Er Lego fortsatt gøy?
Legospillene har nesten blitt like vanlig som førstepersons skytespill på dagens marked. Men i motsetning til mange av førstepersons-spillene har de bare fått mer og mer skryt. Mye av dette skyldes at de alltid har klart å lage sin egen vri og humor på kjente filmer og serier. Lykkes de når filmen spillet bygger på allerede handler om Lego?
Lego av Lego
Svaret er uheldigvis nei. Mye av sjarmen til de foregående Legospillene er at de har gitt oss en annerledes og humoristisk vinkling på velkjente konsept. Denne gangen er kildematerialet allerede lagd av Lego, og da blir det blant annet slik at mellomsekvensene er tatt rett fra selve filmen. På grunn av dette får man ikke de særegne humorinnslagene spillene er kjent for, og det blir kun at man spiller gjennom en eksakt kopi av filmen. Det lønner seg derfor å se filmen først om man vil unngå å få hele historien spolert.
Utenom dette leverer spillet fortsatt den sjarmen serien er kjent for. Å se barndomsminnene i levende live på TV-en vekker stadig gode og nostalgiske følelser. Dette forsterkes særlig på de litt penere PlayStation 4, Xbox One og PC-versjonene. De eldre konsollene gir deg stort sett den samme presentasjonen som du har fått tidligere i serien.
Bygge - sloss - tenke - gjenta
Som i Lego Marvel Superheroes får man mulighet til å fritt utforske områdene i spillet. Personlig har jeg alltid hatt et snev av samlemani så slike spill klarer som oftest å holde på oppmerksomheten min. The Lego Movie Videogame er intet unntak, for her snakker vi ekstremt mange ting man kan samle. Flere titalls figurer og kostymer kan bli dine om du samler nok Legoklosser, plantegninger og liknende. Disse kan du igjen bruke på de forskjellige banene etter å ha fullført dem første gang.
Da kommer selvsagt også det negative elementet som alltid vil komme når en aldrende herremann skal omtale spill som i all hovedsak er ment for et yngre publikum: utfordringene blir for lette. For når man får både visuelle hint om hva man skal gjøre samtidig som andre karakterer sier løsningen får man ikke mye glede av å klare oppgavene. Dette er selvsagt ikke et nevneverdig problem for de yngste, men for dem over 12 år blir det nok kjedelig lett i de rundt 6 timene spillet tar å fullføre.
For å finne alle hemmelighetene må man bruke de ulike karakterene, siden mange av dem har ulike egenskaper. Blant annet må du bruke en trollmann, f.eks. Gandalv, for å åpne hemmelige dører i miljøet. Da må man enten gå til hjembasen sin og skifte karakter, eller spille sammen med en venn som er denne karakteren. Spillet kan nemlig spilles over lokal flerspiller over delt skjerm. Du kan når som helst la en venn overta for den datastyrte karakteren som alltid følger deg. Som vanlig fungerer dette meget raskt, og gir spillet en ny dimensjon ved at man kan løse gåter raskere og samle inn objekter raskere.
Dette er dog noe man bør gjøre fra starten av siden spillet blir ekstremt fort ensformig. For selv om man befinner seg i mange ulike områder iløpet av spillet er gjøremålene akkurat de samme som man har gjort i alle andre Legospill. Jeg fikk konstant en følelse av å ha løst de forskjellige gåtene før, og det eneste nye gåte-elementet er et segment hvor man blir satt til å finne tre Legoklosser som man må kombinere.
Konklusjon
Tidligere sammenliknet jeg Legospillene med førstepersons-sjangeren, og uheldigvis slutter ikke likheten med hvor vanlig de er på markedet. Nå likner de også på hverandre hva innovativitet angår. TT Games klarer dessverre ikke å skape noe nyskapende. Dette forsterkes bare av at spillet ikke har den samme sjarmen som tidligere spill i serien. Å se en tro kopi av kildematerialet blir rett og slett ikke like artig. Isteden blir man å nyte spillmessige styrker. Gleden av å se barndommsleke i levende live og samlemanien er fortsatt på topp. Det lønner seg nok å bruke et annet kildemateriale neste gang, for å leke at man er Lego med Lego er ikke like artig som å leke at man er f.eks. Hulken med Lego.