Midnight Club II (Xbox)

Er det bare jeg som syns det er spekulativt at Rockstar har en finger med i det meste som er ulovlig? Max Payne, State Of Emergency og selvfølgelig suksess-serien Groud Theft Auto, for å nevne noen. Midnight Club 2 er fortsatt på kant med loven, men denne gangen er det flere biler, høyere tempo og balltreet er lagt igjen i Vice City.

I de største byene rundt om i verden, møtes i all hemmelighet en undergrunnsgruppe kalt Midnight Club. De urbane gateracerne kjører for ære og stolthet, og du vil være med. Bilene er styla og tuna inn med kirurgisk presisjon, og det er opp til deg å vise at du duger. Du begynner med en veldig enkel bil i garasjen din, og ender opp med 32. Flesteparten er biler, men du får også lurt til deg 3-4 motorsykler. Det er doninger som du har vunnet for å ha kjørt fletta av alle som våger seg. I starten har du bare tilgang til Los Angeles. Vinner du alle løpene der, tar en av racerne deg med til Paris. Da må du vinne alle løpene der, for til slutt å ende opp i Tokyo. Hver by har sitt særpreg. Det strukturerte vegnettet i LA, de trange gatene i Paris, og de enorme neonskiltene og den østlige arkitekturen i Tokyo.

Handlingen er både ganske lineær og helt fri. Lineær i så måte at du må kjøre alle løpene for å få bedre biler og lukke opp andre byer. På en annen side er løpene fulle av checkpointer og du kan kjøre hvilken rute du vil, bare du er innom alle og kommer først i mål. Byene er spekket med snarveier og sidegater, og det er helt sikkert masse moro å finne utover de butikkene, kirkene, katakombene og t-banesystemene jeg kjørte gjennom. Det er få forhåndsdefinerte baner, bare deg, byen og masse checkpointer. Førstemann! I begynnelsen er det ikke spesielt vanskelig, men etter hvert måtte jeg prøve banene ganske mange ganger før jeg kom videre. Det er jo bra at det byr på utfordringer, men jeg må bare med hånden på hjertet si at dette var vanskelig. Det er selvfølgelig opp til den enkelte, og er du en hardbarka streetracer, skal ikke dette være så altfor vanskelig for deg.

Det som er gjort er at de har tatt alle bilspill på markedet fra 1990 og frem til i dag, samt lagt til elementer fra Taxi filmene og The Fast And The Furious, kokt det sammen til en grøt, og strødd sukker og kanel oppå. Eller, det er i hvert fall sånn det ser ut. Smørøyet er at du til slutt vinner noe som ligner farlig mye på Batmobilen. Den går fort! Du skal nok heller ikke utelukke at gutta har prøvd Burnout 2, for fartsfølelsen er ikke så langt unna. Det er noe av det beste ved spillet, kjøreopplevelsen og fartsfølelsen. Spesielt når du slipper løs en flaske med nitro i de trangeste gatene i Paris. Hold på hatten! Det som dessverre ser ut til å ha gått Rockstar hus forbi, er realismen. Du kan komme i 250 km/t og fronte med en buss, og det eneste som skjer er at du stopper.

Jeg kan bare innbille meg hvor heftig dette kan bli med Xbox live. Da tenker jeg spesielt på capture the flag- (CTF) og detonator (DN)-delene. CTF er vel kjent for de fleste, og DN er ikke så langt unna. Kjør å finn en bombe og bring den til et gitt mål. Høres ut som CTF? Her er forskjellen. Krasjer du i flaggbæreren i CTF, rapper du flagget. Krasjer du detonatorbæreren i DN sprenger han, men kommer han til mål, sprenger alle de andre. Kan bli veldig intenst.

Musikken i spillet er egentlig akkurat det du forventer. Tung, mørk "gangster-rap" og en del "syre-techno". Rappe-låtene gir spillet et litt "laidback" og "whatever" uttrykk, mens technoen er med på å bygge oppunder de hektiske løpene. Mellom hvert løp prater du litt med han eller hun du kjører mot, og jeg skulle veldig gjerne ønsket at den snakkingen var litt høyere. Det som skjer når du ikke får med deg alt som blir sagt er at du detter litt ut av handlingsforløpet, og du spiller et spill du ikke skjønner helt handlingen på. Det er vel det største minuset. Jeg datt ganske fort ut av handlingen.

Du kan se at det er Rockstar som står bak dette. De har brukt samme grafikkmotor som på Vice City, så det er nok flere med meg som vil dra kjensel på det. Ikke bare er grafikken fantastisk, men hele interface'et er mye av det samme. Det som skuffer litt, er et ganske keitete menysystem. Det er hele fremstår litt ustrukturert og rotere. Og det er synd at du enten må trekke for alt som kan likne på gardiner, eller spille etter solnedgang, fordi spillet er såpass mørkt.

Med Need For Speed: Hot Persuit 2, og hva EA og Black Box leverte da friskt i minnet, tror jeg nok personlig at NFS 6: Underground, som har fått release 28. november, blir noen hakk bedre. Project Gotham Racing 2 står jo også på trappene, sammen med The Fast And The Furious spillet. I tillegg har Midtown Madness 3 ganske nylig funnet veien til hyllene, så det ser ut som om dette blir en Xbox-høst det lukter svidd gummi av. Mye å glede seg til for bilentusiastene, og Midnight Club 2 er kult å kose seg med mens vi venter.