LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      MEDLEMSANMELDELSE

      Bayonetta

      Platinum Games har aldri sluttet å imponere meg med sine så kallede "Character Action spill". Jeg rett og slett elsket MadWorld og mener den dag i dag at det er blant det beste du finner på Nintendo Wii. Metal Gear Rising: ReVengeance var rett og slett strålende, og både Anarchy Reigns og Vanquish slo pusten ut av meg med sine absurde konsept og utførelse.

      Bayonetta derimot, var det vanskeligere for meg å forelske meg i. Jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje spillet bare traff meg på feil tid og at jeg på grunn av andre omstendigheter ikke hadde tålmodighet til å sette meg skikkelig ned med det å lære spillet helt å kjenne. Jeg hadde kanskje trodd at min erfaring med spill som Devil May Cry og God of War var nok til å garantere at jeg ville falle for Bayonetta, men den gang ei.

      Nå er jeg hele 5 år eldre enn jeg var når Bayonetta kom ut, Jeg har som sagt storkost meg med både Metal Gear Rising Revengeance og andre Platinum spill den siste tiden, ja til og med Ninja Theory's reboot av Devil May Cry lot jeg meg så til de grader imponere over. Så med tanke på at Bayonetta 2 skulle komme ut, tørket jeg støv av Xbox 360en min og satte meg ned med Bayonetta for å se om jeg forstod hvorfor så mange elsker dette spillet.

      For å gjøre denne anmeldelsen veldig kort: Jeg forstår nå hvorfor så mange elsker dette spillet. for nå gjør pokker meg jeg det også.

      Jeg føler jeg må utdype litt mer:

      Bayonetta er som sagt et action spill laget av Hideki Kamiya og teamet hans hos Platinum Games. Dette er folk som tidligere har jobbet på Devil May Cry og God Hand serien, så å si at de kan denne sjangeren er ingen overdrivelse.

      Her tar spilleren på seg rollen som den titulere heltinnen kjent som "Bayonetta", en heks som 20 år før spillet startet våknet fra en 500 år lang søvn. Hun husker lite om hvem hun er og hvorfor hun har sovet så lenge. Men det stopper ikke heltinnen vår fra å være den ultimate badass og hun bedriver stort sett tiden sin med å jakte på engler. Hvorfor hun gjør dette og hvem hun gjør det for er litt dårlig forklart, men på et eller annet tidspunkt finner hun sammen med informanten Enzo (som er heftig inspirert av Joe Pesci) og Rodin, en bareier som også supplerer Bayonetta med ymse våpen i kampen hennes mot englene.

      Bayonetta hører til en klan med hekser som hetter "Umbra", sammen med motstykket deres "Lumen" er de vokterne av en av "verdens øyne". Umbra vokter mørkets øye, og Lumen vokter lysets øye, og sammen representerer de balansen i universet som må opprettholdes til en hver pris. På et eller annet tidspunkt, lenge før spillet startet forsvant begge klanene og ingen har sett eller hørt fra dem siden.

      Historien høres kanskje noe lunde grei og følge, men det lover jeg deg at den ikke er. Noen ganger tar historien helt syke vendinger, og det er slettes ikke lett å følge med på hva som skjer. Den blir fortalt via en lett blanding av filmsekvenser og stillbilder noe som gjør presentasjonen noe ujevn.

      Heldigvis har dette veldig lite å si ettersom historien tar totalt baksete til fordel for spillets mekanikk, det fantastiske kampsystemet, for ikke å nevne hvor utrolig rå Bayonetta er. På den måten fungerer historien som en utbrodering av Bayonetta som karakter og til syvende og sist er det egentlig bare det vi trenger.

      Dette er spesielt vanskelig for meg å innrømme, ettersom jeg er er forkjemper for god historiefortelling i spill, men hva skal man egentlig si når et spill med en så håpløs historie som dette, er så utrolig bra.

      Kampsystemet er lett og lære, men vanskelig å mestre, med andre ord akkurat slik det skal være i et spill av denne sjangern. I bunn og grunn kan man klare seg fint på et par tre komboer gjennom spillet, og ettersom man får velge hvilke våpen man føler seg mest komfortable med å bruke er det nesten utenkelig at ikke man skal klare å finne seg til rette her uansett bakgrunn. Komboer dannes av melee og avstandsbaserte angrep, dette genererer magi som kan brukes til spektakulære avsluttningsmanøverer.

