Metal Gear Solid 3: Subsistence

Hvem spilte egentlig gjennom Metal Gear Solid 2: Substance? Hvem orket å løpe gjennom 27 millioner dritvanskelige Virtual Reality-oppdrag, eller spille gjennom hoveddelen en gang til? Metal Gear Solid 2 var på ingen måte et dårlig spill, det var bare ikke like tiltalende som det første spillet, og det føltes derfor som et svik som ikke var verdig noen oppmerksomhet, i hvert fall ikke en ekspansjon. Metal Gear Solid 3: Snake Eater derimot, leverte en tung, solid spillopplevelse fylt med interessante karakterer og vidunderlige filmsekvenser. Så når man for en tid siden annonserte Metal Gear Solid 3: Subsistence og ryktene om en onlinedel nådde redaksjonen, kunne ingen av oss sitte i ro. Bare tanken på å kunne kamuflere seg i gresset, vente ut motstanderen for en neglebitende shoot-out, akkurat som mot The End, slår nesten alt som til dags dato finnes online på Playstation 2. Velkommen tilbake til jungelen!

Subsistence består av tre disker. En inneholder enspillerdelen; en inneholder multiplayerdelen og en disk inneholder tre timer med filmsekvenser fra Metal Gear Solid 3: Snake Eater - den siste for de som ikke orker å spille gjennom spillet, men bare vil nyte godt av de latterlig lekre filmklippene. Litt som Shenmue: The Movie i Shenmue til Xbox.

Enspillerdelen er i seg selv urørt. Handlingen, karakterene, våpnene, miljøene - alt er like bra som vi husker det. Likevel har det skjedd en stor forandring i spillbarheten, nemlig muligheten til å nå se Snake i tredjeperson i stedet for i fugleperspektiv. Kontrollen og kameraet fungerer nesten som i Splinter Cell, og forflytter altså spilleren ned til bakkenivå. Et meget velkomment innslag mener jeg, da man iblant ble sprø når Snake nektet å klatre opp akkurat det treet når han samtidig ble jaget av fire soldater med gloheite maskingeværer i høyeste beredskap.

Den første disken inneholder også flerfoldige nye "Snake versus the Monkey"-oppdrag. Dette er minispill som fantes i Snake Eater, der Snake må begi seg på jakt etter små, søte aper. Dessuten har man fylt disken med ca. 20 forandrede humørfylte filmsekvenser for å glede tilskueren. En filmsekvens, for eksempel, viser Snake og The Boss gjøre opp i en heseblesende duell med stein, saks og papir.

Men det er ikke aper eller stein, saks, papir-filmer som er Subsistences store salgsargument; derimot er det onlinedelen. Selv i multiplayer er kameraet plassert over skulderen på spilleren, alt dette for å forenkle ildkampene. Man har inkludert dødsmatcher, lagbaserte dødsmatcher og en modus som ligner Assault i Unreal Tournament, der man tar turer på å storme/forsvare et sted. Men det som lokker mest er likevel det Kojima-signerte "Capture the Frog". Det går ut på at man sammen plasserer ut hver sin kvekker på banen. Deretter er det opp til det andre laget å finne frosken, for så å ta den med tilbake til sin egen base. Dette ligner på Capture the Flag, som det heter i andre actionspill.

Til hjelp har man våpenarsenalet som fantes i Snake Eater. Alt fra hagler, sniperrifler, bedøvelsespistoler til maskingeværer, ildkastere og vanlige pistoler finnes tilgjengelig for best mulig krigsfølelse.

Hvordan man benytter disse våpnene spiller også en stor rolle. Det er mulig både å løpe med våpenet og holde det ved hoften mens man avfyrer salver, men da sikter man nesten like dårlig som et blindt Parkinsons-tilfelle. For best mulig presisjon kreves førstepersonsperspektivet, som fungerer som vi er vant med.

Til slutt har vi den tredje disken som altså er smekkfull med film og atter film. Man har lagt til nye sekvenser som er helt nyinnspilte med både ny motion capture og nytt stemmeskuespill som har blitt lagt mellom det man egentlig hører i spillet. Hele filmen skal vare tre timer, men enn så lenge har vi ikke sett mer enn en kort snutt. Hvordan filmen blir får vi vite når fullversjonen av spillet kommer, men om vi tenker på hvordan Hideo Kojima pleier å oppføre seg når det gjelder filmsekvenser, blir resultatet sannsynligvis intet mindre enn galant.

Det er egentlig et ord som later til å kle spillet når det ankommer - galant. For det man har gjort i Subsistence er rett og slett bare å fylle på med masse morsomt og underholdende ekstramateriale i noe som allerede var helt fantastisk. Så fram med kamostiftene, dra på deg overallen og forbered deg på en helsikes actionfest - i sommer smeller det.