Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

State of Decay

Skrevet av: Xenofex   2013-12-17

State of Decay er på mange måter zombie-spillet jeg alltid har ønsket meg.

Det nedlastbare zombie-survival-eventyret State of Decay har gått sin seiersgang på xbox-live, og det er ikke uten grunn. Det er et overlevelses-spill i ordets rette betydning. Det gjør så ufattelig mye riktig.

Hvor skal man begynne? Vel, spillet foregår i den fiktive amerikanske kommunen Trumbull Valley. Det er en åpen verden på meget respektable 12 kvadratkilometer. Lekeplassens størrelse er altså mer enn godkjent. I god gammel "in medias res"-stil kastes du rett ut i begivenhetenes midtpunkt. Det tar cirka fem sekunder fra du starter spillet til du har knust din første skalle. Men ikke la deg lure. Dette spillet er så mye mer enn hjernedød zombieslakting.

Du starter i skoene til en kar som har vært på campingtur med en kompis og har sådan gått glipp av verdens undergang. Totalt uvitende om hva som foregår setter de i vei for å finne noen som kan svare på hva som har hendt. Om ikke lenge kommer du over andre personer som også har unngått de hjernehungrige vandrerne. Hva som egentlig har forårsaket denne katastrofen er det ingen som har noe godt svar på, men det betyr heller ikke så mye. Nå handler det om å overleve for en hver pris.

Historien er ikke noe mesterverk. Om det i det hele tatt kan kalles en historie da. Enkelte oppdrag driver deg nærmere hovedmålet som er å komme seg ut av den isolerte dalen du befinner deg i. Du tvinges aldri til å gjøre disse oppdragene, men ettersom tiden går blir det vanskeligere og vanskeligere å overleve i den ugjestmilde verdenen du befinner deg i. Det finnes også et tilsynelatende uendelig antall av andre typer oppdrag som blant annet går ut på å hjelpe andre overlevende, eller å jakte på spesielt fæle zombier. Det er heller ingen store prestasjoner i stemmeskuespillet eller i utformingen av dialogene, men ettersom tiden går blir du mer knyttet til de personene som overlever og blir bedre.

Som nevnt tidligere starter du i skoene til en forvirret camper. Men ettersom du møter nye mennesker og blir venner med dem, kan du også spille som disse. Alle har forskjellige styrker og svakheter, og alle kan trenes opp til å bli bedre. Noen har god kondisjon og kan løpe utrettelig over store distanser. Andre er muskelberg som elsker store og tunge våpen. Mens andre har erfaring med skytevåpen. Men alt handler ikke om kamp i dette spillet. Noen er direkte håpløse å ta med ut av basen, men de er til gjengjeld kanskje gode på kjøkkenet eller i sykestuen. Det er dog viktig å huske på at dersom en karakter dør, så er han/hun borte for alltid.

Et annet viktig aspekt ved spillet er basebygging. Det er riktignok ikke fritt frem hvor du vil etablere basen din, da det bare finnes 7-8 steder som kan gjøres om til permanente baser. Disse kommer med forskjellige innebygde goder, som for eksempel bibliotek, ekstra oppbevaringsplass eller kjøkken. Og samtlige baser har også et visst antall ledige plasser hvor du kan bygge det du føler mest behov for, men tenk deg nøye om, du vil aldri ha plass til alt.

Det som gjør dette spillet så fantastisk er opplevelsen av at du faktisk må overleve. Du har hele tiden behov for ressurser. Hvor mange personer du har i gruppen din avgjør hvor mye mat som blir brukt hver dag. Har du skyttere i et vakt-tårn? Da bruker du ammunisjon. For ikke å snakke om bygningsmaterialer for å bygge nevnte vakt-tårn og andre utvidelser av basen din.

Ressursene må hentes inn fra forskjellige steder i verdenen. Bolighus er kanskje de mest tilfeldige kildene til ressurser, da man aldri vet hva folk sitter på, men er du ute etter noe spesifikt så er det kanskje bedre å se seg om etter en byggeplass for materialer eller en våpen-butikk for ammunisjon osv. Gjenstander som våpen og annet bruksutstyr du finner rundt om kan bæres i ryggsekken din, men materialer må bæres i en egen ryggsekk så du vil alltid bare kunne ha med deg én enhet av disse. Dette gjør overlevelsen merkbart vanskeligere når du har finkjemmet nærområdet rundt basen din og må begynne å dra lengre av sted for å finne resurser.

Da står valget gjerne mellom å finne et kjøretøy slik at du kan bevege deg raskere rundt eller om du skal ta beina fatt. Det finnes et fastsatt antall kjøretøy i verdenen og ødelegger du alle kommer de ikke tilbake. De lager også en hel del lyd, noe som tiltrekker seg flere hjernespisere enn om du beveger deg til fots.

Det som drar spillet ned er dessverre den tekniske delen. Det finnes haugevis med grafiske "bugs" her, blant annet er det mer enn vanlig å oppleve zombier som har satt seg fast i en vegg eller at karakteren din setter seg fast i en fortauskant. For min del ødelegger disse tingene egentlig veldig lite av opplevelsen, rett og slett fordi jeg elsker alle mulighetene spillet gir meg.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10