Middle-Earth: Shadow of Mordor

Monoliths (Gotham City Impostors, Guardians of Middle-Earth) avduking av Middle-Earth: Shadow of Mordor i november fikk blandet mottakelse. Kunne dette virkelig bli et spill verdig et så fantastisk kildemateriale? De første bildene hjalp heller ikke stort. Hvem og hva var denne komiske figuren med lysende blå øyne, og hvordan i Midgard skulle han flettes inn i Tolkiens univers?

Vi fikk vår første mulighet til å få noen svar da Warner Bros inviterte oss til London for å ta oss med på en kort tur til Mordor. Selv om vi ikke fikk prøve spillet selv, fikk vi se nesten en halvannen time med live gameplay, akkompagnert av en fyldig introduksjon av designsjef Michael De Plater. På slike tilstelninger er det sjelden vi møter så mye villighet til å vise frem et uferdig produkt, så åpenheten var en frisk overraskelse i forhold til det vanlige PR-snakket.

Mordors port ble åpnet med en kort introduksjon til historien. Shadow of Mordors handling er lagt til like etter Hobbiten, og Saurons tilbakekomst til hans gamle rike hvor han skal samle krefter. Selv om Gondor har voktet området nettopp på grunn av dette, har de to tusen årene gjort garnisonen slap nok til at de blir overrumplet. Alle blir enten drept eller gjort til slaver for Sauron. Blant de drepte finnes den unge Talion og hele hans familie, men han blir vekket til live av en hevngjerrig ånd som forøvrig minner veldig om et ringskrømt. De Plater ville ikke avsløre skrømtets identitet ennå, men fortalte at det ga mørke krefter til den unge Talion. Han vil møte en rekke kjente personer fra bøkene, og ifølge De Plater vil alle være tilknyttet sideoppdrag som etter hvert flettes inn i selve hovedhistorien.

Spillet skal utspille seg utelukkende i Mordor, så det er ikke noe håp for å få besøke andre deler av Midgard. Demoen utforsket de nordre delene av Mordor, kjent som Udun, hvor den svarte porten står, og der ligger det som er igjen av menneskelig sivilisasjon. Ettersom orkene har plyndret området og slavebundet folket, er det neppe noen overraskelse at de å frigjøre dem vil bli ett av sideoppdragene.

Udun føltes mørkt og skummel, og fargepaletten bestod hovedsaklig av gråtoner og brune farger. Dette skal ifølge designsjefen ikke være likt gjennom hele Mordor, for riket vil forandre seg etter hvert som Sauron setter stadig mer preg på det. Vi fikk dessverre ikke se hele kartet, og De Plater innrømte at spillet ikke heller vil kunne konkurrere på størrelse mot spill som Skyrim. Likevel skal det være nok av ting å gjøre og nok av steder å besøke. Ettersom Udun var såpass mørkt og trist får vi bare tro ham på det - i hvert fall inntil videre.

Shadow of Mordor har blitt kalt et actionrollespill, men beskrivelsen er en anelse villedende. Basert på demoen var det ikke mulig å modifisere Talions art, kjønn eller andre egenskaper. Dette er synd, men spilleren vil i det minste kunne ta valg ut ifra evner og våpen. Man har to evnetrær - ett for Talion, og ett for hans skrømtform. Begge handler de om nye metoder for å ende livet på orkene og å bevege seg rundt i Mordor-sandkassa.

Vi ble vist en rekke måter for å banke opp fienden, men det var skrømtegenskapene som fikk mest oppmerksomhet. Den tydeligste av disse var et syn som lar deg spotte og merke fiender på samme måte som med Eagle Vision i Assassin's Creed. Kombinert med buen går tiden litt saktere, og det blir mye enklere å sende en pil som finner veien frem til orkeskallen. En annen evne lar Talion teleportere inntil en intetanende fiende og ta ham ut på nært hold. En kombomåler fyller seg opp mens man kjemper, og når den er full utløser den angrep som sender orkehodene i alle retninger.

Når sant skal sies var det kanskje litt vel mye action. Det var litt sniking og klatring, men situasjonene endte stort sett med et skikkelig basketak. Kampsystemet virket også nokså velkjent, og en av de tyske journalistene av det han mente var ren kopiering av Batman: Arkham- og Assassin's Creed-spillene. De Plater valgte heldigvis ikke å bortforklare disse åpenbare observasjonene, og påpekte heller åpenhjertig at disse spillene har vært en inspirasjonskilde med direkte påvirking på Shadow of Mordor.

Samtidig la han dog til at studioet har jobbet for å utvide opplevelsen basert på dette grunnlaget, slik at man skal gjøre mer enn å trykke på kontringsknappen på riktig tidspunkt. Basert på demoen er det noe sannhet å spore i dette, men for det meste bestod avvik fra standardoppskriften av Quicktime-baserte småsekvenser.

Mens kampsystemet virket nokså standard var det såkalte Nemesis-system mer interessant. Nemesis-system generere unike fiender som utvikler seg individuelt gjennom spillets gang. De mottar alle tilfeldige ferdigheter, styrker og svakheter, og en tilfeldig nivå som utgangspunkt. Fiendene vil også huske spilleren dersom de har møtt deg tidligere. I demoen møtte vi blant annet en Orc man hadde slåss mot tidligere, som nå var veldig redd for flammer på brunn av brannskader han fikk under forrige duell. Dette kunne man utnytte i dette andre oppgjøret. Det er et kult system som gir både kampene og fiendene mer troverdighet, ikke minst fordi grupper av fiender som regel bestemmer seg for å flykte dersom de føler seg underlegne.

Nemesis-systemet er helt klart en av de mest interessante nyvinningene i Shadow of Mordor. Det høres veldig bra ut på papiret, og det fungerte ikke så halvgærent i demoen heller. Nemesis-systemet kan skille Shadow of Mordor. ut fra konkurrentene og det viser ambisjonsnivået til utviklerne. Tar man med i betraktningen at konkurrentene inkluderer storheter som The Witcher 3: Wild Hunt, Dark Souls II og Dragon Age: Inquisition trenger Monolith åpenbart et ess i ermet på vei opp motbakken.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid ettersom kampene virket ganske monotone og enkle. All den flyvende gørra og hodene virket også overdrevent på en klønete måte. De Plater la riktig nok vekt på at de jobber med balanseringen, men det skal sies at de ikke har så mye tid på seg. Middle-Earth: Shadow of Mordor skal etter planen slippes senere i år, og vi ville ikke blitt overrasket om lanseringen sammenfalt med premieren på den tredje og siste Hobbiten-filmen. Jeg er ikke helt overbevist, men det finnes potensial her. Definitivt. Fansen fortjener et godt Tolkien-inspirert spill, og jeg håper at Monolith er i stand til å levere nettopp det.