Starhawk

Spilltørken var på sitt verste, til og med Skyrim var ikke gøy lenger. Det var sommer i 2012 og jeg hadde fri. Jeg måtte ha noe nytt, noe friskt og bra. Jeg gikk inn på en kjent spillside for å sjekke hvilke spill som hadde fått en god score. Der sto et spill jeg ikke hadde hørt om før, Starhawk, på toppen med en score på 9 av 10. Jeg bestemte meg for å prøve det ut.

Starhawk er utviklet av LightBox Interactive for Sony og ble gitt ut i 2012. Mange anser det som den spirituelle oppfølgeren til Warhawk fra 2007. Starhawk består av en enspillerdel og en flerspillerdel. I enspillerdelen av spillet blir jeg presentert for karakteren Emmett Graves som er halvveis infisert av noe som heter Rift-energi. Denne energien er hva samfunnene i spillet er bygget rundt. Rift-energien brukes som drivstoff og som energikilde. Men energien har en bakside, kommer man for nære kilden kan man bli fullstendig infisert av den og bli omgjort til hva menneskene kaller "Outcasts". Disse slemme romvesenliknende menneskene prøver å ta Rift-energien for seg selv, uansett om det betyr at de må drepe noen mennesker. Emmett sitt kall er å slå tilbake mot disse, slik at menneskene kan leve fritt og i fred.

I starten av spillet føler jeg at jeg blir presentert for en spennende verden og en spennende historie. Western musikken runger fra første stund, og blandingen av western og science-fiction jeg blir presentert for er rimelig kul. Utenom en uventet twist mot slutten av spillet er likevel ikke historien så veldig sterk. Man kan sammenligne historien med den i Star Fox 64, den er der for å bringe spilleren videre til ny action og nye spillmuligheter. Forsøkene på å skape rørende og følelsessterke øyeblikk blir for dårlig bygget opp til at de skal ta skikkelig tak i meg. Jeg blir likevel smått grepet av historien på grunn av humoren og kjemien mellom stemmeskuespillerne. Jeg ville likevel ha hatt flere karakterer å interaktere med, for spillet kan føles litt ensomt til tider. Hva gjelder presentasjonen av historien blir mye fortalt gjennom tegneseriebilder, og dette er skuffende med tanke på at grafikken er så god i spillet. Grafikken og animasjonene mens man spiller er utmerket tilpasset til tempoet spillet går i.

Starhawk spilles som en tredjepersons skyter, men det er mer ved spillet enn som så. Spillet inneholder en del muligheter for hvordan man kan gå fram, og det å lære alle disse kan ta en liten stund. Kort sagt består disse mulighetene i å lage ulike strukturer eller kjøretøyer. Å finne ut når man burde lage de forskjellige er en taktisk kunst man etterhvert vil forstå, og enspillerdelen er med på å lære deg dette.

Spillet har en flerspiller som jeg mener er den beste man kan finne på Playstation 3. Grunnen til at jeg mener dette er at alle mulighetene som man har i enspillerdelen har man også i flerspilleren. Hvor som helst på brettet i en flerspillerkamp kan man lage en struktur eller et kjøretøy, og dette gir en frihet som få andre spill kan gi. Spillet har en dynamikk som består i at man må samle opp Rift-energi for å kunne lage nye ting. Energien kan man samle opp om man befinner seg innenfor laget sitt sin base, eller man kan angripe motstanderen og få energi ved å drepe dem. Dette er en veldig enkel forklaring av det hele, men mer trengs ikke å vite for å kunne spille spillet riktig.

Det aller beste med spillet synes jeg er de opplevelsene flerspilleren har skapt for meg. Det å utføre et halsbrekkende stunt med Starhawken eller å treffe en knøttliten sidewinder i fart med tank, er utrolig gøy. Det hele er tilfredsstillende, kaotisk og actionfylt, man vet ikke hvor man vil ende opp på slutten av en match. Man bør muligens tenke som en lagmann i kampens hete, men det er fullt mulig å gå solo dersom man føler seg litt rebelsk. Slik oppførsel kan resultere i at motstanderne ikke ser deg komme, og man kan dermed få et par ekstra kills. Spillet støtter 32 spillere på en gang, så dette er igjen med på å skape den kaotiske og morsomme stemningen. Ulike spillmoduser er det også, slik som soner, deathmatch og kapre flagget. De er alle godt tenkt ut.

Opplevelsene jeg har hatt veier tungt i min vurdering av spillet, og noen av mine beste flerspillerøyeblikk har kommet mens jeg spilte nettopp Starhawk. Det taktiske blandet med actionen er noe jeg setter stor pris på og det er også det som gjør spillet unikt. Jeg synes du bør ta deg tiden til å sjekke ut flerspilleren av dette spillet, for den er kaotisk og morsom! Hva gjelder enspilleren kan du egentlig droppe det.

+ Kaotisk, intensiv og morsom flerspiller

+ Design og animasjoner

- Middelmådig enspiller

8/10