Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Far Cry 3

I 2012 slapp Ubisoft den tredje utgaven av Far Cry-serien deres. Denne gangen skulle de bytte den andre utgavens savanne med en tropejungeløy midt i ingenmannsland. Her skal du spille som protagonisten Jason Brody på jakt etter vennene sine som har blitt kidnappet av onde og lumske pirater. Spillet ble ansett som en av fjorårets beste verk, men er jeg like imponert?

Historien begynner med en liten film som gir deg en kjapp introduksjon av alle karakterene. Alt fra Daisy til Jason. Denne kjappfilmen er fra videokameraet til Jason, hvor de har filmet alle de ablegøyene de har gjort i de siste dagene etter at en av vennene deres fikk tak i pilotlappen. Plutselig er filmen ferdig, og der sitter du og Grant, broren til Jason, bundet fast i et bur midt inne i jungelen. Her blir du kjent med den sprudlende og eksentriske piraten Vaas. Målet hans er å selge både Jason og Grant til myndighetene for å få en slump med penger. Jason og Grant klarer å få seg ut av cella og man får kjennskap til Grants tidligere militærfortid. Her får du i oppdrag å snike deg ut. Dette går ikke fullt så bra, og Grant blir drept. Jason er så klart hjerteknust. Det er nå virkelig historien begynner. Jason er sulten på hevn og skal jakte ned alle piratene for å finne sine venner. Han blir introdusert til motstandsgruppen Raykat som er de innfødte på øyen, og de blir kjapt allierte i hans kamp mot tiden.

Historien er faktisk ganske spot on og er underholdende fra start til slutt. Jason er en karismatisk kar som igjennom flere og flere oppdrag får teste sine grenser. Nøkkelordet i denne historien er menneskelig galskap og finne dine dyriske egenskaper. Det kan, dog, være repeterende, fordi å gå fra A til B hver gang er en standardprosedyre som går som en rød tråd i gjennom alle oppdrag. Du skal imellom dette snike eller plaffe ned hver eneste pirat på veien.

Gameplayet er et stereotypisk førstepersons skytespill, hvor du skal traske igjennom jungler med ett arsenal av våpen. Jeg har allerede nevnt at det er et repeterende utgangspunkt at man skal gå fra A til B hver eneste gang, og det blir veldig mye av det samme. Man kan si at hele spillet er delt opp i et typisk free roaming spill. Du kan enten velge imellom å spille minigames, fortsette hovedhistorien, jakte eller være den store helten til Raykat ved å liberiere utkikksposter og radiotårn som er okkupert av piratene til Vaas.

Kan starte med minigames. Minigames er et stort tidsfordriv og minner veldig om «Red Dead Redemption». Det er alt fra knivkasting til pokerspilling. Her kan du tjene inn valuta til kjøp av våpen og ammunisjon. Jakte er essensielt for å få en real kolleksjon av bager, våpenhylstre og mer ammunisjon. Her er det fra jakt på små hjorter, til å slakte massive tigre og hvithaier. Sistnevnte er definitivt det største adrenalinkicket du finner i spillet. Å frigjøre utkikksposter gir deg penger, mindre pirater i områder og mer backup av Rakyat i de forskjellige områdene du frigjører. Samme gjelder radiotårn som gjør at du får mye mer oversikt på kartet ditt. De to sistnevnte er mektig lik «Assassin's Creed» -serien. Alle disse utfordringene er veldig repeterende og styrker svært lite holdbarheten i dette spillet. Man blir faktisk lei av å gjøre disse oppdragene.

Grafikkmessig er dette et kunstverk. Du har latterlige detaljerte miljøer som gjør opplevelsen enda mer levende. Jeg er faktisk mektig imponert. Alt fra forskjellige instanser som radiotårnet gir et overblikk over hvor flott dette ‘' universet'' er. Til og med personene har viser livstegn i ansiktene via bruk av avansert teknologi som man ser mer og mer av i spill for tiden. Det er lite å pirke på i dette feltet, så jeg har egentlig veldig lite å si.

Musikk og lydeffekter er essensielle for et spill av dette kaliberet. Du blir møtt med realistiske og menneskelige personer som har fått fletter inn et solid manus. Dette styrker interessen. Det er faktisk direkte morsomt til tider, og du ender opp med å sitte å humre til geniale kommentarer. Musikken er for det meste ikke-eksisterende, spesielt hvis det ikke er noen i nærheten som er villige til å fly på deg. Dette øker litt følelsen av at du er alene. Det eneste som høres er fugler som kvitrer eller et stort rovdyr som sniker imellom buskene. Vanligvis ville dette ha vært et negativt tegn, men jeg føler at dette bare øker atmosfæren. Du føler deg forlatt alene. Deg mot verden.

Så kommer det til spillets store akilleshæl, nemlig holdbarheten. Det er faktisk et veldig typisk fenomen for spill av denne typen. Du ender opp med å ikke ville spille det på nytt. Så klart er det mye som kan gjøres og utforskes, men - som sagt - er dette veldig repeterende og du blir fort lei av samme sølet hver eneste gang. Synes fremdeles at spillet skal ha ros for at de prøver å gjøre noe intuitivt og faktisk prøver å gi morsomme sideoppdrag, men det holder dessverre ikke helt mål for min del.

Så hva mener jeg om Far Cry 3? Det er et latterlig bra spill, men har litt for mange feil til at jeg klarer å si at det er revolusjonerer. Man blir litt for lei og det er ikke et bra tegn på et spill som egentlig er ment for å holde deg underholdt i en god periode. Jeg føler fremdeles at spillet har god nok karakter og et stort nok spekter til at jeg velger å gi det en svak 9/10

Grafikk: 10/10 - Finner svært få feil, og det er en grunn til at jeg ikke klarte å skrive mer enn det jeg hadde om det.

Gameplay: 8/10 - Til tross for meget appellerende og flott gameplay, er det dessverre for mange aspekter som feiler. Mest på grunn av holdbarhetskomplekset jeg har til dette spillet

Historie: 9/10 - Jeg likte historien. Den var noe nytt for meg i hvert fall, men nå har jeg ikke spilt lignende spill på en stund.

Holdbarhet: 7/10 - Når ikke helt opp, men ros for forsøk på noe nytt, selv om det ikke var fulltreffer

Lyd: 10/10 - Øker atmosfæren, og med et knirkefritt manus og stemmeskuespill imponerer dette spillet meg så inni hampen at jeg valgte å gi dette aspektet toppkarakter


Samlet verdi: 9/10

Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10