjedde. Kratos er blitt fanget av tre furier, han ligger mot døden etter å ha drept enda et par hundrevis med monstre, dette er etter Kratos drepte sin egen familie etter ordre fra krigsguden Ares (som han i God of War denger ned og dreper i sinnhet). Så i Ascension skal Kratos rett og slett gjennom et nytt stort blodig eventyr der han kommer til å ta livet av flere hundre monstre for å drepe tre furier som, ifølge han, skal gjøre at han bekjemper sine synder og blir fri.

Historien er ikke noe å skryte av og den er heller ikke like bra som historien i de andre God of War spillene, men jeg synes den fremdeles var helt ok. Jeg fikk et bedre innblikk i Kratos sin forhistorie og hva som skjedde rett etter han ble forrådt av Ares som gjorde at han tok livet av sin egen familie. Det hele er en dramatisk voldsorgie av blog og gørr, slik som i de andre spillene i serien, men her foregår det ingen gudedreping, så ikke forvent deg noen utrolig heftige kamper mellom Kratos og gudene.
Jeg brukte rundt ni timer på å fullføre historiedelen, og det var ni gode timer.

Mer av det samme

God of War: Ascension er egentlig et spill som byr på mer av det samme, i alle fall i historiedelen. Det er denging, slåssing, blogsprut og involler som faller ut av fiendene. Mer eller mindre.

Som sagt før i denne anmeldelsen så har gameplayet i God of War spillene ligget nært perfeksjonisme. Og det er det i Ascension også. Gameplayet har ikke blitt forandret noe på i det hele tatt. Det er både positivt og negativt. Selv om gameplayet er utrolig bra savner jeg noen nye innovative teknikker, nye ting å gjøre. Det ble noen ganger rett og slett altfor mye av det samme. Sony Santa Monica burde ha forandret på gameplayet en smule, ikke veldig mye, men litt.

Å åpne kister med røde orbs som gir deg mer liv eller grønne orbs som gir deg mer stamina for superangrep er faktisk blitt raskere. Før måtte man pepre på sirkel knappen, nå er det bare å holde inn R1 i rundt 2 sekunder. Så i bosskamper hjelper dette svært mye, i alle fall for nybegynnere som ikke har spilt noen av de andre spillene. Dette gjør selvfølgelig da at bosskampene blir en smule enklere, så om du er en hardcore God of War spiller anbefaler jeg deg å starte spillet på en høy vanskelighetsgrad.

Ellers er våpen og slikt det samme gamle, ikke mye er nytt her. Kanskje litt nytt er noen av våpnene man kan plukke opp fra fiendene når de dør og kaste på neste bølge med fiender, som f.eks. spyd. Men ellers er det egentlig ingenting når det gjelder våpensystemet som har endret seg særlig mye, i alle fall ikke nevneverdig.
Noen ganger kjedet jeg meg litt, det var aldri noe nytt som kom. De samme bosskampene og for det meste de samme typen omgivelsene kom fram. Det å slåss mot ti monstre i en liten korridor har jeg opplevd flere ganger før. Også mange av de samme spesialangrepene har jeg opplevd før, men denne gangen visste jeg hvilke spesialangrep som var mest effektive, så det var ganske positivt, men det viste seg at det ble mindre eksperimentering av hva som var mest effektivt mot monstrene da, noe som er litt negativt.

Det har likevel kommet en hel del nye fiender i spillet, fra lette store fluer til irriterende små krabater. Det er vanskelig å beskrive fiendene med tanke på at de ser ut som en kombinasjon av flere typer monstre. Likevel føler jeg at de fleste av de nye fiendene var utrolig irriterende. Blant annet har sirene som sender lyn etter deg blir enda mer kraftig. Dette gjorde egentlig mest at jeg måte bruke mye mer taktikk i kampene enn før. Så det er ganske positivt mener jeg.

Flerspillerdelen

Noe nytt i God of War som er blitt introdusert i Ascension er flerspillerdelen. Her kan man aller først velge hvilken Gud du vil arve dine egenskaper fra. Velger du for eksempel Ares eller Zeus sine krefter? Eller er du mer rask som Helios? Valget er ditt.

I flerspillerdelen kan du ranke opp ved å drepe motstanderne, åpne opp nye ferdigheter og spesialangrep. I tillegg har man Team Deathmatch og Free For All. Det er også spillmoduser som går ut på at laget ditt har mer rettede mål, som f.eks. kongen på haugen, som sikkert sier seg selv hva går ut på. Med andre ord, en ganske grei flerspillerdel. Kampsystemet er blant annet likt kampsystemet som er i historiedelen.

Selv om flerspillerdelen i Ascension ikke er revolusjonerende gir systemet et friskt pust i spillserien, også fant jeg flerspillerdelen ekstremt underholdende, og det er utrolig positivt (selvfølgelig). Så jeg ser virkelig ikke bortifra at flerspillerdelen i Ascension blir videreført til det neste spillet i serien, som forhåpentligvis blir God of War 4 på PlayStation 4.

Konklusjon

God of War: Ascension byr på mer av det samme, men det gjør ikke spillet på noen måte dårligere, bare kjedeligere og mer repetivt. Likevel savner jeg noe mer nytt selv om flerspilllerdelen var veldig bra og underholdende. Forhåpentligvis setter Sony Santa Monica stort fokus på innovasjon i det neste spillet i serien.