Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Metro 2033

Metro 2033

Teamet bak S.T.A.L.K.E.R. har fått rettighetene til å spillmatisere Dmitry Gluckhovskys kritikkerroste roman. En skyteglad Petter Hegevall har kjempet for tilværelsen under bakken i Moskvas T-bane-nettverk.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Unnskyld meg, Dimitry Glukhovsky. Jeg leste aldri boken din. Jeg tok aldri del i din visjon om et fremtidlig Moskva ødelagt av kjernevåpen. Men spillet basert på boka har jeg akkurat spilt gjennom. Og jeg har faktisk gått til innkjøp av boka di for å få vite enda mer. Verdenen i Metro 2033 interesserer meg. Den gjør meg nysgjerrig og redd samtidig.

Utviklerne bak Metro 2033 er det nystartede studioet 4A Games. Kjernegruppen består av avhoppere fra det tyske studioet GSC Gameworld som stod bak S.T.A.L.K.E.R: Shadow of Chernobyl. Metro 2033 er delvis basert på samme teknikk som ble brukt i Shadow of Chernobyl.

Men samtidig er det et spill basert på helt andre premisser enn S.T.A.L.K.E.R. Mens sistnevnte er et actionspill med stor frihet er Metro 2033 et lineært og gammeldags actionspill med atmosfæren i fokus, ikke helt ulikt spill som Bioshock.

Selv om Metro 2033 har en del irriterende problemer, kommer man ikke bort fra det faktum at det er spennende og stemningsfullt. Den klaustrofobiske følelsen av å være stengt inne i en verden med krig, død og sultne mutanter minner meg mye om Rapture.

Dette er en annonse:

Metro-verdenen er delt inn i seksjoner og størrelsen er enorm. Hver bane dekker en seksjon, og hver seksjon i Metro har sitt eget særpreg. Kommunistenes del av den underjordiske verdenen er helt annerledes enn nynazistenes. Dette skaper en variasjon som jeg ikke trodde at et spill med en historiedel plassert milevis under jordskorpen kunne inneholde.

Følelsen av å være forlatt i en verden der alt håp har gått tapt er sterk. Mye av det spillmessige i Metro 2033 handler om å naske med seg de våpnene man får, som ofte er svake og tomme for ammunisjon. Karakteren man kontrollerer heter Artyom og er like usikker på sin egen skjebne som det man selv er etter å ha brukt den første timen blandt monstre og skyteglade nazister.

Selve skytingen i Metro 2033 er langt fra spillets sterkeste side. Akkurat som i S.T.A.L.K.E.R er våpnene bleke og mangler den tyngden og kruttet som man finner i eksempelvis Killzone 2 eller Half-Life 2. At ammunisjonen fort tar slutt gjør også at man ofte må legge bort skytevåpenet og heller forsøke å snike seg forbi fienden.

På sin venstre arm har Artyom en gammel klokke som ikke bare viser når filteret i gassmasken man bærer blir dårlig, men også hvor synlig man er for fienden. Når den grønne lampen på klokken lyser er man så godt som usynlig, og man kan enkelt snike seg forbi hærskarer av fiender. Lyser den røde lampen betyr det at nazistene, kommunistene eller mutanene har lagt merke til deg.

Dette er en annonse:

Store deler av Metro 2033 utspilles under jorden. Man ferdes gjennom trange korridorer, tunneller, og kølsvarte ventiler. 4A Games har virkelig klart å bygge en troverdig og atmosfærisk spillverden som griper tak i en og nekter å slippe taket. Når man besøker mindre byer er de fulle av datastyrte figurer som synger, drikker vodka og forsøker å tjene til livets opphold. Det merkes at utviklerne har brukt spillene Bioshock og Fallout 3 som inspirasjon til designenet i spilverdenen.

