Monster Hunter har historisk vært en spillserie for spesielt interesserte og stort sett bundet til enkeltkonsoller. Monster Hunter World brakte serien frem på verdenskartet i 2018, men nå er den tilbake igjen på Nintendos konsoller. Monster Hunter Rise lanseres på Switch den 26. mars, og selv om det er litt rart at serien igjen blir "låst" til en enkeltkonsoll, tviler jeg ikke på at Nintendo har betalt godt. Samtidig må det nevnes at det også er planlagt en PC-utgave i starten av 2022. Rise viderefører mesteparten av elementene som ble introdusert i World, men bringer også noe nytt på banen.
Med Rise melder RE Engine sitt inntog i Monster Hunter-serien. Spillet ser veldig lekkert ut, selv på den mer begrensede maskinvaren til Switch. Det bruker noe kaldere farger enn World, men mer uttrykksfulle animasjoner. Spillet kjører stabilt i 720p og en bildefrekvens på 30 bilder i sekundet. Hyggelig nok endrer ikke dette seg nevneverdig når du tar konsollen ut av dockingen. Det vil nok glede Monster Hunter-fasen som sårt har savnet håndholdt monsterjakt, og grafikkjegerne kan trøste seg med at spillet vil se enda bedre ut når PC-utgaven ser dagens lys.
Rise legger heller ikke skjul på at det er mer erketypisk japansk enn serien har vært på en stund. Det være seg alt fra åpningslåten og musikken generelt, landsbyen du reiser ut fra, personer du møter, til bambusfylte skoger og snøkledde fjelltopper. Spillet starter naturligvis med at du genererer din egen karakter. Og heller ikke denne gang er det gjort i en fei... Karakteren din vil nå også legge ned noen flere gloser enn hva man kanskje er vant med en egenprodusert figur. Det er stort sett bare skriking i selve kampene mot monstrene, men det gjør den nå i hvert fall litt mer livlig enn enn figur som holder helt tyst. Rise prøver også å fortelle en historie, uten at den kan sies å være fryktelig spennende. Nå har aldri Monster Hunter vært en historietung spillserie og heller lagt hovedfokuset sitt på andre områder, og at Rise ikke ser ut til å endre nevneverdig på dette, gjør ingen verdens ting.
Palico-kompanjongen melder også sin tilbakekomst. Disse kattelignende skapningene opptrer som rene støttespillere i kamp, i tillegg til å samle på ressurser når du traver rundt i verden, så de er virkelig et gledelig gjensyn. De kan også tilpasses i omtrent like stor grad som din egen figur. Nytt er det at du nå også kan lage din egen Palamute. Disse skapningene minner om mynder og vil også bli med deg ut i jakten på monstre. I likhet med Palicoen støtter Palamuten deg i kamp, men deres hovedsakelige bruksområde er å operere som ridedyr. Et svært kjærkomment tilskudd som forenkler navigeringen i de relativt store områdene vesentlig.
Spillmessig er Rise som nevnt veldig likt World, så kommer du derfra bør det meste virke kjent. Er du ny er det derimot en del å sette seg inn i. Du plasseres i en base, denne gangen kjent som Kamura Village, hvor du gjør forberedelser, påtar deg oppdrag og tilpasser utstyr før du begir deg ut på et åpent, men begrenset område for å jakte på monstre. Også denne gangen har du 14 ulike våpentyper å velge mellom. De er relativt varierte og gjør kampene unike, men til syvende og sist faller det ned på hvordan du ønsker å skreddersy din spillestil. Om det er tunge våpen som påfører mer skade, lettere våpen som svinges raskere, eller våpen du kan bruke på avstand, bør det være nok å velge mellom for alle og enhver.
Rundt omkring på de eksterne områdene møter du et rimelig variert utvalg av monstre. Det er en god blanding av nykommere og travere fra World og andre tidligere spill, og hvert monster har sin helt egen væremåte og angrepsmønster. Dette må du ta hensyn til for i det hele tatt å ha sjanse til å felle udyrene og det er ikke nødvendigvis en kort prosess. Monster Hunter-spillene er definitiv en skikkelig tålmodighetsprøve og Rise skiller seg på ingen måte ut. Heldigvis får du litt støtte av kompanjongene dine, kanskje særlig Palicoen, som du kan tilpasse til å være den som soper opp skade, eller helbreder deg om det er du som skulle ende opp med juling.
