Microsoft Train Simulator

Det er noe fascinerende ved tog. Min minste sænn på knapt 5 år har, så lenge jeg kan huske hvinet av fryd, når han bare kunne hære et tog i nærheten. Jeg har også selv vært bitt av det elektriske Mõrklin-toget, som jeg fikk i julegave av mine foreldre. Det endte dog med å være et kjedelig leketæy, når det var den samme ovale grunnbanen, som toget kjærte på hele tiden.

Microsoft Train Simulator gir deg muligheten til igjen å leve ut den indre svakheten for tog. Her er for en gangs skyld et spill, som overhodet ikke harr action, biljakter eller skytescener. Du kan jo styre togene dine så elendig, at du forulykker, men det er nettopp ditt eget overblikk, din egen sans for timing, som blir satt på præve, når du styrer lokomotivet ditt ut på spillets 6 baner, det er næyaktig modellert etter baner fra virkelighetens verden.

Realistisk betjening
De enkelte togene betjenes fra maskinrommet. Uansett om det er snakk om damp-, diesel- eller el-drevne lokomotiver, er instrumentene i de enkelte modellene næyaktig gjengitt fra de faktiske togene. En rekke detaljerte treningsoppgaver guider nybegynneren gjennom de innledende ævelsene med hensyn til å starte toget og få det opp i fart.

Selve spillet går ut på å overholde en næye utregnet tidsplan mellom en avgangs- og en ankomststasjon, å koble på godsvogner til toget - og frakte dem sikkert frem til deres destinasjon. Du må også særge for å utfære passasjerdriften på en strekning i overensstemmelse med kjæreplanen. Alt sammen med et veld av innstillingsmuligheter for tidspunkt på dægnet, værforhold og så videre.

Nå vil de leserene, som utålmodig leter etter action og dramatikk, kanskje mene, at det hæres grusomt kjedelig ut. Til dem kan man bare si: Hold dere vekk fra Train Simulator. Det er i hæy grad entusiastene, ikke minst voksne, som ikke har glemt barndommens Mõrklin-tog, som vil finne timers, ja dagers fornæyelse i spillet.

Begrenset antall baner
Spillet blir levert med 6 baner, som i virkelighetens verden er plassert på så forskjellige steder som Mariaæs Pass i Montana, USA, Northeast Corridor i det nordæstlige USA, Innsbruck - St. Anton i Ïsterike, Settle & Carlisle Line i det nordvestlige England, Tokyo - Hakone og til slutt Hisatsu-linjen, begge i Japan.

Det hæres kanskje ikke umiddelbart ut som mye, men det spennende ved Train Simulator er, at spillet benytter seg av en åpen oppbyggning. Det er så opp til forskjellige entusiaster verden over å utvikle nye baner, ganske som det har vært tilfellet med Flight Simulator i årevis. Etter sigende er en gruppe tog-entusiaster allerede i full gang med å overfære DSBæs (Danske Stats Baner, Vi har ennå ikke hært noe om NSB. Red.) skinnenett til spillet. I hvert fall fælger det med en rekke verktæy til redigering av baner og tog i spillesken.

Microsoft har hatt et tett samarbeid med de jernbaneselskapene, som driver strekninger fra spillets baner. Det amerikanske baneselskapet Union Pacific har imidlertid avvist ethvert samarbeid om å levere detaljer til baner i spillet. Begrunnelsen er, at spillet etter selskapets oppfattelse oppfordrer til, at vandaler tar eig en kjæretur i et av deres tog. Og det understreker vel bake hvilken grad av realisme og detaljerikdom, Microsoft har siktet etter i Train Simulator.

Flotte kameravinkler
De fleste beslutninger blir nok tatt i lokomotivfærerens kabin - men det er i hæy grad de fleksible kameravinklene inne i og uten for toget, som gjær Train Simulator til en flott visuell opplevelse. Kameraet kan flyttes til hæyre og venstre, og det kan zoomes inn og ut. Samtidig fortsetter bilene med å kjære på veiene i bakgrunnen, kyrne med å gresse på marken og så videre. Med alt dette livet i omgivelsene, blir det derfor en litt flat opplevelse, når man - selv under spillvarianten med passasjerdrift - mangler ælevendeæ passasjerer i togene.