Metroid Prime 3: Corruption

Da vi ble tilbudt en tur til Nintendos hovedkontor i tysklands businesshovedstad Frankfurt, løp jeg umiddelbart hjem og pakket kofferten, og la meg på en benk på Gardermoen. Nintendo hadde planlagt en spennende dag for tilreisende journalister fra hele Europa, med foredrag, omvisninger, intervjuer og selvsagt testing. Men som dere sikkert har fått med dere, har denne sommeren vært preget av plagsomt oppsøkende strandvær (les: flom), og dette rammet selvsagt Frankfurt akkurat den dagen jeg skulle nedover. Dermed gikk alle planene til Nintendo i vasken fordi samtlige fly til sentraleuropa var utsatt på ubestemt tid, og jeg satt værfast på Gardermoen mens jeg kikket på alt regnet som sprutet ned utenfor.

Metroid Prime 3: Corruption er det siste spillet i Prime-trilogien. Det handler fortsatt om Phazon og den tvilsomme materiens egenskaper, og denne gangen går det enda lenger enn noengang. Nintendo og Retro vil selvsagt ikke røpe for mye av historien enda, men vi vet at Dark Samus (som vi kjenner fra Echoes) er på ferde igjen, og at hun utsetter de gode dusørjegerne for det farlige stoffet. Og herfra kan vi bare spekulere i hva tittelen Corruption legger opp til...

Når jeg endelig ankommer Frankfurt flere timer forsinket, blir jeg kastet i en bil og kjørt dirkete til testkammeret. Den første demoen jeg får prøve begynner inni Samus' romskip. Her må jeg bruke Wii-moten for å trykke på de ulike knappene i skipet, og det er artig å tro at man faktisk styrer romskipet dit man vil. Første halvdel av demoen er det mye gåing på Den Galaktiske Føderasjonens rombase. Åpne dører, snakke med soldater, og teste avtrekkerfingeren på et par kjegler man kan sjonglere med ved å skyte dem i luften. Og kontrollene sitter som de skal de. Skytespill på konsoll har aldri vært så responsivt. Det er effektivt å sikte med Wii-moten. Som en mus. Samus begynner bra.

I den andre demoen jeg prøver er Samus betraktelig bedre utrustet, og er i noe som minner om en svevende by. Det er lange avstander mellom de ulike svevende platåene, og for å komme seg rundt må hun bruke grappelig hook'en langs en berg-og-dalbane. Ved å nikke med nunchucken kaster Samus en energistråle som holder henne oppe, og da er vi igang. Hele løypa er selvsagt spekket av bomber, fiender, kasser og så videre, som jeg må skyte unna, samtidig som sinte romfugler jager bak meg. Det er intenst, utfordrende og lekkert. Alt på en gang. Hun følger lekkert opp.

Mye er imidlertid akkurat sånn vi kjenner det fra de øvrige Prime-spillene. Corruption kjennes som en logisk oppfølger tvers gjennom. I all hovedsak er det bare kontrollen som er byttet ut. Grafikken er lik som før, og gameplaymessig vil gamle fans dra kjensel på det aller meste. Det smerter meg å si dette for det strider mot alt jeg står for, men helt ærlig talt, så er det litt skuffende å se dette når jeg er vandt til grafikkbomber som Gears of War, Rainbow Six: Vegas, The Darkness og så videre. Alle kanter her er ujevne, teksturene er blasse og uten dybde. Jeg prøver å fortelle meg selv at det ikke har noe å si, og at man ikke kan sammenligne Wii og Xbox 360/PS3, men det hjelper ikke. Jeg vet at Kristian kommer til å håne meg for dette, men det får heller bare være. Utseendemessig er jeg skuffet over Metroid-seriens Wii-debut.

Ikke før jeg hadde fått av meg jakka, måtte vi ut i taxien og rette nesa mot flyplassen igjen. Totalt ti timer venting for én time spilling er vel ikke akkurat optimalt, og selv om jeg var vanskelig å prate med, og rimelig lei av Metroid Pinball på DS etter dagen var omme, innrømmer jeg nå at det var en lønnsom tur. Samus Aran og Metroid Prime 3: Corruption er et av de mest spennende Wii-spillene i horisonten, sammen med Mario Kart og Super Mario Galaxy. Da jeg satt på Frankfurt flyplass og ventet på det fem timer forsinkede flyet hjem, prøvde jeg å samle tankene om dagens korte møte. Samus er som hun har vært de siste årene - i god form. Wii-kontrollen er spennende, intuitiv og effektiv, og i høst avsluttes en av tiårets beste spilltrilogier. Jeg ser ut av vinduet. Regnet pøser ned. Jeg håper det regner like mye 26. oktober, så jeg kan sitte inne og spille med god samvittighet...