      Spilleren blir oppfordret til å eksperimentere med angrepene sine, desto mer komplekse angrep, desto større belønning i form av både magi og valuta til å kjøpe nye angrep og våpen, Spillet har en stor fokus på å holde komboer gående og unngå å bli truffet av angrep, Hvis spilleren timer en unnamanøver rett går Bayonetta inn i "Witch time" hvor tiden går sakte og spilleren kan regelrett grisebanke fiendene. Bruken av "Witch time" er essensiell til spillet, da Bayonetta ikke tåler så alt for mye juling og at i enkelte bossfigheter er det helt nødvendig med korrekt bruk av 'Witch Time"

      Spillet ser utrolig bra ut, spesielt med tanke på at det har gått 5 år siden det kom ut og kjører ganske jevnt, men jeg opplevde litt "drops" når spillets action var på det heftigste. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med hvordan spillet kjørte på den gamle konsollen.

      Bayonetta har en særegen stil som tydelig er inspirert av judeo-kristne design. Det er utrolig stilig å se hva Platinum har klart å komme opp med innenfor den stilen, selv om jeg ble litt satt ut av de diverse barne ansiktene som dukket opp på monstrene til tider. Platinum går i fellen av å resirkulere fiendene ved å introdusere de tidlige bossene som vanlige fiender senere i spillet. Dette er etterhvert blitt en av varemerkene til Platinum, men det jeg oppfatter det som lite inspirert. Jeg skulle gjerne sett litt større variasjon i fiendene.

      Karaktermodellen til Bayonetta er utrolig flott designet, men dette har klart gått på bekostning av designet til de andre figurene, (kan kjapt nevne Luka og Enzo her). Nå når jeg først har kommentert på utseende til heltinnen kommer jeg ikke utenom å si meningen min om hvordan Bayonetta er presentert.

      Jeg kan ikke telle antall spill hvor vi blir servert med den mannlige "power fantasy" figuren som vi menn liksom skal identifisere oss med. Dere kjenner typen. Om det er Marcus Fenix, Master Chief, Nathan Drake, Doomguy, BJ Blazkowitz eller Duke Nukem. Men det er sjelden vi ser det kvinnelige motstykket, og det nærmeste jeg kan komme på i farten må være Lara Croft, Joanna Dark eller Samus Aran. Fellesnevneren for ihvertfall to av disse er at de i senere spill (Tomb Raider og Metroid: Other M) har blitt nedgradert på "Power Fantasy" skalaen ved å kjøre dem igjennom en ilddåp hvor de blir objektifisert og satt på prøve for å bevise hvor badass de kan bli, under de rette omstendigheter.

      Men det jeg skal frem til er at med Bayonetta skyver Platimum Games alt det vi er vant med å se i en kvinnelig hovedfigur til sides, ene og alene for å la Bayonetta være den mest badass damen hun kan være. JA, hun har en veldig, i manko på et bedre ord, erotisk fremtoning både fysisk og i sin interaksjon med de mannlige figurene i spillet, men hun er aldri satt i en rolle hvor hun er et "offer", hvor hennes oppførsel blir sett ned på eller leder til at hun havner i trøbbel, Tvert imot bruker Bayonetta den makten hun har over menn på en måte man sjelden ser i spill, og dette er noe vi desidert trenger i et medie som er overfylt av "dudebro" figurer som redder damer i nød. Bayonetta er motstykket til den mannlige "makt fantasien", hun er nemlig en kvinnelig power fantasy,

      En noe dårlig fortalt historie med et håpløst plot blir overskygget av glimrende spillmekanikk, kampsystem og karakter fremstilling. Bayonetta er kanskje det nærmeste vi kommer til det perfekte action spill, og alle burde gi dette spillet en sjanse, det er ennå ikke for sent.

      Jeg kan ikke fatte å begripe at 19 år gamle Anders ikke falt hodestups for dette spillet når det kom ut. Dette bør være en oppkvikker til alle som leser om at hvis du har spill du kanskje ikke likte når du var yngre, så er det verdt å prøve det en gang til nå som du er eldre, for sikkerhets skyld. Nå må dere unnskylde meg, jeg skal nemlig spille Bayonetta 2.

      Samlet karakter: 8.5/10
      1
      2
      3
      4
      5
      6
      7
      8
      9
      10