Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Call of Juarez

Det ville vesten må jo være et perfekt utgangspunkt for spillmakere, noe som har vist seg i spillhyllene de siste årene. Selv har jeg aldri kommet lengre enn demo-versjonen av "Wild, Wild West" for et par år siden, men etter at Call Of Juarez flyttet inn på harddisken må jeg si at jeg ble fornøyd.

COJ's gameplay baserer seg rundt en historie sett fra to personers vinkler. Den første er Billy Candle, en indianer fra Mexico som alltid er på rømmen og nylig ble anklaget for å ha drept sin egen mor. Oppdragene hans baserer seg for det meste om å ikke bli oppdaget og å snike seg forbi fiendenes leir.

Den andre personen er en prest ved navn Reverend Ray. Reverend Ray er en arrogant, og ikke minst streng mann som tar på seg rollen som sverdet til Gud etter at Billy stikker av fra åstedet. Ray's oppdrag går ut på å utrydde fiendene. Jepp, faktisk alle oppdragene baserer seg på det. Med en revolver i hver hånd blir Ray en farlig mann, og målet er til slutt å utrydde Billy for drapet på moren.

Billy er ikke så avhengig av våpen for å klare oppdragene sine. Pisken er definitivt det nyttigste Billy har, og med den kan han svinge seg fra en grein til en annen og klatre opp fjell og trær, samtidig som den kan brukes som våpen i nærkamp. Selv om Billy for det meste skal unngå alle vaktene som er spredd rundt omkring på ranchene, dukker stadig farlige dyr opp. Gjennom spillets gang må du hanskes med ulver, klapperslanger og til og med ørner for å fullføre oppdraget.
Reverend Ray derimot jakter på Billy, og utrydder alle som er i veien. Du får tilgang til alt fra revolvere til rifler og hagler, og sammenlignet med antall fiender du møter på veien er det helt klart en nyttig ting. I tillegg har Ray en svært nyttig evne kalt Concentration-Mode, der tiden sakter ned betydlig og Ray kan ta råtta på flere fiender uten å bli skadet. Denne evnen er som i andre spill avhengig av en liten måler, men når måleren fylles opp på under 5 sekunder, blir ikke dette en "spesiell" evne. Men moro er det.

Sammenlignet med Billys oppdrag har Reverend Rays ærender mye mer tempo, noe som er utrolig artig. Jeg liker sniking i spill, jeg gjør det, men i Billys tilfelle er det noe som ikke klaffer helt. Du vet når du prøver å knipse med fingrene, men det kommer ingen lyd? Ikke det? Det er ihvertfall litt sånn. Billys oppdrag er nødvendige for historien, men kan fort bli repeterende og ikke minst kjedelig og småirriterende. Når spillet i tillegg er lineært, føler du at du har lite frihet, med unntak av noen oppdrag mot slutten.

Uten å være så helt kresen på området, vil jeg si at grafikken er helt nydelig. Med unntak av noen små teksturfeil her og der, er det virkelig flott å skue ut over hauger og landskap og se hvor stort spillet er. Dette kan du enkelt gjøre i Billys oppdrag, der du har tid til å stå stille en stund og bare leve deg inn i det ville vesten. Lydene hjelper også godt, men jeg finner ikke noe fabelaktig på det området, sett bort i fra det utsøkte stemmeskuespillet. Derimot er musikken av verdensklasse, og å bare lukke øynene og høre er en sann fryd. Hele kaka blir toppet med en story av dimensjoner, der drama og action samt en liten dose mystikk blir mikset godt sammen til et julebord av fryd innen dataspill.

Call of Juarez er et utrolig morsomt spill, og vil holde deg klistret til skjermen de få timene singleplayeren varer. Men med tilgang til onlinefunksjon er jeg sikker på at leieboeren er her for å bli.

Samlet karakter: 6.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10