Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Metal Gear Rising: Revengeance

Metal Gear Solid serien har alltid vært et av mine favorittspillserier noensinne. Det var alltid legendariske Hideo Kojima og hans Kojima Productions som sto bak Metal Gear spillene. Metal Gear Rising: Revengeance følger ikke samme skjebne. Spillet er utviklet og produsert av Platinum Games, gjengen bak spill som storslåtte Bayonetta og actionfylte Vanquish. Så det ble mye liv og røre da fansen fikk vite at det ikke var Kojima som skulle stå bak Revengeance. Var bekymringen nødvendig eller ikke? Det får du vite i denne anmeldelsen.

Raiden

I Metal Gear Rising: Revengenace spiller du som supercyborgen Raiden. Raiden er halv maskin og halv menneske, med andre ord definisjonen på en cyrborg. Raiden har vært i svært mange av Metal Gear Solid spillene og her i Revengeance får Raiden sitt eget spill og det er kun Raiden du styrer i Revengeance. Så om du håper på litt Snake action, altså for det meste sniking vil du bli svært skuffet for Raiden bryr seg ikke om sniking i det hele tatt.

Raiden er en spesialsoldat, en livvakt for og jobber for et sikkerhetsselskap i afrikanske land. Det første du får vite Raiden må gjøre i spillet er å være en form for livvakt for presidenten, mest sannsynlig Afrikas president. Og selvfølgelig går ting plutselig ekstremt galt. En gjeng soldater og to andre cyborger prøver å stanse og kidnappe presidenten og disse må Raiden stoppe og det er her actioneventyret starter.

Historien er ikke et mesterverk, heller er den ikke dyp eller emosjonell, men hvem vil ha det i et actionfylt fest som i Revengeance? Ikke jeg i alle fall. Historien er perfekt som den er og jeg kunne nok ikke tenkt meg en særlig annerledes historie enn den som jeg får ut av Revengeance. Jeg brukte rundt 8 timer på Revengeance der jeg nøt hver eneste lille sekund. Mange kan nok kjøre gjennom Revengeance på en kortere tid enn meg.

Lekent

En ting er sikkert, og det er at Metal Gear Rising: Revengeance er vanvittig lekent og underholdende. Jeg vet verken hva som har skjedd eller hvordan utviklerne har klart det, men Revengeance er en fryd å spille. Jeg nøt hvert eneste sekund av det, hjertet banket og slo og jeg tenkte bare "mer, mer, jeg vil ikke se rulletekstene enda". Den tanken har jeg virkelig ikke alltid når jeg spiller et spill. Revengeance er rett og slett vanvittig underholdende, mest sannsynlig det mest underholdende spillet jeg har spilt til nå i år. Platinum Games har skapt både Bayonetta og Vanquish, men ingen av dem var like underholdende som Revengeance, så der gjorde de et ekstra stort hopp i deres spillhistorie.

Raiden er en cyborg, med andre ord tåler han ekstra mye skade. Dette utgjør at Revengeance blir så og si det samme som Vanquish, en actionfest på adrenalin. Holder man inne RB når man løper vil Raiden blant annet hoppe automatisk over hindringer. Holder man inne LB aktiverer man blade mode som jeg skal forklare mer rundt i denne anmeldelsen senere. Også har vi blant annet X knappen som lar deg slå med sverdet raskt og Y knappen lar deg slå med sverdet hardt, men det går tregere. Dette er bare noen av knappene i kontrollsystemet til Raiden.

Når man løper kan man slå med sverdet på samme tid og noen ganger, når man blir beskutt, kan man bruke sverdet til å sende skuddene tilbake, som f.eks. med et lasersverd (Star Wars). Dette likte jeg svært godt og det gjorde opplevelsen med Revengeance mye bedre. Det er alltid moro å springe rundt fienden og slå fienden med sverdet mens man springer, det er taktisk og gjør at man får mindre skade slik at fienden ikke treffer deg med enten skudd eller sverd.

Å finne taktikker og hvordan man bruker sverdet godt har ingen opplæringsdel, så her må du bare finne ut av alt selv, og det gjør Revengeance overraskende moro. Da kan du selv bruke tiden på å eksperimentere med sverdet og finne ut hvordan du kan bruke det best mulig. Dette gjør også at du må bruke god taktikk for å ta ut bossene kjappest mulig og på en mer effektiv måte.

I tillegg for hvert kapittel du fullfører blir du ranket og får en karakter for hvor presis du var, hvor mye skade du tok og hvor lang tid du brukte der. A er sterkest om jeg ikke husker feil. Dette gjorde at det var enkelte kapitler jeg ville gjøre på nytt for å få et bedre resultat.

Blade mode

Det jeg liker best med Revengeance er uten tvil den ekstremt morsomme og tilfredsstillende blade mode. Blade mode gjør at du kan presisere ved hjelp av analogspakene hvordan du skal kutte forskjellige objekter i omgivelsene og selvfølgelig fiendene du møter på mer presist. Når du møter fiender med sverd som Raiden kan du også fekte, men her gjelder det å være ekstremt presis og rask. Selv klarte jeg det en eneste gang, og den ene gangen var utrolig tilfredsstillende.

Etter å ha drept noen fiender på vanlig måte fylles opp en energibar på skjermen og når den er full kan du aktivere blade mode som da stopper tiden i tillegg til at angrepet blir enda kraftigere, så kraftig at du kan kutte opp fiendene i fillebiter, lemleste fiendene, kutte dem opp bit for bit. Dette var utrolig moro, det var blodig, men svært moro. Jeg nøt hvert sekund av blade mode da tiden ble stoppet.

Konklusjon

Metal Gear Rising: Revengeance er uten tvil det mest underholdende spillet jeg har spilt så langt i år, spiller et fantastisk og de som demonstrerte mot at ikke Kojima sto bak hele utviklingen (dog hadde han noen fingre med i utviklingen, så han var ikke helt borte) burde skjemmes. Revengeance er rett og slett fantastisk, eneste som skiller meg fra å gi spillet en toppkarakter er at man ikke kan kutte alt man finner, det er litt kort og stemmeskuespillet lå ikke helt på topp.

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10