Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Dark Chronicle

RPG-sjangeren har gjennom hele historien vært dominert av blant annet Final-Fantasy serien som burde være godt kjent for folk flest. Det er litt synd at mange ukjente RPG perler forsvinner i skyggen av de mer populære spillene. Dark Cloud serien føler jeg faller litt under denne kategorien og mangler litt av den populariteten jeg synes de fortjener. Serien består av to spill, Dark Cloud ble lansert i 2001, mens den europeiske versjonen av Dark Cloud 2 ble sluppet i 2003 og ble også hetende Dark Chronicle. Spillene er utviklet av Level-5, som står bak blant annet White Knight Chronicles og Ni no Kuni: Wrath of the White Whitch i litt nyere tid.

Spillet starter med en liten intro, før du begynner som hovedpersonen Max i hjembyen Palm Brinks som er den eneste gjenværende byen i verden, da resten har blitt lagt øde av den onde Emperor Griffon. Ingen i denne byen har noen anelse av hva som foregår utenfor deres egen landsby og det er denne nysgjerrigheten over hva som finnes der ute som danner grunnlaget for eventyret Max begir seg ut på. Etter at byen blir invadert av onde klovner, rømmer Max fra byen og møter etterhvert Monica som visstnok er fra fremtiden. Sammen drar de ut for å utforske den falleferdige verdenen.

Det dette spillet hovedsakelig dreier seg om er å gjennopprette verden, men på en litt komplisert måte. Dark Cloud som er det første spillet i serien gikk ut på at du besøker dungeons og samler steiner kalt "Atlamillas" som inneholder alt fra folk, trær og bygninger. Dark Chronicle følger mye av den samme oppskriften, her besøker du også dungeons for å finne steiner som inneholder materialer du kan bygge opp landsbyer med. Når du har gjennomført alle etasjene i en dungeon, skal du ha skaffet alle materialene du trenger for å bygge opp landsbyen du befinner deg i.

Dungeone inneholder også mange monstre du må bekjempe, og samtidig som dungeone er spennende å utforske, kan noen av dem og da spesielt de mot slutten være unødvendig lange. Du kan få følelsen av å nærme deg slutten, når du egentlig ikke er lenger enn halveis. Heldigvis bidrar musikken med sitt mot slutten av hver dungeon. Bortsett fra det er de godt designet med mange ulike monstre på hver etasje, noen ganger også med restriksjoner der du f.eks. kun kan spille som Max på en etasje, noe som byr på litt større utfordringer hvis du kun fokuserer på å bruke èn person.

I motsetning til Dark Cloud der det var satt opp en obligatorisk måte å bygge på, står du nesten helt fritt til byggingen i Dark Chronicle. Du kan bygge husene på hvilken måte du vil, sette trær, elver og andre naturelementer hvor du vil, det eneste du må ta hensyn til er personene du skal bosette i landsbyen, de gir deg nemlig tips om hvordan de vil at landsbyen skal se ut. Det ligger egentlig en viktig årsak bak dette. Max og Monica bærer nemlig på to ulike steiner hver, Monica gir deg evnen til å dra til fremtiden, mens Max sin kan dra tilbake til fortiden. Måten personene i landsbyen ber deg bygge hjemmene deres på vil ha konsekvenser for hvordan den byen vil se ut i fremtiden, som i all hovedsak er den du prøver å endre på. Griffon har nemlig ødelagt både fortiden og fremtiden og du må dra frem og tilbake i tid for å forsikre deg om at du gjør det riktig. Dette konseptet er kanskje det morsomste i hele spille, det kan gå ufattelig mange timer med til å bygge en landsby og overtale mennesker til å bo i den. Du kan male, grave, lage åser og klipper og det gir spillet en liten The Sims opplevelse i seg. Det er et vanvittig morsomt konsept som er selve kjennetegnet på disse spillene.

Kampsystemet i spillet er relativt enkelt, men byr også på noen avanserte elementer. Du velger mellom å styre Max og Monica, Max bruker en skiftenøkkel som våpen så han er relativt treg, men gjør stor skade. Monica bruker sverd og er en del raskere, men skader mindre. Slåssingen består for det meste av trykking på en knapp, men du har ulike komboer du kan utføre. Det som som derimot gir det hele et kraftig løft er måten du kan oppgradere våpnene dine på. For hvert monster du dreper får våpenet du bruker erfaringspoeng, levler etterhvert opp og du kan bruke ulike krystaller for å gjøre dem bedre. Hvilken type krystall du bruker vil være avgjørende for hvordan våpenet ditt kommer til å se ut, på denne måten kan du nesten designe ditt eget våpen, noe som er veldig spennende.

I tillegg har Max og Monica hvert sitt tilleggsutsyr: Monica kan samle ulike mynter for å transformere seg lik monstrene du møter, mens det lille tekniske geniet Max har med seg "Ridepoden" sin. Dette er en slags robot som du kan oppgradere og designe med egne deler på samme måte som våpnene dine. Hvordan han skal se ut bestemmer du også helt selv, om du vil ha motorsykkelhjul med samuraisverd eller rulleskøyter og mini-gun er opp til deg. Det er denne kreative friheten jeg rett og slett elsker med Dark Chronicle.

Grafikkmessig kan dette spillet minne litt om WindWaker, med en fargerik og tegneserieaktig stil. Dark Chronicle har også samme tegneserieaktige animasjoner, men med en stil som minner mer om karakterer fra anime og manga. Det er litt vanskelig å forklare ordentlig hvordan personene i spillet er designet, men det kan faktisk minne litt om de gamle "bobble" kortene du hadde i fotballkortsamlingen din. Generelt sett er det visuelle veldig pent å se på og er i tillegg til musikk og lydeffekter, vel gjennomført i dette spillet. Fra de mystiske skogene i Rainbow Butterfly Woods til high-tech fremtiden i Lunatic Wisdom Laboratory gjør lydsporene sitt for å danne en minneverdig opplevelse.

Alt i alt er dette et RPG spill jeg virkelig har sansen for og som har gitt meg mange gode minner. Historien er litt "straigh-forward" som i mange andre RPG spill, men den er fortsatt meget interessant og spennende med blanding av både humor og følelser og både Max, Monica og et hav av andre personligheter du møter er karakterer du blir glad i. Grafikken er litt spesiell, men veldig pen og egentlig ikke noe det er verdt å trekke ned på. Musikken er som den skal være i et godt RPG spill, med lydspor som virkelig setter seg og bidrar til å gi stemningen i spillet et digert løft. Gameplayet er både enkelt og avansert på en gang, kampsystemet er kanskje rimelig A4 og noen av hulene frustrerende lange, men den kreative friheten du får ved både gjennoppbygging av landsbyer og oppgradering av våpen og utstyr er helt overlegent og mye av grunnen til at dette spillet er så bra som det er.

Dark Chronicle er en undervurdert RPG perle det er verdt å få med seg og det hadde fortjent minst like mye oppmerksomhet som mange av Final Fantasy spillene har fått opp gjennom årene.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10