En annen ting som Metro 2033 gjør veldig bra er at det inspirerer meg til å ville utforske, selv om jeg vet at mutanter kan vente rundt hjørnet. Spillverdenen gjør meg nysgjerrig, og lokker meg hele tiden til å utforske mer. Metro 2033 unnlater også å holde meg i hånden gjennom hele eventyret, slik som f.eks. Battlefield: Bad Company 2 og Call of Duty: Modern Warfare 2. Det finnes ingen blinkende varsellamper eller konkrete hint som popper opp på skjermen hvert 12. sekund. Det er heller ingen avanserte systemer som måler helsen eller ammunisjon. I Metro 2033 finner man igjen mange av de klassiske begrepene og systemene fra eldre PC spill.

Akkurat som i Half-Life 2 møter du hele tiden en rekke problemer som må løses. I blandt handler det om å lete i søppelsekker etter kjemikalier for å lage en bombe for å så sprenge bort en del av en rulletrapp, mens det andre ganger handler om å fjerne planker som blokkerer for en dør, ofte under tidspress. Dette er på mange måter et spill som tvinger den som spiller til å kjempe for å overleve, og som i mange eldre actionspill blir belønningen større jo lenger inn i historien man kommer.

Når det gjelder den tekniske biten har Metro 2033 en blanding av storslagen kvalitet, og idiotiske prioriteringer. Grafikken i spillet er i grunnen bra, og føles levende, velgjort og detaljert. Men det finnes ingen støtte for DirectX10, eller mulighet for kantjustering av spillet. Samtidig henger spillet seg opp av og til. Som i Shadow of Chernobyl er Metro helt enkelt litt slapt teknisk, og det er litt trist med tanke på hvor velgjort spiller er ellers.

Designmessig finnes det ikke mye å klage på. Verdenen er mørk, spennende, og full av detaljer. Når man for første gang går inn på markedet blandt bakfulle gitarspillende soldater, fylles man med en latter få actionspill kan måle seg med.

Metro 2033 er en spennende actionthriller med elementer fra både Bioshock og Half-Life 2. Historien er enkel, men effektiv, og atmosfæren er fantastisk. Dumme fiender og et par andre elementer, drar ned helhetsinntrykket, i tillegg til det faktum at PC-versjonen ikke virker helt ferdig. At spillet mangler støtte for flere spillere over nett er også et stort savn.

Med et halvt års utviklingstid til kunne 4A Games polert spillet ytterligere, bedret intelligens til fiendene, og eliminert en del av problemene jeg har møtt i løpet av min tid under jorden. Da hadde Metro 2033 blitt et kjempebra spill. Slik det er nå må jeg nøye meg med betegnelsen bra. Men jeg lengter etter Metro 2043.

Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
Metro 2033
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Veldig atmosfærisk, lekker grafikk, effektivt fortalt historie, ekle fiender
-
Dårlig optimert, bugs, dårlige våpen, dumme fiender
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

En annens mening

Jesper Karlsson
Mens Petter klager over svakheter i PC-versjonen av Metro 2033 har jeg blitt forbløffet av den velpolerte Xbox 360-utgaven av 4A Games' nye spill. Spillet formidler en spesiell følelse. Jeg sitter bak en sønderknust søppelkasse med en kniv som enestevåpen. Skrikende fiender i hockeymasker sniker seg nærmere i mørket, og pusten min dugger på innsiden av gassmasken. Metro 2033 minner veldig om Bioshock i sin effektive måte å bygge opp atmosfæren. At spillet savner en flerspiller og kan bli noe ensformig ser jeg gledelig bort fra. 8/10

Medlemsanmeldelser

  • Andy meets Jay
    Grafikk: Grafikken minner veldig mye om grafikken i Bioshock bare i en post apokalyptisk verden som er utrolig detaljert. Mesteparten parten av... 9/10

Relaterte tekster

Metro 2033Score

Metro 2033

ANMELDELSE. Skrevet av Petter Hegevall

Stalker-teamet har laget nok et spill satt til en atomkatastrofe i Russland. Denne gangen i Moskvas undergrunn...

0
Metro 2033-filmen har blitt lagt på is

Metro 2033-filmen har blitt lagt på is

NYHET. Skrevet av Suzanne Berget

Metro 2033 er ikke bare et spill, for som de fleste bokormer vet er det også en roman skrevet av Dmitry Glukhovsky, som MGM har hatt planer om å filmatisere. Men nå har...



Loading next content