LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      MEDLEMSANMELDELSE

      DMC Devil May Cry

      Det er blitt mer og mer vanlig i filmindustrien å lage nyinspillinger av klassiske filmer. Dette er også sant i spillindustrien, hvor både Mortal Kombat, Tomb Raider og Thief fått nye spill som skal fungere som en "ny start" for de respektive seriene. En så kallet "reboot". Det var mange serier jeg trodde skulle fått en reboot før Devil May Cry serien, ettersom forrige spill i serien ble svært godt mottatt, men når jeg tenker meg om, så var det gjerne like greit.

      Devil May Cry var en serie som først så dagens lys på Playstation 2, der det egentlig skulle være et tilskudd i Resident Evil serien. Konseptet ble så pass forskjellig fra den serien at Capcom bestemte seg for å lage en helt ny serie med spillmekanikkene Hideki Kamiya og hans kollegaer i "Team Little Devil" hadde utviklet under preproduksjonen til det som evt skulle bli Devil May Cry. Hvis du føler at navnet Hideki Kamiya høres kjent ut så er det fordi det var han som senere startet Platinum Games som har gitt oss blant annet Bayonetta og Metal Gear Rising Revengeance, som begge bærer stort preg av grunnlaget Devil May Cry skapte for Hack-and-Slash sjangeren.

      Etter fire Devil May Cry spill ble det bestemt hos Capcom at serien trengte en utvikler med et nytt perspektiv. Avgjørelsen ble tatt på bakgrunn av at selv om Devil May Cry 4 solgte bra, solgte de andre seriene til Capcom bedre. Oppgaven ble gitt til Ninja Theory, som hadde imponert Capcom med sitt første spill, PS3 eksklusive Heavenly Sword. DmC: Devil May Cry ble for første gang annonsert under Tokyo Game Show 2010.

      Historien er en gjenfortelling av Dante's introduksjon og finner sted i Limbo City. Menneskeheten er lykkelig uviten om at det finnes en del av deres verden de ikke kan se, og at det er der demonene som styrer verden bor. Dante, en ung mann som har blitt jaget av demoner over lengre tid møter i starten av spillet en ung dame som advarer han om at den overhengende faren er mye større enn han tror. Det er duket for dypdukk i Dante's egen fortid, hvor han og de han møter på sin vei må jobbe mot å stoppe demon kongen Mundus en gang for alle.

      Alt i alt er historien rimelig "meh". Vi har hørt det opptil flere ganger før. Men hvor historien kanskje svikter litt er settingen rimelig fantastisk. I menneskenes verden har demonene etablert full kontroll, og samfunnsatiren som skyver et kritisk blikk på vår egen hverdag er hysterisk morsom. Forvent humoristiske stikk til de fleste av våre etablerte vaner, enten det gjelder hva vi stapper i oss, eller hvor lite kritisk vi er til media.

      Et annet lyspunkt er måten Dante er fremstilt. I de tidligere spillene har jeg følt at serien tar seg selv for seriøst, og Dante, selv om han også da var fremstilt som fanden-i-voldsk, har vært for mye av en japansk stereotype. DmC's Dante derimot er rett og slett fantastisk. Han har alltid en one-liner på lur og gir rett og slett blaffen i så og si alt og alle. Han er en drittsekk, og jeg digger han for det.

      Kampsystemet er bygd slik at de fleste som har spilt et hack-and-slash spill de siste 13 årene lett kan kjenne seg igjen, ettersom det er svært likt slik det alltid har vært i Devil May Cry serien. Ninja Theory har likevel klart å sette sitt eget preg på det, med elementer som er så og si løftet direkte fra Heavenly Rain.

      I utgangspunktet har Dante et sverd, Rebellion, og to pistoler, Ebony og Ivory. Spilleren setter sammen kombinasjoner av forskjellige angrep for å bekjempe fiendene i spillet. Senere i spillet vil flere våpen låses opp, hvor noen av dem er avhengig av at man holder inne en av skulderknappene mens man sloss med fiendene. Enkelte fiender kan kun bekjempes av spesifikke våpen, og gjennom spillet vil variasjonen av fiendene endre seg så hyppig at man hele tiden må huske på hvilket våpen som fungerer på hver enkelt fiende.

      Hver fiende som faller i kamp slipper røde kuler som brukes til å kjøpe oppgraderinger og nye komboer. Dette kan gjøres mellom hvert oppdrag eller når man finner en butikk på de forskjellige nivåene. Under hver kamp får man karakter basert på tid, stil og kombo lengde, som på slutten av nivået summeres opp til en samlet nivå karakter. Høy karakter gir god utbetaling som igjen kan brukes på oppgraderinger og hjelpemidler i form av blant annet liv og energi.

      Traversering er også en stor del av spillet. Hvor man ved hjelp av en slags pisk kan svinge seg fra et punkt til et annet, eller trekke elementer mot seg. Denne pisken kan også brukes i kamp for å komme seg nærmere fiendene eller bringe fienden nærmere seg selv. I likhet med kampsystemet blir traverseringen mer avansert etterhvert, og det er gjerne her jeg har mest problemer med DmC: Devil May Cry.

      Hvis man skal ha et så stort fokus på traversering så bør det være vel satt sammen, slik at man ikke havner i frustrerende situasjoner hvor man hele tiden straffes om man gjør noe som helst feil. Forstå meg rett. Nivådesignet er strålende, men marginene man skal forholde seg til om man når bort til dit man skal eller om man må starte hele seksjonen på nytt er alt for små.

      Jeg er utrolig glad når utviklere tar seg god tid til å designe nivåer og ikke bare faller tilbake på det som har fungert tidligere. Hvis man har spilt et Devil May Cry spill før tror man gjerne at man vet hva en kan forvente seg av et spill i den serien, men DmC: Devil May Cry snur forventningene på hodet og leverer det som kanskje er det stiligeste nivådesignet jeg har sett på... jeg vet ikke hvor lenge. Kudos til Ninja Theory for dette.

      Spillet er utrolig pent å se på, og designet på figurene er gitt like mye kjærlighet som nivå designet. Dante ser rå ut. Lyd desigenet er også ganske bra gjennomført, selv om det ikke var noe av fra selve lydsporet som stakk seg noe særlig frem. Vel, bortsett fra denne da

      Det er en ny vår for hack-and-slash sjangeren. Med DmC: Devil May Cry klarer Ninja Theory å gjenskape alt som er gøy med de gamle spillene i serien, men likevel være nyskapende. Om du er ny til serien eller en gammel Devil May Cry veteran er det mye å hente her. og det er få spill som gjør det så bra som dette.

      Samlet karakter: 8.5/10
      1
      2
      3
      4
      5
      6
      7
      8
      9
      10