Skate (2007)

Siden tidenes morgen har Tony Hawk kunne regjerne over tynt og tykt i skateboardspill-bransjen. Unntakvis har ingen andre vært frempå med et skateboardspill, og det var knyttet store forventninger da EA i fjor lanserte sitt skateboardspill Skate, som tok høye hopp, halsbrekkende flips og spekakulære grabs helt ned på bakkenivå, og satte skaterene med beina godt planta på jorden - noe Tony Hawk også snart burde gjøre.

For å etablere seg i ekstremsportsspill-sjangeren krever mer enn som så. Med totaldominans av et spill, som allerede har skaffet seg en enorm fanskare ser jeg på EA sin tolkning av skateboard som helt korrekt. Vi søker ikke alltid underholdning i form av minimum tretti meter høye hopp.

Flick-it, trick-it
Det mest spennende og nyskapende med Skate er utvilsomt kontrollsystemet, som tar fokuset vekk fra trykking og peking, til prøving og feiling. Med en «flick-it»-kontroller bruker du høyre styrespak til å forme triksene slik du ønsker, og med spessefike kombinasjoner tar du spessefike triks. Det hele fungerer helt optimalt, selv om kontrolleren de første timene virker enormt upresis og unøyaktig. For Skate krever tolmodighet. Det krever tid for å mestre det, men når man først gjør det blir man vitne til en sportsspillopplevelse uten like.

Med muligheter for det meste setter kun fantasien grenser, og hvert enkelt flip, hver grind og grab blir fort noe man må jobbe litt med. Finpusse på og få det til å se umåtlig kult ut - for det gjør det. Følelsen over å sette en kickflip er enorm, og mestringsfølelse og motivasjonsfaktoren i spillet er krevende, men ekstremt god. Man føler virkelig at man presterer.

Bli en stjerne
Selve karrieremodusen er langt fra nyskapende, men utføres på en litt kulere og virkelighetsrettet måte. Du starter som den vanlige mann i gata, men vil etterhvert i spillet skaffe deg sponsorer og bekjentskaper. Ved å ta forskjellige oppdrag som blir gitt av Ola Nordmann og forskjellige verdensstjerner vil du sakte, men sikkert klatre oppover rakinglistene og tilslutt få være med i den store konkurransen «X-Games».

For listen med skateboardere i spillet er lang, og vi kan også glede oss over at en av de kommer fra Norden. Ali Boulala er en av de mange skaterene du kan slå i forskjellige moduser, som «S.K.A.T.E» - hvor det er om å ta identiske triks.

Flerspillerdelen er på sin side herlig, og EA har bygget opp et lite skateboardsamfunn hvor man kan dele filmer, spille sammen og klatre opp på lister. På forskjellige steder og i forskjellige moduser kan man konkurrere mot venner og ukjente, og det hele er enormt underholdene.

Motiverende og realistisk
Det skal godt gjøres å konvertere en planke på fire hjul over i to styrespaker, og det er naturlig at følelsen av å kjøre brett ikke blir helt identisk. Men man er godt på vei, og den realistiske faktoren i spillet bidrar på mer spenning og moro. Presis kontroller gjør at man må time ting korrekt, og man føler faktisk at man får kontroll over bena til skateren.

Motivasjon og inspirasjon er to ekstremt viktige, og ofte bortglemte ting i spill. Passende lydspor og grafiske elementer er to stikkord for Skate som gjør helhetsinntrykket enormt godt. Det hele ser visuellt pent ut, med gode farger, teknisk god grafikk og varierte omgivelser. Lydsporene er likeså, og lydbildet til spillet er generelt sett meget godt. Inspirerende og passende lydspor som «The Sex Pistols» og «Cheap Trick» gir litt av hvert, og god skateboardmusikk.

Mange omveier
Selv om Skate på mange måter er en ekstremt god tittel har EA en liten jobb å gjøre ved spillets oppfølger. At man ikke har muligheten til å gå av brettet er katastrofalt, og fører ofte til store irritasjonssekvenser. Istedefor å gå opp en trapp, må man kjøre 50 meter rundt, og streve med å komme seg til akkurat det stedet. I tillegg til at verden er enorm, er også kartet ekstremt rotete, og hadde det ikke vært for muligheten til å «teleportere» seg til de stedene man skal, ville det vært så godt som umulig å funnet frem til noe.

Skate er uansett en av fjorårets virkelig nyskapende og overraskende titler, som virkelig burde gi Tony Hawk et hardt spark bak på hvordan skateboardspill egentlig skal lages.