Hva gjør du når jorden er lava og horder av fiender angriper deg mens en enorm boss samtidig bombarderer de små plattformene du faktisk kan stå på? Svaret er: La en magiker skape helbredende soner mens den sterkeste krigeren løper rundt og tiltrekker fiendenes oppmerksomhet, samtidig med at de to andre spillerne står langt vekk og sender et regn av piler over bossen.
Hvis du elsker spill som Baldur's Gate: Dark Alliance, Victor Vran og selvfølgelig Diablo, vil du fort føle deg hjemme i Minecraft Dungeons. La deg ikke narre av den kvadratiske overflaten, fordi det er kun overflaten, og under gjemmer det seg et fullkomment og selvstendig spill som lar deg dra på eventyr med venner for å samle loot og beseire fiender sammen. Det er et narrativ som binder tingene sammen, og som forteller historien om den misforståtte Arch Illager, som har fått klørne i et mektig objekt som han nå benytter til onde gjerninger.
Historien fungerer dog ikke som mer enn en liten teipbit som holder pakken samlet og gir spillet mening, og det er kun få ganger i spillet hvor det du gjør faktisk har en tydelig innvirkning på historien. I stedet handler det ene og alene om å ha det gøy, og det kommer dere også til, spesielt om dere er flere om det. Minecraft Dungeons tilbyr co-op både lokalt på delt skjerm samt online, hvor det er lett å komme i gang.
Man velger hver sin karakter. Karakterene er designet som typiske fantasy-stereotyper og konstruert av Minecraft-blokker, hvor alle som har lyst også kan spille som Minecraft-hovedpersonen Steve. Verdenen som du får utforske består av de samme kjente blokkene, som gir spillet en særegen stil, hvor det primitive designet fra Minecraft møter høy oppløsning og flotte effekter. Det likner ikke noe jeg har sett før.
Det er både gode ting og dårlige ting, hvorav førstnevnte heldigvis dominerer. Jeg synes dog de ofte veldesignede verdenene kan mangle detaljer, og det resulterer i at tingene til tider smelter inn i bakgrunnen, ettersom alt er bygget opp av de samme byggeklossene. Mer kontrast ville ha vært optimalt disse stedene. Det autogenererte banedesignet gjorde at ting ikke alltid føltes helt gjennomtenkt, hvor eksempelvis noen områder ledet til absolutt ingenting.
For det meste er det dog fortsatt en lekkert designet verden, hvor hvert område har sitt eget tema. Det kan for eksempel være lava, grotter, sumper eller store gresskaråkere. Og som du sikkert har gjettet er de proppet med fiender, som i mange tilfeller vil være velkjente for de som har spilt Minecraft.
Det er en nytelse at stort sett alt har blitt trimmet og optimert så enhver kan starte og dra på eventyr etter å bare ha spilt det i et par minutter. Ta for eksempel ting som eliksirer, som gir deg liv. I stedet for å måtte samle på dem (ofte i forskjellige varianter) og kjøpe det maksimale antallet hver gang du besøker en landsby, så har du et ubegrenset antall eliksirer knyttet til en knapp. De har imidlertid en lang cooldown-periode, så hvis du drikker en, selv om du kun har tatt litt skade, og deretter møter en hel bataljon av fiender - så kan du ikke helbrede deg selv før den er klar igjen. Hvis du dør må vennene dine gjenopplive deg raskt. Ellers er moroa over.
Ikke en eneste gang i løpet av min tid med Minecraft Dungeons har jeg savnet å bruke tiden i kjedelige menyer med eliksirer og liknende, og resten går like så glatt. For eksempel kan du løpe raskt om nødvendig, men enda en gang med en cooldown tilknyttet. Våpnene og utstyret du finner kan med det samme byttes mot penger med et enkelt knappetrykk, og du får også all XP som du har brukt til å oppgradere utstyret tilbake om du selger det. Derfor er jeg aldri redd for å prøve nye ting, for hvis det ikke er noe for meg, er det ikke noe problem å prøve noe annet.
Alle karakterene har de samme funksjonene, og det er kun utstyret dere velger som skiller dere fra hverandre, og det er en god idé å prøve å koordinere dette. Du får bruk for en healer, og du får bruk for et par langdistansekjempere, og du kan også få et par triks oppi ermet ved å tilknytte artefakter. Heldigvis er det en sentral Hub mellom hver bane, hvor du har muligheten til å ordne alt utstyret ditt og optimere alt og kanskje prøve ut forskjellige gøyale kombinasjoner. Jeg hadde selv en armbrøst som kunne spre masser av piler rundt, hvor jeg så kunne tilføye ild for optimal ødeleggelse.
Innen hver bane blir du og laget ditt anbefalt en vanskelighetsgrad som matcher deres nivå. Men jeg synes at det da blir ganske lett. Å øke vanskelighetsgraden gjør spillet gøyere og belønner deg med bedre loot. Og når du har spilt gjennom hele eventyret er det flere overordnede vanskelighetsgrader å velge mellom. Minecraft Dungeons føles som et spill jeg vil spille gjennom minst to ganger, og sikkert flere ganger, hvis jeg finner et par venner som har lyst til å være med og ta utfordringen med de høyeste vanskelighetsgradene.
Jeg synes både det beste og det verste med Minecraft Dungeons kommer fra samme sak: nemlig det superoptimerte spillsystemet. Selv om jeg håper at spillutviklere i denne sjangeren lærer en del fra dette, så hadde jeg håpet på litt mer dybde. Kanskje er jeg bare gammel og konservativ, men det føles som om min personlige tilknytning til karakteren min går tapt når jeg kan gå fra å være en semi-udødelig healer, som holder mannskapet i live, til 30 sekunder senere å være en mektig kriger med en klassisk Minecraft-pickaxe når jeg finner nytt loot. Jeg mener spillet ville vært bedre om karakterene hadde forskjellige klasser og unike evner.
Men spillet er fortsatt en virkelig god overraskelse, og jeg håper ikke du lar deg narre av ordet "Minecraft" i tittelen. Dette er et eventyr som står på sine egne ben, og hvis du har lett etter et eventyr å spille sammen med venner, så kan jeg virkelig anbefale Minecraft Dungeons. Jeg tror ikke alle og enhver vil mene at det er noe mesterverk, men på en annen siden finner jeg det vanskelig å tro at ikke alle vil ha det gøy med spillet.