Metal Gear Rising: Revengeance

Hva får du om du blander galskapen fra Metal Gear historien med galskapen en finner i spillene til Platinum Games? Da får du Metal Gear Rising Revengeance. Et spill som er så full av galskap, at man kan spørre seg selv om det hele blir litt for mye av det gode.

Jeg føler at jeg ikke kan anmelde dette spillet uten å gå litt inn på hvor lang vei Rising Revengeance faktisk hadde å gå før det ente opp på butikkhyllene i februar 2013.

Første gang vi hørte om spillet var i 2009 på spillutvikler konferansen i San Francisco. Metal Gear skaperen Hideo Kojima var invitert til å tale foran publikum og på slutten av talen sin viste han et bilde av Raiden ved siden av teksten: "Det neste MGS". Spillet het da Metal Gear Solid: Rising, og den vanlige underteksten fra Metal Gear spillene var endret fra "Tactical Espionage Action" til "Lightning Bolt Action", noe som antydet at dette kom til å bli en ganske annerledes opplevelse fra tidligere spillene i serien. Historien i spillet skulle følge Raiden mellom Metal Gear Solid 2 og 4.

Flere hint og vink om spillet ble sluppet frem mot E3 2009, hvor spillet fikk sin debut. Kojima sa allerede da at han var opptatt med andre prosjekter og det å lede spillets utvikling falt i hendene til noen andre. Under E3 2010 ble Mineshi Kimura annonsert som ledende designer på spillet. Sammen med spillets produsent: Shigenobu Matsuyama viste han frem Risings spillmekanikk for første gang. Spillet ble godt mottatt, men spillets voldelige natur falt ikke i god jord hjemme i Japan, hvor traileren måtte sensureres.

Vi fikk jevnlige oppdateringer om hvordan utviklingen gikk, men etter en stund fikk Kojima Productions problemer med å løse problemer rundt spillets mekanikk, og utviklingen av spillet ble stille lagt på is i slutten av 2010. Kojima følte selv at spillet hadde vært bedre tjent med en annen utvikler, og etter å ha blitt spurt av Atushi Inaba hvordan det gikk med utviklingen, spurte Kojima om Platinum Games var villig til å ta over utviklingen.

Spillet fikk fra nå av tittelen Metal Gear Rising Revengeance, noe som skulle reflektere hvordan Kojima følte han måtte "get revenge or vengeance on the original failed Metal Gear Solid: Rising". Kojima krevde fra Platinum at spillet måtte kjøre 60 bilder i sekundet, mens Platinum ba om å få endre spillets setting og om å få kvitte seg med snike elementet, ettersom de følte at dette gav dem friere tøyler til å lage spillet de så for seg.

Mind if I cut in?

Metal Gear Rising Revengeance er et actioneventyr i kjent Platinum Games stil. Det vil si at det henter mye inspirasjon fra Platinum's tidligere spill blant annet Bayonetta, MadWorld og Vanquish. Som navnet tilsier er Rising Revengeance del av Metal Gear serien og finner sted etter MGS4: Guns of the Patriots. Revengeance forteller hovedsakelig sin egen historie men gir også et innblikk i hvordan det gikk videre med flere av figurene fra Metal Gear serien.

Raiden jobber nå for Maverick Securities, en privat militær organisasjon (PMC) som har blitt gitt et oppdrag hvor de skal beskytte en afrikansk statsminister. Dette går selvfølgelig så galt som det kan gå. Mavericks rival firma Desperado, ledet av den hensynsløse Sundowner, kidnapper og henretter ministeren. Sundowners høyre hånd, Jetstream Sam duellerer med Raiden og ender opp med å gi han kritiske skader. Raiden får en ny cyborg kropp fra Maverick Securities og deres ubèrtyske doktor og bestemmer seg for å spore ned Sundowner og resten av Desperado.

Hvis denne historien høres litt rar ut så kan jeg bekrefte det her og nå. Metal Gear serien har alltid vært litt rar, men Rising Revengeance tar kaka. Du trenger ikke ha spilt noen av de tidligere spillene i serien for å forstå hva som foregår her, men det er enkelte hint og vink, for ikke nevne "one-linerene," som ene og alene er der for Metal Gear fansen.

Nanomachines, son

I Platinums hender er Metal Gear Rising Revengeance naturligvis en mye mer action orientert opplevelse, hvor det å sloss mot fiender og kutte dem opp i bitte små biter tar forsetet fra den mer tradisjonelle snike mekanikken vi har blitt vant med i Metal Gear serien. Når Kojima Productions viste frem spillet i sin første form, var "Cut Anything" stikkordet, og heldigvis har dette blitt tatt med videre etter Platinum Games tok over.

