Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Metal Gear Solid

Hva er det som gjør et spill «perfekt»? Hva er det som skal til for at et spill fortjener å bli rangert blant de aller beste? Når det gjelder å sette karakter på et spill, vil nok de fleste tenke at et spill uten vesentlige feil fortjener 10/10. Når jeg setter karakterer på spill i mine brukeranmeldelser, kan et slikt spill havne på 9/10. Toppkategorien er nemlig reservert de spillene uten vesentlige mangler, men som i tillegg har gitt meg et voldsomt inntrykk og påvirket meg på en helt spesiell måte. Av alle spill jeg har spilt opp gjennom årene, er det svært få som har havnet her og kun Xenoblade Chronicles har fått karakteren offisielt. Nå er det dog på tide å gi den ut på nytt. Til et spill som for lengst har nådd dette "nirvana". Et spill som var et av de aller første jeg spilte på PS1 og som fremdeles står igjen som et av tidenes beste for meg. Dette spillet, heter Metal Gear Solid.

Året er 2005 og vi befinner oss i Amerikas forente stater. Myndighetene trues av en mystisk terrorgruppe kalt Foxhound, som har tatt over en gammel base i Alaska, kjent som Shadow Moses. Det de fleste ikke vet er at denne basen opprinnelig er et deponianlegg for atomvåpen. Foxhound krever at myndighetene gir fra seg levningene etter den legendariske soldaten «Big Boss» og truer med å utnytte et hemmelig våpen i basen kalt Metal Gear REX, en kjemperobot utstyrt med masseødeleggelsesvåpen, om de ikke får utlevert levningene innen 24 timer. Myndighetene sender derfor den pensjonerte leiesoldaten Solid Snake til Alaska. Oppgaven hans er å infiltrere Shadow Moses Island og stoppe terroristene før de utløser en atomkrig. Men oppgaven skal vise seg å være formidabel, selv for en veteran som Snake. For terroristene er smarte og mange mørke og skjulte hemmeligheter ligger og venter på han i den gudsforlatte basen.

Historien i Metal Gear Solid er både alfa-omega, tran og Sanasol. Den er innholdsrik, omfattende og fryktelig innviklet. Og det er først når du setter deg skikkelig inn i den, at du virkelig forstår hvor utrolig god den egentlig er. Spillet samler nemlig trådene fra flere av spillene i serien og kan derfor virke ganske forvirrende for en person som aldri har vært borti den før. Allikevel kan man nyte spillet fult og helt på tross av dette. For historien er svært interessant, enten om du skjønner den eller ei og trekker frem referanser til historiske begivenheter og problemstillinger som fortsatt er svært aktuelle for verden i dag. I tillegg er det ganske festlig hvordan spillet stadig vekk bryter «den fjerde veggen», f.eks. ved å ha kodeksnummeret til personer på baksiden av CD-coveret, bosser som leser minnekortet ditt og overordnede som minner deg på å spise 30 minutter før du spiller og ber deg legge fra deg kontrollen når du har spilt for lenge. Det er så surrealistisk frydefullt. Og et stikkord blant alt dette er: dialoger.

Ja for dialoger er det mange av og jeg for min del takker gud (eller Kojima) for det. Dialogene er nemlig noe av det som utgjør store deler av spillet og derfor vil jeg heller ikke gå glipp av én eneste samtale. Samtalene som foregår gjennom en slags radio, er både intense, spenningsfylte og fulle av stoff som er essensielt for spillets historie. Her må jeg også trekke frem det gode persongalleriet og det fantastiske stemmeskuespillet. David Hayter ER Solid Snake og at han ikke har byttet navn for lengst er meg helt ubegripelig. En annen som fortjener skryt er Cam Clarke, stemmen bak den slue superskurken Liquid Snake. Egentlig burde jeg ikke behøvd å trekke frem noen som helst, for hver eneste person i spillet gjør en kjempeinnsats for å skape spennende og intense dialoger som man faktisk ønsker å få med seg og ikke bare trykker forbi.

Og når vi først snakker om spenning så er det kanskje greit å nevne musikken. For har jeg sagt «å herregud» til musikk i spill tidligere, så kan jeg si «å Jesus Kristus» til musikken i dette spillet. Metal Gear Solid har nemlig en nervepirrende, dyster og noe småekkel stemning, enten om du sniker deg rundt i de mørke gangene eller plutselig blir oppdaget av en fiende. Og musikken er mye av grunnen til at det nettopp føles slik. Det er et enormt utvalg av enormt fengende låter som legger selve grunnlaget for at spillet føles så spenningsfylt, så mystisk og til tider regelrett nifst å spille. Får du ikke frysninger av denne låten, anbefaler jeg deg snarest mulig å få undersøkt sjelen din i nærmeste kirke.

Grafikken kan på sin side bedømmes ut ifra to ulike årstall: året spillet ble gitt ut og året 2014. I dag holder den naturlig nok ikke mål. Men tenker du tilbake på året 1998, så var spillverdenen i en skiftende fase. Spill i full 3D var enda ganske ukjent og Metal Gear Solid som viste karakterene fra alle mulige vinkler, var derfor ganske så revolusjonerende. Og slik har jeg også alltid sett på spillet. Det finnes nemlig ikke et spill i verden hvor jeg tar mer rennefart og regelrett (unnskyld uttrykket) driter i grafikken enn Metal Gear Solid. Selv om teksturene på figurene ikke får dem til å fremstå som veldig uttrykksfulle, så er dette noe av selve sjarmen med spillet og jeg ville ikke hatt det på noe annen måte. Faktisk bidrar grafikken også til den nifse stemningen jeg allerede har nevnt et tosifret antall ganger.

Gameplayet i spillet baserer seg mye på sniking og det å unngå å bli oppdaget. Du kan krype, snike og lure fiendene dine på ulike måter. I tillegg finner du et stort arsenal av ulike våpen og annet essensielt utsyr. Fiendene dine kan du kvele, kaste rundt eller gi dem en omgang gjennom «Close Quarters Combat». Tyr du til våpen, styres siktet i de fleste tilfeller automatisk inn på målet ditt. Med tanke på den simple kontrollen til PS1, med blant annet bruk av piltaster, er dette faktisk veldig nyttig. Kontrollene er enkle, men fungerer samtidig meget bra. I tillegg møter du stor variasjon i den strategiske tilnærmingen til bosser, hvor utvalget også er helt genialt og svært minneverdig.

Det er definitivt mye nostalgi med i bildet når det gjelder Metal Gear Solid, men allikevel burde det ikke herse noe tvil om at det er et av de beste PS1 spillene som noensinne har eksistert. Historien, persongalleriet, dialogene, stemningen, musikken, gameplayet, alt er så vel gjennomført at det kanskje ikke er rart jeg fremdeles er frelst etter 15 år. Jeg har ikke mer å si enn at jeg ELSKER dette spillet, denne serien og denne historien. For et spill du er Metal Gear Solid, for et geni du er Kojima, for en Snake du er Hayter. Jeg bøyer meg i støvet og takker dere nok en gang av hele mitt hjerte for et slikt mesterverk.

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10