Infamous

Dette er en oversettelse av min anmeldelse av InFamous som jeg først skrev på Destructoid bloggen min i juni 2013

Når jeg først hørte om InFamous, innså jeg hvor mye jeg ønsket meg en Playstation 3. Dette var også tilfelle med de fleste PS3 eksklusive spillene, men det at konsollen var så dyr som den var når den kom ut gjorde at InFamous, sammen med mange andre spill, falt av radaren min. Når jeg da først fikk skaffet meg en Playstation 3 i 2012, så var det så utrolig mange spill jeg ville spille. Uncharted serien, LittleBigPlanet serien og Heavenly Sword for å nevne noen. Men etter Sucker Punch avduket InFamous Second Son i februar 2013 bestemte jeg meg for at tiden endelig var inne for å kaste meg over spillet.

I Infamous spiller du som Cole MacGrath. Cole er et sykkelbud i Empire City som en dag havnet i midten av stor eksplosjon som rystet hele Empire City. Når han senere våknet opp, oppdaget Cole at han nå hadde muligheten til å manipulere elektrisitet, og spillet omhandler hvordan Cole opplever å ha disse nye superkreftene og hans jakt etter svar rundt hva som egentlig forårsaket eksplosjonen som kostet så mange liv.

Cole's nye krefter er i senter for InFamous' spillmekanikk. De brukes for å traversere landskapet av Empire City og de brukes i kamp, både offensivt og defensivt. For at Cole skal kunne bruke de nye evnene sine må han absorbere elektrisitet fra diverse elektriske gjenstander som han finner rundt om i Empire City.

Noe jeg virkelig må trekke frem er hvordan Sucker Punch har fått utviklingen av kreftene til Cole til å fungere sammen med terminologi fra den virkelige verden. Som en elektriker så måtte jeg le hver gang Cole måtte inn i en substasjon for å koble seg til en transformator for å oppgradere evnene sine. Maskinen han kobler seg til er ikke på noen måte lik transformatorer jeg har jobbet med, men jeg likte at de tok seg bryet med å "kalle en sko en sko."

Vil du være en helt eller en antihelt/superskurk? Valget er ditt. Gjennom Karma systemet i spillet har alle dine handlinger på godt og vondt en effekt på hvordan verden rundt Cole ser på han. Valgene du blir gitt er det så som så med, jeg følte egentlig aldri at de hadde så mye å si i det store og hele, og jeg skulle ønske at spillet ikke presenterte de som fult så "svart og hvitt" (eller rødt og blått som er tilfelle i InFamous)

Utforskningen av Empire City utfordrer systemet man finner i Assassins Creed serien. Cole kan klatre på alt som er av vegger og hyller, noe jeg virkelig savnet i de tidlige AC spillene hvor man bare kunne klatre til hyller som var spesielt fremhevet. Men til syvende og sist er Empire City så fordømt kjedelig å utforske at man ikke får særlig lyst til å utforske alle kriker og kroker slik man gjerne ville gjort i et AC spill. Man blir også hindret i å gå til enkelte steder, noe som ikke er ukjent for spill med en åpen verden, men InFamous tar seg ikke bryet med å forklare hvorfor. Det meste man får av en forklaring er "Broen er stengt"

Presentasjonen av historien gjøres gjennom bevegelige tegneserier hvor stemmen til figurene har blitt lagt over, noe som passer spillet svært bra. Men til tider så bestemte Sucker Punch seg for å fortelle historien "in-game" noe spillmotoren ikke var designet for i det hele tatt. Disse øyeblikkene ser helt forferdelige ut og stemmeskuespillet føles ikke ut som det henger sammen med spillet.

Persongalleriet i InFamous består av de tre viktigste personene i Cole's liv både før og etter at han fikk superkrefter. Vi har bestevennen hans Zeke, Kjæresten hans Trish og FBI agenten Moya som vil bruke Cole's krefter til å avsløre konspirasjonen bak eksplosjonen. Det finnes også noen figurer som enten blir referert til gjennom lydloggene som er strødd utover Empre City eller som Cole møter på sin vei. Zeke og Moya er de figurene spillerne har mest kontakt med og selv om jeg ikke syntes at Zeke var noe særlig i begynnelsen så følte jeg at vennskapet mellom han og Cole understreket mye av historien i spillet.

Stort sett så likte jeg Infamous svært godt. Jeg følte at spillmekanikken og historien fungerte svært godt sammen og jeg må virkelig trekke frem at spillet hadde perfekt tempo. Jeg følte aldri at jeg var overpowered i forhold til fiendene jeg møtte, og jeg fikk alltid god tid til å venne meg til de nye kreftene før det ble introdusert nye. Dette er noe jeg alltid har følt at Zelda spillene har mestret best men Sucker Punch er ikke langt unna med måten de gjør det på i InFamous.