For oss som vokste opp på 90-tallet var Men in Black fra 1997 svaret på Ghostbusters. Ta en dæsj med skumle romvesener som får Osama og Saddam til å virke som mors beste barn, to spiseskjeer med en hemmelig organisasjon bestående av svartkledde menn, en stykk mutt og aldrende agent og til slutt en kilo rappkjeftet Will Smith. La det hele røre sammen med kule effekter og utenomjordisk (våpen-)teknologi, og du har oppskriften på en kongefilm.
Men det var femten år og en elendig oppfølger siden. Er det fremdeles like moro å se agent J og K i aksjon?
J finner ut at hans mutte og smågretne partner Ks liv står i fare. Hans nemesis, Boris the Animal, akter å reise tilbake i tid for å ta livet av K, og J risikerer liv og lemmer ved selv å reise tilbake til året 1969 for en aldri så liten redningsaksjon. Her møter han ikke bare en Men in Black-organisasjon som er betrakelig annerledes fra den han selv er vant til anno 2012, men også den 29 år gamle versjonen av K. Sammen må de nøste sammen spor og biter av informasjon for å finne og stoppe Boris. Alternativet: Ks død og en altødeleggende romveseninvasjon av jorden.
Man merker snart at Men in Black er langt fra like kule og morsomme som de en gang var. Man flirer av og til av den rappe kjeften til Will Smith, men det som for femten år føltes naturlig morsomt fremstår nå som anstrengt humor på reservegir. Effektene går heller aldri over det som er standard i dag. Og med tanke på at plottet i MiB-filmene aldri har vært Oscar-materiale (og heller ikke har behøvd å være det), sitter man da ikke igjen med all verden.
Noen lyspunkt er det heldigvis underveis, og de er stort sett å finne i skuespillerprestasjonene. Josh Brolins tolkning av den unge K er slående lik Tommy Lee Jones' seniorutgave, både hva oppførsel og utseende angår. Og herr Smith, som alltid har pleid å stjele rampelyset fra sine medskuespillere, må denne gangen se seg slått av Michael Stuhlbargs rollefigur Griffin.
Men in Black 3 er en film som plasserer seg veldig trygt midt på treet: Filmen beriker nok ikke noens liv, og det hadde heller ikke gjort noe om den aldri så dagens lys. Bedre enn toeren er den i alle fall - selv om det ikke skulle så fryktelig mye til...