Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Mega Man X7

Megaman X7

Det er rundt 15 år siden det første Megaman spillet kom. De første spillene var kjempesuksesser på NES og nå gjør Megaman sin første opptreden på PS2.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Det er rundt 15 år siden det første Megaman spillet kom. De første spillene var kjempesuksesser på NES og nå gjør Megaman sin første opptreden på PS2.

HQ

Gjennom årenes løp har Megaman spillene vært gjennom flere forandringer. Men det er god gammeldags todimensjonal plattform-action som har gjort spillene så populære og ført til at fansen har kommet tilbake igjen og igjen. Megaman X7 bygger på de samme elementene som tidligere spill i serien men det gjort en del nye håndgrep. Dessverre er mange av disse håndgrepene er regelrett dårlig arbeid.

Capcom velger fortsatt å holde seg til den gamle arcade stilen med 3 liv og lagring på slutten av hvert brett. Brettene er veldig korte, mye kortere enn i for eksempel Megaman 1 og 2 så dette er ikke noe problem. Brettene er som før delt opp i 2-3 etapper. Hvis du dør må du rykke tilbake til begynnelsen av forrige etappe og prøve på nytt. Dette er halve sjarmen med 2D plattformspill i gammel stil og jeg tror Capcom har gjort det klokt i å ikke forandre dette. Videre er spillet like vanskelig som tidligere spill, og det kan skape en del frustrasjon og hele tiden rykke tilbake til start. På den andre siden er tilfredstillelsen stor når en boss endelig sprenges i fillebiter etter utallige forsøk.

Grafikken er lik tidligere spill og består i hovedsak av enkel tegneseriegrafikk. Den er ikke spesielt avansert, men en viktig del av sjarmen med Megaman spillene. Miksingen mellom 2D og 3D grafikk derimot er svært forvirrende og det er dumt at alt er blåst opp. Riktignok er figurer og omgivelser større og mer detaljerte, men det blir plass til altfor lite på skjermen. Når du løper fremover har du altfor dårlige oversikt over hva som ligger lenger fram. Handlingen i spillet, som grovt sett dreier seg om kampen mellom gode og onde roboter, syes sammen av dårlige dialoger og statiske bilder. Denne type teknologi hører hjemme på gameboy og gamle konsoller. Så dessverre, ingen kule filmsnutter. Spillet imponerer ikke lydmessig men de enkle arcademessige lydeffektektene gjør forsåvidt jobben sin.

Det Megaman X7 lykkes godt med og kunne tatt mye lenger, er valgmuligheten mellom flere rollefigurer. Paradoksalt nok spiller du gjennom store deler av spillet uten å styre Megaman. Innledningvis styrer man en ny robot som heter Axl. Han kan gjennomføre svevehopp og er utsyrt med pistol. Etter hvert dukker vår kjenning Zero også opp igjen med sitt lyssverd og mulighet til å gjennomføre høye dobbelthopp. Når man har tatt knekken på to bosser eller reddet 64 gisler åpnes også X. Før man starter et brett velger man hvilke to man vil ha med seg. Underveis i brettene kan man skifte mellom de to karakterene som er valgt og dette fungerer bra og er en god nyvinning.

Dette er en annonse:

Spillet lykkes ikke med å skifte mellom forskjellige oppsett. Spillet benytter seg av 2D plattform, 2D med kameraet bak Megaman og 3D. Den hyppige byttingen av forskjellige former er veldig forvirrende og det ser ofte ut som om man kan gå til utilgjengelige steder. En stygg feil med spillet som overhodet ikke er akseptabel er kameravinklingen. Jeg har sett mye dårlig kameravinkling men dette tar kaka, helt sjanseløst. På den verste ser man ikke foran seg men løper i enden på tv skjermen til man treffer noe. I instruksjonsboken står det at man kan styre kameraet med R-knappene men dette fungerer kun på særdeles få utvalgte steder. I grove trekk så ødelegger kombinasjonen av formbytte og dårlige kameravinkler det meste av spillegleden. Som om det ikke var nok er spillet usedvanlig kort. Spillet er riktignok vanskelig og det trengs mange forsøk for å klare alle brettene men det er altfor få av dem. Dessuten er de få brettene spillet består av altfor korte. Megaman spillene til NES har faktisk lenger varighet.

I tillegg er det mange småelementer ved spillet som vil irritere deg grenseløst. Hvis du for eksempel tar knekken på noen fiender, går litt frem og så tilbake igjen, dukker de opp igjen. Zero er så treg med lyssverdet sitt at du nesten må trykke på slå-knappen før fienden kommer inn i skjermen. På hvert eneste brett maser en dame som skal informere deg om brettet. Dette kan være greit første gangen, men i ditt tiende forsøk på å klare brettet er det rimelig irriterende og måtte slå av pipelyden og lese den samme kjedelige teksten om og om igjen. Til å være et så kort spill brukes det også altfor mye tid til å laste inn brett osv.

Capcom burde uten tvil konsekvent holdt seg til den gamle todimensjonale plattformen og brukt dagens teknologi til å puste nytt liv i spillet. Ved å lage et 2D spill med bakgrunner som er i 3D blir spilleren bare forvirret. Kombinasjonen 2D/3D fungerer heller ikke tilfredsstillende og kameravinklingen er et sorgens kapittel. Man skulle tro at Capcom etter 15 år hadde den perfekte malen på hvordan Megaman fans ønsket spillene men det gjør de altså ikke. Kanskje prøver Capcom å nå en større gruppe av spillere med Megaman X7, men slurvearbeid gjør ingen fornøyd. Spillet kan ikke anbefales, ikke engang til beinharde Megaman fans.

03 Gamereactor Norge
3 / 10
+
Flere forskjellige rollefigurer, 2D plattform action er fortsatt kult
-
Kort varighet, elendig kameravinkling, dårlig 2D/3D miks, Utallige slurvefeil
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

2
Megaman X7Score

Megaman X7

ANMELDELSE. Skrevet av Johannes Hobæk

Det er rundt 15 år siden det første Megaman spillet kom. De første spillene var kjempesuksesser på NES og nå gjør Megaman sin første opptreden på PS2.



Loading next content