Man bruker en kombinasjon av lette og tunge angrep for å svekke forsvaret til fiendene før man kan velge å kutte dem opp for fri hånd gjennom "Blade Mode" eller avslutte dem med en spektakulær kombo. Alt skjer lynraskt og man føler seg ganske mektig idet man sjonglerer 2 cyborger i luften før man skrur ner tiden i "Blade mode" for å kutte dem opp for så å høste elektrolyttene deres, som også er livsessensen til Raiden, alt før de i det hele tatt treffer bakken.

Hvis du har hatt et indre ønske om å kunne gjøre de tingene Raiden kunne i filmsekvensene fra MGS4 i et spill er dette spillet for deg. Metal Gear Rising er selve definisjonen på en "power fantasy".

Boss kampene er blant de beste jeg har spilt og klarer hele tiden å utfordre på nye måter. En bossfight er avhengig av presise kutt mens i en annen må spilleren være mer tilbakeholden og reagere basert på fiendens bevegelser. I aller beste Metal Gear stil er bossene imponerende både visuelt og rent teknisk med tanke på hvordan den kunstige intelligensen reagerer på spillerens taktikker. En annen ting jeg opplevde var at jeg gjennom spillet hele tiden ble bedre til å ta i bruk de forskjellige elementene av kampsystemet til min fordel, noe som gjenspeiler hvor bra spillet faktisk er designet. Kudos til Platinum for dette.

Ledende karakterdesigner for Metal Gear serien Yoji Shinkawa var direkte involvert når det kom til designet av Raiden og resten av art teamet fikk streng beskjed om å etterlignet arbeidet hans fra resten av Metal Gear serien, da hovedsakelig MGS2 og 4. Dette gjør at jeg som fan av orginalserien med en gang føler meg hjemme i spillet. MGR:R har også fått "Platinum behandlingen" noe som gjør at alt, absolutt alt, i spillet er drøyt overdrevet spektakulært.

Spillet er pent å se på og kjører på en stødig 60 bilder i sekundet på PC, noe som er viktig i et spill som er så avhengig av splittsekund avgjørelser i kamp. Konsollversjonen på PS3 og 360 sliter mer med dette, men det er ingen grunn til å unngå spillet ifølge Digital Foundry. Jeg har spilt det på både PS3 og PC og vil helt klart anbefale å spille det på PC om du har muligheten til det.

Let's get this over with

Quentin Flynn og Christina Pucelli gjentar rollen sin som Raiden og Sunny, mens resten av figurene er nye til serien. Phil LaMarr som hadde stemmen til Vamp i MGS 2 og 4 har stemmen til Raiden's handler hos Maverick, Kevin Washington. Jeg skulle ønske å si at alle stemmene og dialogen var godt gjennomført men det er dessverre ikke tilfelle.

Noen av skuespillerne og manusforfatterene tyr til stereotypiske presentasjoner av figurene sine og hvis du syntes Raiden's syting fra MGS 2 og 4 var irriterende, vent til du hører "Jack the Ripper" stemmen hans. Jeg får frysninger av det hele. Men det er likevel noe i prestasjonene som selger meg på "B-movie spin off" vibbene jeg får fra spillet. "Overdrevet" er et ord som til stadighet dukker opp når jeg tenker på spillet og dette går igjen hos stemmeskuespillerne. Jeg begynner etterhvert å tro det er hele er ment å være slik.

Musikken i spillet må trekkes frem, Jeg er ikke verdens største fan av "Nu-Metal" men måten Rising Revengeance implementerer bruken av lydsporet for å få spilleren til å føle seg som den ultimate badass er rett og slett fantastisk på alle måter. Når du nærmer deg slutten av bosskampene kaster de sømløst inn vokal delen av lydsporet som alltid handler om blodhevn eller noe sånt. Som sagt du føler deg rimelig badass i det du hakker i vei på fiendene dine, og dette er mye på grunn av lydsporet.

Metal Gear Rising Revengeance: Historien er latterlig, skuespillerprestasjonene er verre og alt som foregår i spillet er helt usannsynelig overdrevet, til og med sammenlignet med Metal Gear serien, og det sier litt. Men hvis du klarer å legge sunn fornuft på hyllen, så mener jeg at Revengeance er en av de beste hack and slash spillene per dags dato. Det er alltid sjanse spill når et spill har hatt en så trøbblete utvikling men gameplay messig er det ingenting å sette ned på, og Revengeance føles verdig Metal Gear navnet.