Som vanlig kan du velge å felle et monster, eller ta det til fange. Forskjellen er stort sett hvilke materialer du kan plukke opp. Materialene tas med tilbake til Kamura og brukes til å designe nytt utstyr og oppgradering av våpen. Denne relativt simple formelen er det Monster Hunter går ut på, men det er overraskende hvor lenge det faktisk er morsomt. Å få tak i det rustningssettet du går og sikler etter tar tid, og det er sjelden nok å felle et monster én gang. Gjenspillbarheten er enkelt og greit veldig høy.
Rise introduserer også bruk av "wirebugs". Dette verktøyet gjør deg til en light-utgave av Spider-Man og lar deg slynge deg gjennom luften, løpe på vegger og skyte deg selv i alle mulige retninger. I tillegg til økt mobilitet gir disse hendige insektene kampene en helt ny dimensjon. Å velge det tyngste våpenet du finner, for så å seile ned på fienden ovenfra er litt av et syn, og selv om det tar litt tid å venne seg til denne spillestilen, er det absolutt verdt det når ting begynner å flyte.
Og skulle ikke dette være nok, har wirebugs enda et nytteområde. Det har seg nemlig slik at ikke alle monstre er like glade i hverandre, og tidvis vil flere av dem gyve løs på hverandre. I slike situasjoner kan du sette på kaffen, lene deg tilbake og vente på at skapningene skal slite hverandre ut, men hva er moroa med det? Med wirebugs har du nemlig muligheten til å sette deg på et av monstrene og bruke det til din fordel. Du får opp flere alternativer som gjør at monstret du sitter på kan angripe med ulik styrke, og dermed får du plutselig enda et våpen i møte med en tilsynelatende formidabel fiende.
Muligheten til å spille med andre har også blitt en ganske essensiell del av Monster Hunter. Nå var det naturligvis ikke mulig å gjøre dette i den tidlige utgaven av spillet jeg har hatt tilgang på, men erfaringen fra World tilsier at dette er noe som hever spillets underholdningsverdi betraktelig. Etter å ha kikket litt på demoen, samt undersøkt diverse artikler, ser det ut til at man kobler seg til på nokså lik måte som i World. Du søker etter en lobby med personer som er på samme oppdrag som deg, for deretter å hoppe rett inn. Det er en maksgrense på 4 personer i gruppe samtidig og du må ha Nintendo Switch Online-medlemskap for å koble deg på. I Rise kan du også sette opp en Hunter Connect, som er spesifikke betingelser du legger til for å finne andre spillere. Dette kan være alt fra hvilken "hunter rank" du er, til hvilket språk du snakker. Dette er selvfølgelig vel og bra, men om demoen skal være en målestokk, virker det fortsatt kronglete å finne andre spillere, i tillegg til at ytelsen faller så fort du drar med deg andre spillere ut på jakt. Om dette forbedres når spillet slippes for allmennheten gjenstår å se, men det er mildt sagt ønskelig.
Det aller meste av Rise sine nyvinninger er med andre ord godt og nyttig innhold. Det må derimot sies at noe av det heller mer motsatt vei. Innimellom vil nemlig monstrene bestemme seg for at nok er nok, og gå til angrep på Kamura Village. De gangene dette skjer, må du selvfølgelig forsvare seg. Denne modusen kalles Rampage og er i bunn og grunn en god gammeldags "tower defence". Du plasserer ut kanoner, harpuner, feller og annet, i håp om at det skal demme opp for monsterinvasjonen. Selv har jeg aldri vært noen særlig fan av slike moduser, og Rampage oppleves egentlig bare som et unødvendig avbrekk fra en ellers fornøyelig monsterjakt. I det minste gir det enkel tilgang på materialer og muligheten til å knytte egne "Rampage-skills" til våpenet ditt, selv om disse på ingen måte er noen "gamechanger".
Når alt kommer til stykket er kanskje ikke Monster Hunter Rise like revolusjonerende som World var. I stedet bygger det videre på alt World introduserte og finpusser derfor en tilsynelatende enkel, men svært velfungerende formel. Å jakte på monstre er givende forbløffende lenge og Palamute og wirebugs bringer frem en ny og forbedret måte å spille på. Monster Hunter har etter hvert blitt en spillserie som ikke lenger er forbeholdt et begrenset publikum, og med Rise tar den ytterligere steg i riktig retning.